Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Åpning av anleggene på Langøya

20. oktober 1995

Jeg vil først takke for invitasjonen til å delta ved åpningen av de nye anleggene på Langøya.

Den industrialiserte verden er kjennetegnet av en bruk- og kast mentalitet. Dette resulterer i et enormt avfallsproblem som vi ennå ikke kjenner de fulle konsekvensene av. Og avfallsmengdene våre vitner om en sløsing med ressursene på jorda. En slik mentalitet gjør det umulig å oppnå målene våre om redusert forurensning, forsvarlig ressursbruk og en mer rettferdig fordeling i verden.

Noe av avfallet som oppstår har en sammensetning som gjør at det kan forårsake store skader på miljøet. Det er viktig å prøve å snu utviklingen slik at innholdet av skadelige stoffer i avfallet reduseres. Men dette er en møysommelig prosess, og helt frie for avfall som inneholder skadelige stoffer vil vi nok aldri bli.

Det er derfor av sentral betydning for miljøvernmyndighetene å få til en varig, sikker og tilstrekkelig fleksibel løsning for dagens og fremtidens behov for behandling av spesialavfall. Vi har kommet et godt stykke på vei, men vi har fremdeles et lite stykke igjen for å nå den overordna nasjonale målsettinga om at vi innen år 2000 skal samle inn praktisk talt alt miljøfarlig avfall som genereres i Norge, og at alt det avfallet som ikke kan gjenvinnes skal gå til behandling i godkjente norske deponerings- og destruksjonsanlegg.

Det er NOAH som har fått ansvaret for at det bygges ut nødvendig behandlingstilbud for alle typer spesialavfall som oppstår i Norge. I den senere tid er det særlig behandlingskapasiteten for det organiske spesialavfallet som har vært i fokus. Valget mellom å bygge et eget destruksjonsanlegg på Herøya, eller oppgradering og økt utnyttelse av Norcems sementovner i Brevik og eventuelt i Kjøpsvik vil i løpet av kort tid bli tatt av styret i NOAH.

Behandling av det uorganiske spesialavfallet er langt på vei sikret gjennom NOAHs overtagelse av dette deponiet på Langøya. Med anleggene som åpnes her i dag er Langøya i ferd med å bli et høyverdig behandlingsanlegg for uorganisk spesialavfall.

Som vi alle kjenner til har det til tider stormet kraftig rundt spesialavfallsdeponiet her på Langøya, ikke minst da jeg var her sist i april 1993, dagen etter uhellet med gassutslippet fra Langøya. Lokalbefolkning, naturvernorganisasjoner, politikere og media har vært opptatt av hva som skjer på denne naturperlen som Langøya faktisk er. Det er derfor svært viktig å sørge for at driften av Langøya skjer i forsvarlige og kontrollerte former slik at man skaper tillit til at deponiet ikke forurenser sjøen eller lufta og at anlegget ikke er farlig for mennesker eller dyr. Det er med glede jeg ser at disse nye anleggene som åpnes her i dag vil bidra til en bedre og sikrere håndtering av avfall. I denne sammenheng er det ikke minst positivt at det under etableringen av anleggene er lagt betydelig vekt på å sikre et godt og sikkert arbeidsmiljø på anlegget.

Jeg skulle gjerne ha sett at vi ikke hadde hatt det avfallet som deponeres på Langøya. Men selv om avfallsminimering er et sentralt punkt i myndighetenes avfallspolitikk, er det lite realistisk å tro at vi skal klare å få helt stopp på genereringen av spesialavfall. Og når vi først har slikt avfall, må vi ta oss av det - ett eller annet sted. Og Langøya er et sted som er godt egnet for deponering av spesialavfall. Det er derfor viktig å få folk til å forstå at Langøya ikke først og fremst er et miljøproblem, men at den løser et miljøproblem. Et godt eksempel på at Langøya løser miljøproblemer er syra fra Kronos Titan, som var den første som ble deponert på Langøya, og som tidligere gikk rett i Glomma. For mange andre industribedrifter er alternativet til deponering på Langøya i mange tilfelle å deponere avfallet i anlegg med miljømessig langt dårligere standard.

Lykke til med den videre driften.