Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Åpning av voc-gjenvinningsanlegg på stureterminalen

21. august 1996

Gjenvinningsanlegget for flyktige organiske forbindelser - VOC - her på Sture representerer et viktig steg fremover i arbeidet med å få kontroll med de norske utslippene av VOC. Utslippene fra denne terminalen alene har vært anslått å bidra med i størrelsesorden 10 prosent av de totale norske VOC-utslippene. Den norske petroleumsvirksomheten i sin helhet står for anslagsvis halvparten av de totale norske VOC-utslippene. Effektive tiltak innenfor petroleumssektoren er avgjørende for at vi skal oppnå de utslippsreduksjoner vi har forpliktet oss til internasjonalt, og satsningen her på Sture peker i riktig retning.

Jeg vil gjerne si litt om hvorfor myndighetene har forpliktet seg til å få ned VOC-utslippene. Forhøyede bakgrunnsnivåer og episoder med meget høye konsentrasjoner av bakkenært ozon er et helse- og miljøproblem som får stadig større oppmerksomhet i Europa. Bakkenært ozon dannes av nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC) ved sollys. På sommerstid opplever mange europeiske land dager og perioder hvor luftkvaliteten er så dårlig at den er helsefarlig. EU har innført systemer for overvåkning og varsling til befolkningen om slike episoder. Men selv om det enkelte lands myndigheter kan forsøke å sette inn ekstraordinære tiltak når en ekstremsituasjon har inntruffet, f.eks. farts- og trafikkbegrensninger, har dette relativt liten virkning på problemet. Det eneste som virkelig vil avhjelpe problemene med bakkenært ozon er reduksjon av de totale europeiske utslippene av NOx og VOC på permanent basis.

VOC-protokollen som ble undertegnet i 1991 er et første skritt for å redusere miljøskadelige og helsefarlige episoder med meget høye konsentrasjoner av bakkenært ozon. Gjennom denne avtalen påtar 22 europeiske land (samt USA og Canada) seg utslippsbegrensninger for VOC. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene fra fastlands-Norge og økonomisk sone sør for 62. breddegrad med 30 prosent innen 1999 i forhold til utslippsnivået i 1989. Dette er en meget krevende målsetting i en periode hvor oljeutvinningen har økt i omfang og VOC-utslippene med den. Vi er med andre ord i en velkjent situasjon hvor det handler om å bryte sammenhengen mellom en økonomisk aktivitet og forurensningene som følger av den.

Ved siden av petroleumsvirksomheten er, for Norges del, veitrafikk og løsemidler de viktigste kildene til VOC-utslipp. SFT har under utredning tiltak for å overholde den norske reduksjonsforpliktelsen. Her vurderes tiltak fra alle utslippskilder, blant annet ut fra hvor kostnadseffektivt de kan bidra til at forpliktelsen nås. Selv om jeg ikke skal forskuttere konklusjonene i denne utredningen som ennå ikke er ferdigstilt, synes det likevel klart at tiltak innenfor petroleumssektoren vil være helt sentrale for en effektiv oppnåelse av våre forpliktelser.

Stureterminalen vil med dette gjenvinningsanlegget kunne gi et betydelig bidrag til vår måloppnåelse. Såvidt jeg forstår er dette det første fullskala anlegg i sitt slag og vil kunne danne grunnlag for tilsvarende anlegg på andre terminaler og raffinerier. At eierne på Sture er gått sammen om dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan oljeindustrien kan satse med hensyn til miljøtiltak. Blant andre aktuelle satsninger vil jeg fremheve Statoil som driver et særdeles viktig prosjekt for å utvikle teknologi for gjenvinning av VOC ved lasting av råolje fra bøye. Vi håper selvfølgelig at dette prosjektet kan gi opphav til løsninger som vil reduserer VOC-utslippene fra bøyelasting betydelig. Min utfordring og forventning er at industrien gir dette prosjektet topp prioritet.

I tillegg til utslippene av VOC fra næringen deres vil jeg også benytte anledningen til å peke på noen andre viktige "luftige" utfordringer som dere har å slite med, nemlig CO2 og NOx. I Norge er utslippene også av disse gassene fra petroleumsvirksomheten betydelige.

På den internasjonale arenaen pågår det en hektisk aktivitet med sikte å etablere nye og skjerpede forpliktelser for det enkelte land om reduserte utslipp av både klimagasser (herunder CO2) og NOx. Det er i dag ikke mulig å forutsi utfallet av dette arbeidet hverken i klima- eller NOx-forhandlingene. Men vi må forvente at nye avtaler om CO2 og NOx også vil ha konsekvenser for utslippene fra petroleumssektoren i Norge. Det vil være nødvendig med utslipps-reduserende tiltak utover de tiltak som i dag er innført eller besluttet innført. Både i deres sektor og hos andre vil det nok bli nødvendig å innføre tiltak som i dag ikke er "kostnadseffektive nok."

Etter min mening bør derfor norsk petroleumsnæring allerede nå aktivt forholde seg til Norges kommende internasjonale forpliktelser og de konsekvensene dette vil kunne få for myndighetenes virkemiddelbruk med en konstruktiv "føre var"-holdning. Noen stikkord og forslag i denne sammenheng kan være:

• Utvid samarbeidet på tvers av selskaper og lisenser om både utvikling av tiltak, implementering og ikke minst finansisering av tiltak. Her vil bl.a. MILJØSOK, men også OLF kunne spille viktige roller.
• Vær modige ved valg av teknologiske løsninger. Et eksempel kan være nye gassturbinløsninger som gir lavere utslipp av CO2 og NOx. Myndighetene har brukt og satt av betydelige midler til et par slike prosjekter. Overbevis de som sitter på pengesekken også hos dere om at det på sikt er lønnsomt både å støtte utvikling av og planlegge for raskest mulig innføring av lovende ny teknologi.

Et annet teknologi-eksempel med viktig symboleffekt er oppsamling av olje fra brønntesting. Med bidrag fra SFT ble det for noen år siden bygget et norsk skip som muliggjør oppsamling av olje fra brønntesting, som alternativ til å brenne opp oljen på plattformen uten at energien nyttiggjøres. Etter hva jeg kjenner til er det kun et fåtall av oljeselskapene som foreløpig har valgt å bruke dette skipet. Der skipet er brukt meldes det imidlertid om gode erfaringer. Såvidt jeg forstår er det først og fremst økonomiske vurderinger i selskapene som gjør at skipet ikke blir brukt. Fra myndighetenes side er det foreløpig ikke valgt å legge CO2-avgift på brenning av olje fra brønntesting. Det er foreløpig heller ikke valgt å ta i bruk andre virkemidler for å redusere omfanget av slik avbrenning. Jeg håper nå at oljeselskapene enkeltvis eller i fellesfora som MILJØSOK kommer fram til ordninger som fører til økt oppsamling av olje fra brønntesting enten med det nevnte skipet eller på andre måter.

Det er fra enkelte hold reist spørsmål ved CO2-avgiften. La meg presisere at den står fast. Se på den som en fast rammebetingelse som fortsatt vil være vårt hovedvirkemiddel overfor utslipp av CO2 .

Lav-NOx-brennere er et sentralt virkemiddel for å redusere utslippene av NOx på sokkelen og i Norge. Jeg er opptatt at vi nå ser mest mulig av denne teknologien på plass. Den er i ferd med å bli installert på nye anlegg. Studier fra industrien viser imidlertid at lav-NOx-brennere også kan installeres kostnadseffektivt på deler av eksistrende anlegg.

I forhold til tidligere er det i dag mer samarbeid mellom miljøvernmyndigheter og industri. Denne utviklingen tror jeg vil forsterkes fremover. MILJØSOK er et aktuelt eksempel på dette. I dette forumet sitter myndigheter og selskaper sammen og diskuterer miljøspørsmål. Hvordan er situasjonen, hvilke tiltak er ønskelige, hvilke er mulige å gjennomføre? Oppfordringen til Hydro og andre aktører er klar: vær aktive i dette arbeidet.

Når jeg er inne på samarbeid vil jeg fremheve det faktisk enestående samarbeidet mellom myndigheter og selskaper innen oljevernberedskap i Hordaland. Norsk Hydro Stureterminalen er en hovedaktør i dette som kalles "Samordningsplanen ved store oljevernaksjoner". Her har Hydro og Statoil inngått et nært og forpliktende samarbeid med staten ved SFT og den kommunale beredskapen i området om beredskap og aksjon.

Vi er i dag vitne til at petroleumsvirksomheten utvider seg mot mer miljøfølsomme områder. Jeg tenker f.eks. på de nylig åpnede områdene utenfor Nordland og høstens konsesjonsrunde i Barentshavet Syd. Dette betyr at det er viktigere enn noensinne tidligere at selskapene legger stor vekt på miljøhensyn ved planlegging og utøvelse av virksomhet. Lista må altså legges høyere når det gjelder hvilke typer og mengder av utslipp som er akseptable. Etter det jeg er kjent med, er det i dag ett selskap som har 0-utslipp til vann som en av sine overordnede målsettinger. Jeg vil oppfordre Norsk Hydro, som en vesentlig aktør i denne næringen, å være i front ved aktiviteter i miljøfølsomme områder. Når det gjelder utslipp til vann er en hovedproblemstilling å videreutvikle teknologien for å finne gode alternative disponeringløsninger til utslipp til vann for boreavfall og produsert vann. Dere må uansett regne med at miljøvernmyndighetene vil stille strengere krav til selskapene ved aktiviteter i miljøfølsomme områder.

Når jeg nå har listet opp en rekke områder hvor jeg vil at oljeindustrien skal ta ansvar og drive fram nye løsninger, er det flott å kunne vende tilbake til jobben som er gjort her på Stureterminalen, gratulere Hydro med innsatsen og erklære det nye VOC-gjenvinninganlegget for åpnet.