Pressemelding

09. oktober 1996

Miljøvernministeren ønsker bedre styring av kjøpesenteretableringene

Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen mener det nå er på tide med en sterkere samfunnsmessig planlegging og styring av kjøpesentra og andre større publikumsrettede virksomheter. Han sender i dag ut et brev der han oppfordrer kommuner og fylker til aktivt å bruke plan- og bygningslovens muligheter for å oppnå en bedre lokalisering av denne type etableringer.

Miljøvernministeren minner i brevet om at kommunene og fylkene skal rette seg etter de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging, som Regjeringen vedtok i 1993. Det heter her bl.a. at regionale publikumsrettete offentlige eller private servicetilbud, som f.eks. kjøpesentra, skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter.

I brevet blir fylkeskommunene oppfordret til å utarbeide regionale planer for utbyggingsmønsteret med bl.a. fastlegging av senter- og servicestruktur. Kommunene blir oppfordret til å legge til rette for videreutvikling av service- og næringsvirksomhet i eksisterende sentra og tettsteder.

Miljøvernministeren er bekymret for at framveksten av de større kjøpesentrene langs innfartsveiene til våre byer og tettsteder, vil svekke handel og annen aktivitet i eksisterende sentra og lokalsamfunn. Redusert lokalt servicetilbud fører til økt avhengighet av privatbil. Forholdene for dem som ikke disponerer bil, vil bli vanskeligere. Utbyggingen av kjøpesentrene har også betydning for transportomfang og miljø, utformingen av de fysiske omgivelsene og den samlede ressursbruken.

Det er vanskelig å styre kjøpesenteretableringene. Kommunene som har myndighet til å gjøre lokaliseringsvedtak, konkurrerer seg imellom om å få etablert kjøpesentra for å unngå handelslekkasje og tap av arbeidsplasser. Det er derfor behov for en mer samordnet lokaliseringspolitikk på tvers av kommunegrensene.

Miljøvernminsteren ber i brevet de regionale myndigheter om nøye å vurdere hvorvidt kommunale planer om etablering og utvidelse av kjøpesentre samsvarer med de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Han varsler at Miljøverndepartementet aktivt vil følge opp de rikspolitiske retningslinjene ved innsigelsessaker som kommer til sentral behandling og avgjørelse.

BAKGRUNN

KJØPESENTRA OG SENTRUMSUTVIKLING

Utviklingstrekk

Vi hadde i Norge en eksplosiv vekst i antall kjøpesenter i siste del av 80-årene. En forholdsvis høy andel av kjøpesenteretableringene skjedde utenfor byene og tettstedene. Handlemønsteret og bystrukturen ble på denne tiden betydelig forandret, og mer enn 1/3 av varehandelsomsetningen skjer i kjøpesentre. Det planlegges nå betydelige utvidelser og nyetableringer langs hovedvegene i en rekke norske byer.

• De store eksterne kjøpesentrene svekker handelstilbudet i mange by- og bydelssentra og lokalsentra. Midtbyen i Trondheim fikk sin omsetningsandel redusert med 15 % etter at City Syd åpnet. Sørlandsparken vil fullt utbygd (60.000 m2) ha 30 % av detaljhandelsmarkedet i Kristiansandregionen, i hovedsak tatt fra Kvadraturen og mindre lokalsentra. I Oslo sentrum står over 500 butikklokaler tomme.
• Svekket handelstilbud svekker grunnlaget også for andre tjenester og aktiviteter i eksisterende sentra. F.eks. flyttes postkontorene og bankfilialene ut av lokalsentrene og inn i kjøpesentrene.
• En økende andel av befolkningen blir avhengig av privatbil for å gjøre innkjøp. City syd i Trondheim har 97 % bilkunder, Liertoppen 94 %. De som ikke disponerer bil (gamle, barn og ungdom, lavinntektsgrupper), kan få dårligere tilbud.
• Eksterne kjøpesentre medfører større transportbehov og bilbruk enn mer sentralt beliggende forretninger, noe som også gir økt energiforbruk og forurensning. Gjennomsnittlig reiselengde pr innkjøpstur er større for dem som handler på eksterne kjøpesentre enn dem som handler andre steder, mens antall innkjøpsturer ikke ser ut til å være forskjellig (NIBR-undersøkelse).
• Det er betydelig overkapasitet i handelsnæringen. Det er ressursmessig uheldig at realkapitalen (bygninger og arealer) i bysentrene ikke utnyttes effektivt mens nye investeringer og arealforbruk til veger, parkeringsplasser og bygninger utenfor byene er betydelig.

Vi må legge til rette for handel i sentrum

• Bysentrene inneholder store kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier som må utvikles og utnyttes - ikke svekkes - slik vi nå ser tendenser til. Det må være et mål å styrke sentrum som møtested for handel, næringsliv og kultur.
• Handelen er viktig for byen og bylivet, spesielt for sentrum. Vi må derfor legge til rette for handel i sentrum og samtidig være mer kritisk til bygging av store kjøpesentre utenfor byene.
• Det er fortsatt gode muligheter for å bremse/snu utviklingen. 38 % av reisene til dagligvarekjøp i 1992 foregikk uten bil, men bilandelen er økende. 80 % av innkjøpsreisene var kortere enn 5 km.
• Sentrum kan lett nås på miljøvennlig måte, dvs med kollektive transportmidler, sykkel og til fots. Bysentra i Europa, f.eks. i Zürich og Freiburg, som begge klarer seg godt i konkurransen om kunder og handelsomsetning, har hhv 5 og 14% bilkunder.
• Forbedring av miljøet ved reduksjon av biltrafikken i sentrum gir som hovedregel økt handel. Flere eksempler fra europeiske og amerikanske byer viser at innføring av gågater gir økt omsetning. I 30 mellomstore tyske byer fant en i 80-årene at desto mindre andelen av bilreiser til sentrum var, desto gunstigere var utviklingen for sentrumshandelen. Omfanget av bilfrie soner øker generelt i andre europeiske land. I takt med dette, finner vi også at flere mennesker bosetter seg i disse områdene.
• Handelsnæringen i byene må organisere seg bedre for å ta opp konkurransen med kjøpesentrene. De handlende må samarbeide om åpningstider, vakthold, renhold m.v. for å gjøre tilbudet like attraktivt og publikumsvennlig som i kjøpesentrene. Byer som har klart å organisere seg, klarer seg bedre i konkurransen enn andre byer.
• Kommunene må legge forholdene positivt til rette for sentrumsutvikling, i et samarbeid med grunneiere, handelstand og andre offentlige myndigheter, bl.a. samferdselsmyndighetene.