Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen:

Åpningsinnlegg på Nordisk konferanse om allemannsretten

Holmenkollen Park Hotell Rica, Oslo, 13. februar 1995

Vi er nettopp gått inn i det europeiske naturvernåret 1995, og det er 25 år siden sist et år ble brukt til å markere denne saken. Den gangen sto det klassiske naturvernet og et bedre livsgrunnlag i fokus, og alle aktivitetene gjennom året bidro til å styrke arbeidet med miljøvernspørsmålet - både nasjonalt og internasjonalt. Vi fikk FN's første store verdenskonferanse for miljø i Stockholm i 1972, og her i Norge - opprettelsen av Miljøverndepartementet samme år.

Nå skal det tas nye løft. Over 90 % av Europas naturområder ligger utenfor vernede områder, og det er her vi finner det største biologiske mangfoldet og de mest brukte rekreasjonsområdene. Samtidig er det disse områdene som er mest utsatt når naturressurser tas ut eller det settes i gang ny økonomisk virksomhet. Årets kampanje har satt nettopp slike områder øverst på tema-lista. Med det understrekes et veldig viktig poeng: Evnen til å forvalte de ikke vernede naturområdene er avgjørende for om vi skal nå målet om en bærekraftig utvikling.

I den norske kampanjen er bevaring av biologisk mangfold og styrking av allemannsretten hovedtema. Av våre omlag 35.000 arter er rundt 2000 truet. Selv om Norge er et land rikt på natur, er det bare 22% av landområdene som ligger mer enn fem km fra tekniske anlegg og utbygginger - ja, her i Sør Norge er det faktisk ikke mer enn 8 %. Økende turisme, et marked som blir stadig mer betalingsvillig når det gjelder rettigheter til jakt og fiske, og presset i retning av organiserte tilbud med bruk av motoriserte kjøretøy har i de siste årene bidratt til en kommersialisering av friluftsgodene som på sikt kan undergrave allemannsretten. Denne utfordringen må vi ta fatt i.

I Norge vil vi bruke naturvernåret til å rette oppmerksomheten mot de verdier mangfoldet i naturen og allemannsretten representerer. Oppmerksomheten kommer ikke av seg selv, men forutsetter en folkelig mobilisering og ansvarliggjøring for disse uerstattelige verdiene.

Dette stiller også store krav til myndighetene både innenfor miljøvern og på andre sektorer. Fra vår side i Miljøverndepartementet legger vi stor vekt på samarbeidet med andre departementet om utarbeidelse og iverksetting av nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. For øvrig er arbeid med å sikre biologisk mangfold i nordområdene høyt prioritert, likeledes arbeid med utvidet barskogvern, opprettelse av nasjonalparker og skjærgårdsparker, samt bevaring av landets viktigste kulturlandskaper.

En god område- og artsforvaltning er en absolutt nødvendighet for å sikre grunnlaget for utøvelsen av allemannsretten. I Norge er allemannsretten nedfelt i lov, friluftsloven av 1957, og denne loven utgjør selve fundamentet for vår norske friluftslivstradisjon. Departementet har nylig sendt på høring en forslag til endring av friluftsloven. Det er på høy tid at denne utmerkede loven får sin formålsparagraf, og i forslaget fra departementet heter det:

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helse- og trivseskapende naturvennlig fritidsaktivitet bevares.

Vi ønsker også å utvide muligheten til å verne områder til friluftsformål, og vi foreslår en hjemmel for å kunne regulere parkering med bobiler/campingvogner langs veg. Hensyn til naturen blir foreslått tatt inn i bestemmelsene om ferdselskultur. De fleste endringene er likevel knyttet til friluftslivsforvaltningens organer og funksjoner, og intensjonen er fremfor alt å få plassert ansvar og klargjort kommunenes oppgaver i forhold til loven.

Selv om allemannsretten ikke omfatter rettigheter til jakt og fiske, er det en viktig målsetting for friluftslivspolitikken å bidra til at folk flest skal kunne få anledning til å utøve disse aktivitetene. Derfor skal vi bruke dette året til å kartlegge behov og finne fram til aktuelle tiltak. Vi ser klart de utfordringene som ligger i å få til en god balanse mellom målsettingen om friluftsliv for alle og målsettinger om ny næringsutvikling i distriktene.

Jeg er svært glad for at dette seminaret om allemannsretten med nordisk og europeisk ramme kommer så tidlig i naturvernåret. Dette er en utmerket anledning til å løfte fram og få belyst i offentlig debatt hvilke verdier som ligger i allemannsretten, hvilke prinsipper den hviler på og forutsetningene for å holde den ved like i dagens samfunn. Og det skal ikke bli siste anledningen. Også årets landskonferanse om friluftsliv som arrangeres i Bergen i begynnelsen av mai har allemannsretten som et av sine hovedtema.

Allemannsretten er en del av vår norske - og delvis felles nordiske - kulturarv. Det er slik med kulturarven at det sjelden er nok bare å snakke om den, den må læres gjennom bruk for å holdes i hevd. Det betyr bl.a. at en av hovedutfordringene består i å sørge for at dagens barn og unge blir i stand til å formidle til sine barn den kunnskap og den ferdselskultur som allemannsretten er tuftet på. Det betyr i klartekst at unger både i bygd og by må ha forbilder og de må ha steder der de både på egen hånd og sammen med voksne kan skaffe seg erfaringene og lære seg "reglene". Organisasjonene her i Norge, både på naturvern og på friluftslivssida, har tatt denne ballen i i naturvernåret. Mobilisering for bevaring av natur der folk bor og opplegg for å friste både barn og voksne til å være ute og lære om naturen er forskjellige, men like nødvendige strategier for å vekke oppmerksomheten og interessen lokalt både blant politikere og folk flest. Og i et slikt perspektiv er det ingen motstrid mellom det å skape forståelse for biologisk mangfold og det å styrke allemannsretten - snarere tvert i mot.

I det økofilosofiske miljøet her i landet snakkes det gjerne om "et rikt liv med enkle midler". Friluftsliv i pakt med naturen er et eksempel på dette. Jeg har tro på at innsats for å styrke allemannsretten samtidig kan være en av vegene å gå for å gi folk både muligheter og lyst til å velge en livsstil og et forbruksmønster som også er bærekraftig.

Med dette ønsker jeg dere lykke til med konferansen.

---

Lagt inn 10 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen