Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

"ØVELSE SPRINGEREN"

Innlegg 4.9.96

Jeg vil først takke for å bli invitert til å delta på oljevernøvelsen "Springeren" og dernest spesielt ønske våre svenske naboer og gode samarbeidspartnere innen oljevernet hjertlig velkommen.

Hovedformålet med denne øvelsen er å trene og drille de ulike beredskapsenheter som "risikerer" å aksjonere i tilfelle et større oljeutslipp fra skip i indre Oslofjord. I hovedtrekk består disse av det statlige oljevernet i Norge, den kommunale beredskapen i indre Oslofjord og eventuelt med assistanse fra naboland, i første rekke Sverige. Det er derfor naturlig i dette innlegget å si noe om disse de tre samarbeidspartnerne og hvilken rolle de har for oljevernberedskapen.

Jeg kommer til å si mest om Forsvaret. Ikke fordi andre deltakere er mindre betydningsfulle, men fordi bistand fra Forsvaret er av ny dato.

For meg er det spesielt å være tilstede ved denne oljevernøvelsen. Spesielt fordi tanker og ideer om fremtidens oljevern som jeg ga uttrykk for på begynnelsen av 1990-tallet i dag faktisk vil bli virkeliggjort her nærmest like utenfor kontordøra mi i Miljøverndepartementet. Det jeg sikter til er personell, fartøy og lenser som Forsvaret disponerer eller opererer og som er viet oljevernet. Vi vil altså være vitne til at Forsvaret, som utvilsomt er det viktigste bidraget for styrking av den statlige oljevernberedskapen i Norge de senere år, sammen med bl.a. SFT, Oslo Havnevesen og Oslo Brannvesen i fellesskap øver på å bekjempe et oljeutslipp her i Oslo indre havn.

Jeg føler behov for å si noe om bakgrunnen for at Forsvaret i dag er en støttepillar i oljevernet. Det var høsten 1991 at jeg, sammen med daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst, tok initiativet til å få en grundig gjennomgang av mulighetene for Forsvaret å bidra til å styrke oljevernberedskapen. En arbeidsgruppe med representanter fra forsvars- og miljøvernmyndighetene, ledet av mannen ved min side her Håvard Holm nå direktør i SFT, ble like etter nedsatt for å vurdere dette nærmere. De la frem en rekke konkrete anbefalinger om mulig samarbeid innen oljevernet.

Anbefalingene ble absolutt ikke lagt i noen skuff, men ble lagt øverst og fremst på pulten. En rekke av disse anbefalingene er faktisk realisert eller er under realisering. Mange kystvaktfartøy har fått oljevernutstyr permanent ombord og skipsbefal blir trenet til å lede oljevernoperasjoner på sjøen. Dette samarbeidet er nedfelt i en egen samarbeidsavtale mellom SFT og Forsvaret som trådte i kraft på vårparten i år. Hovedtrekkene i denne utviklingen av oljevernet er for øvrig nedfelt i St. meld. nr. 25 fra 1993/94 Om norsk oljevern.

Gjennom dette arbeidet fikk også miljøvernmyndighetene øynene opp for de muligheter som generelt ligger i å nyttiggjøre seg av tilgjengelige og felles offentlige ressurser til bruk i oljevernet. Miljøvernmyndighetene har på 90- tallet således også inngått samarbeidsavtaler med bl.a. Direktoratet for Sivil beredskap og Arbeidsmarkedsetaten til innsats i oljevernet. Mens samarbeidet med Forsvaret så langt knytter seg til tiltak på sjøen, vil de to andre instansene assistere ved opprenskning på land.

Holm-utvalgets arbeid dannet også et hovedgrunnlag for etableringen av det såkalte "Kystforvaltningsutvalget" som vurderte mulighetene for økt samarbeid om viktige oppgaver mellom ulike myndigheter langs kysten. Som dere kanskje kjenner til vil et "stående indre kystoppsyn" i løpet av året være fullt operativt og på døgnkontinuerlig vakt langs hele norskekysten for oppsyn, kontroll og aksjon. Tilstedeværelsen av et kystoppsyn betyr selvsagt også at det blir lettere å ha oversikt over bl.a. skipstrafikken. Betydningen for SFT og oljevernberedskapen over å raskt få varsel og kunne gripe inn ved mulige og faktiske oljeutslipp er åpenbar.

Nå er det en stund siden siste større oljeutslipp langs norskekysten. Det siste var i 1992 da "Arisan" grunnstøtte like ved fugleøya Runde. I den "fredstid" vi nå har hatt for de store aksjonene føler jeg vi har brukt tiden godt. Vi står nå bedre rustet til å bekjempe de større oljeutslipp som vi må være forberedt på vil komme. Vi skal riktignok være meget forsiktige med å skru forventningene i skyene. Værgudenes rolle i dette er som kjent meget betydelig. Jeg vil uansett benytte denne anledningen til å ønske Forsvaret hjertlig velkommen til innsats i oljevernberedskapen!

Miljøvernmyndighetenes samarbeid med de to andre deltakere i dagens oljevernøvelse, kommunene og svenske myndigheter, er av vesentlig eldre dato. Kommunene har en lovfestet nøkkelrolle i alt beredskapsarbeid i Norge. Inntil 1990 gjaldt dette kun akutte oljeutslipp. For tiden er også den kommunale beredskapen for akutte kjemikalieutslipp under oppbygging. Kommunene inngår gjerne et interkommunalt samarbeid om å imøtekomme beredskapsforpliktelsene i en større region. Ved de fleste tilfeller av oljeutslipp i indre Oslofjord, dvs. ut til Drøbak, vil det være det Interkommunale oljevernutvalget for Indre Oslofjord som vil aksjonere. Det er kun i tilfeller av større utslipp at det vil være aktuelt for det statlige oljevernet, ledet av SFT, å gå inn. De indre deler av Oslofjorden, er valgt som øvelsesområde på grunn av stor skipstrafikk i et vanskelig farvann. Kommunene har detaljert kjennskap til farvann og topografi og i en virkelig situasjon vil de ofte være først til stede i et utslippsområde. Samhandlingen mellom kommunal og statlig beredskap er derfor et hovedelement i denne øvelsen.

Samarbeid med andre land innen oljevernberedskap er heller ikke av ny dato. Deltakelsen fra "Kustbevakningen Region Vest" er forankret i den såkalte Københavnavtalen, som ble inngått så langt tilbake som i 1971. Dette er en beredskapsavtale om akutte olje- og kjemikalieutslipp mellom de nordiske land. Når det gjelder Oslofjordområdet vil bistand fra svenske oljevernressurser naturligvis være særlig viktig på grunn av nærheten. Det avholdes årlige oljevernøvelser av denne type mellom Sverige og Norge. For øvrig må jeg vedgå at svenskenes måte å organisere oljevernbereredskapen på har vært en inspirasjonskilde for den tilsvarende i Norge. Jeg tenker her særlig på betydningen av samarbeid på tvers av ulike fagmyndigheter. I det hele tatt er norsk oljevernberedskap i dag rettet vesentlig mer utad mot andre land enn tidligere. Siste tilskudd på "avtalesiden" er en bilateral avtale mellom Norge og Russland fra 1992 om gjensidig bekjempning av akutte utslipp I Barentshavet.

Jeg vil til slutt trekke frem et par andre utviklingstrekk. Norsk oljevernkompetanse er i dag blitt etterspurt internasjonalt. Dette gjelder bistandsarbeid, hvor miljøvernmyndighetene etterhvert er med i en rekke land og bygger opp beredskap mot akutt forurensning, samtidig er eksporten av norsk oljevernteknologi økende. Dette ser jeg som et uttrykk for at vi i Norge faktisk har bygd opp en god oljevernberedskap og at de invsteringer som er foretatt gir avkastning. Dette gjelder selvsagt ikke bare utstyr men også organisering, taktikk, opplæringssytemer osv.

For de av dere som ikke vet det vil jeg helt til slutt opplyse om at det nye Senteret for Marint Miljø og Sikkerhet i Horten, som også vil huse SFTs oljevernavdeling, er snart innflyttingsklart, dvs. trolig i desember i år. Senteret vil bli et kompetansesenter og et "vindu mot verden" for beredskap og sjøsikkerhet. Jeg håper og tror at Senteret vil bidra til å styrke oljevernberedskapen i Norge samtidig som det vil profilere Norge utad på dette området.

Lykke til med samarbeidet og lykke til med øvelsen!