Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Miljøvernministerens innlegg i rundebordsdebatten, Miljøbykonferansen - 96

TROMSØ, 18.09.96

Innledningsvis vil jeg ta opp tre problemstillinger:

1. By og miljø. Vi trenger en sterkere bypolitikk

De fleste av oss, snart 3 av 4, bor i dag i byer og tettsteder. Miljøforholdene i byene er viktig for folks helse, trivsel og velferd. Samtidig er byene bidragsytere til de globale forurensningene. Mens vi i mange år har hatt en vel utbygd distriktspolitikk med et bredt virkemiddelapparat, må vi vel innrømme at bypolitikken fremdeles er på oppvekststadiet. Mange vil mene at vi har forsømt oss i forhold til miljøutviklingen i byene, og dette kan jeg være enig i. I vårt moderne forbrukssamfunn har byene fått for store miljøbelastninger. Nå må vi finne nye grep og løsninger for å ta vare på og styrke byens kvaliteter og muligheter. Innsatsen som gjøres i miljøbyene er starten på et slikt arbeid. Gjennom dette utviklingsarbeidet begynner vi å se noen nye grep og arbeidsmetoder som kan brukes når vi skal planlegge og forbedre i en kompleks bysituasjon. Interessen for bymiljø og byutvikling er stor, og mye positivt er på gang i mange byer landet rundt. Stortinget har drøftet levekår i storbyene og engasjert seg blant annet i forhold til Oslo indre øst. Regjeringen vil nå øke sin innsats for utviklingen i byene. I høst vil vi sammen med KAD starte arbeidet med et handlingsprogram for storbyutvikling som grunnlag for samarbeid med flere byer enn miljøbyene.

2. Konflikten mellom idealer og drivkrefter

Vi vil ha byer hvor det er godt å bo. -Byer hvor det er rein luft og lite biltrafikk, hvor en kan bevege seg trygt som syklende og gående og ha god tilgang til kollektive transportmidler. - Byer hvor sentrum og lokalsentrene er levende med vakre møtesteder og hvor det er grønne parker, turveger og trygge leikeplasser. Slik kan vi også gi bedre vilkår for det sosiale livet i byen.

Jeg tror at mange som sitter her er enige med meg i dette idealet, men tunge drivkrefter i samfunnet fører oss likevel i en annen retning: Vi omgir oss med stadig flere ting, og skaffer oss kostbare biler og hus som fører til spredtbygde byer og økt biltrafikk. Samtidig får vi mindre tid og mer ensomhet i samfunnet vårt: Bak en haug av flotte gjenstander, sitter mange isolerte mennesker. Det moderne forbrukssamfunnets drivkrefter gir oss stadig flere ting, og driver byveksten i en retning som forårsaker en rekke miljøproblemer. Når drivkreftene ikke fører oss i ønsket retning, må vi velge andre virkemidler som kan lede mot bedre byer.

3. Hvilke typer forbruk kan økes?

Hvis vi skal få til en mer bærekraftig utvikling, kan vi ikke samtidig øke vår materielle levestandard. Både politikere, planleggere og hver enkelt av oss må gjøre et verdivalg. Stilt ovenfor de utfordringene vi har i dag, må den tradisjonelle økonomiske veksten stilles under debatt. Får vi et bærekraftig samfunn hvis vi akselererer vårt materielle forbruk? Forbruket av andre typer goder kan derimot økes: I et bærekraftig samfunn kan vi øke forbruket av kultur og aktiviteter, vi kan utvikle og skape nye møtesteder og styrke vilkårene for sosialt liv i byene, gi hverandre mer omsorg og yte hverandre flere tjenester. Nettopp slike goder ønsker vi at byene våre skal være rike på. Hva kreves av planleggere og politikere hvis vi ønsker å prioritere livet i byen framfor alle tingene? Hva betyr dette f eks for utforming av lokalsamfunn og bysentrum?

Vi må planlegge rammene for en miljøvennlig praksis En av forutsetningene for å forbedre miljøet i byene, er at befolkningen og næringslivet engasjerer seg og handler miljøvennlig. Men da må offentlige myndigheter og særlig kommunene legge forholdene til rette for at en miljøvennlig praksis blir mulig, og staten må tilrettelegge nødvendige virkemidler. Eksempler:

• Tilrettelegge for kildesortering i husholdningene for avfallsgjenvinning
• Tilrettelegge arealbruk og et kollektivtransporttilbud som gjør det mulig for folk å velge en miljøvennlig transportform.

Vi må kan hende ta i bruk nye virkemidler for å gjøre det mulig å endre rammebetingelsene.

Til slutt vil jeg ta opp noen spørsmål om virkemidler som jeg gjerne drøfter med dere

For å kunne løse transport- og miljøproblemene i byområdene er det nødvendig med en helhetlig plan for bytransporten som ser investering og drift av veger, kollektivtransport og gang- sykkelveger i sammenheng. Erfaringene, særlig fra transportplanarbeidet, har vist oss at organisatoriske og institusjonelle forhold setter begrensninger for dette. Samferdsel har vært et tema på tidligere miljøbykonferanser. Vi har hatt kontakt med Statsråd Opseth som gjerne ville deltatt på konferansen, men som på grunn av en viktig høring i Stortinget beklager at han ikke kunne komme. Samferdselsdepartementet er opptatt av miljøvennlig bytransport, og går gjerne sammen med MD inn i en dialog med miljøbyene og andre byområder om rammebetingelsene for å utvikle effektive transportløsninger i byene. Forsøk med annen organisering og finansiering av de ulike transportformene kan være et interessant arbeidsfelt. Utvikling av transportsystemet i byene vil være et sentralt tema i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998 - 2007 som skal legges fram til våren. - Vil byene følge opp denne invitasjonen?

Kommunene konkurrerer om arbeidsplasser og skatteinntekter, og sier ofte ja til nye kjøpesenteretableringer. Som eksempel ser vi at politikerne i Fredrikstad har avslått søknad om utvidelse av kjøpesenteret "Østfoldhallen", mens det i nabobyen Sarpsborg arbeides for å etablere to nye motorveibaserte kjøpesentre. Dette øker igjen presset om en utvidelse av "Østfoldhallen".

• Hvordan skal vi bryte slike onde sirkler?
• Trenger vi sterkere styring fra fylkeskommunen på utbyggingsmønster og senterstruktur?
• Eller er det en løsning at staten, som i Danmark, nedlegger byggeforbud for eksterne kjøpesentre, inntil det er utarbeidet en regional plan som klargjør en ønsket senterstruktur for hele byområdet?

Næringslivet har selv ytret ønske om sterkere statlige reguleringer / retningslinjer som er felles for mulige investorer. Etter denne konferansen vil jeg sende et brev til kommuner og fylkeskommuner som tydeliggjør politikk og virkemidler for å styre kjøpesenteretableringer. Jeg vil oppfordre kommunene til aktivt å bruke PBL til styring av slike etableringer. Det er også nødvendig å revidere gamle arealplaner som kan åpne for etableringer som er i strid med RPR. Videre vil jeg oppfordre fylkeskommunen til å utarbeide regionale planer som fastsetter hovedtrekkene i utbyggingsmønsteret og senterstrukturen. Østfold, Vestfold og Akershus har allerede engasjert seg i disse spørsmålene. Jeg kan for eksempel nevne at kommunene mellom Oslo og Gardermoen vil innføre 150 m byggeforbudssone langs E6 på grunnlag av en regional analyse.

Jeg håper vi nå kan få en debatt om hvordan vi sammen skal arbeide for å omsette ord til handling på en måte som både sikrer gode levekår lokalt i byene våre og ivaretar vårt globale ansvar. Det er viktig at vi blir klar over hvem som er viktige aktører og hvordan ansvaret best skal fordeles i dette arbeidet.