Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner

Rundskriv T-2/93
Ark. 660
25. januar 1993

1 Innledning

Skytebaner kan medføre støyulemper som rammer nærmiljøet i boligområder og andre støyømfintlige områder, rekreasjons­, frilufts­ og naturverninteresser, o.l.

Dette rundskrivet gir retningslinjer til bruk ved behandlingen etter plan­ og bygningsloven og forurensningsloven. Miljøverndepartementet kan revidere retningslinjene på bakgrunn av ny kunnskap om støyulempenes omfang og karakter, samt erfaringer ved praktisering av retningslinjene.

Retningslinjenes fremste siktemål er å forhindre vesentlige støyulemper forårsaket av nye baner. Eksisterende baner omfattes i utgangspunktet ikke, og vil i prinsippet kunne drives som før. Bare der man på en eksisterende bane ønsker å foreta endringer i utforming og bruk av banen, og dette vil medføre vesentlig økte støyulemper for omgivelsene, kan det være aktuelt med konsesjonsbehandling.

Myndigheten til å konsesjonsbehandle nye og endringer av eksisterende skytebaner etter forurensningsloven delegeres til fylkesmannen.

Retningslinjene omhandler:

2. Behandling av nye skytebaneanlegg.
3. Endringer av eksisterende skytebaneanlegg.
4. Saksgang ved konsesjonsbehandling.
5. Arealbruk i områder med skytestøy
6. Veiledende støygrenser.
7. Tilsyn og kontroll.

Ytterligere informasjon finnes i vedleggene.

Det tas sikte på å utarbeide en veileder til kommunene for deres behandling av skytebanesaker etter plan­ og bygningsloven.

2 Behandling av nye skytebaneanlegg

Ofte vil det bare i begrenset grad være mulig å sette inn effektive støyreduserende tiltak når en skytebane er anlagt. Det er derfor avgjørende at man i den kommunale planlegging finner frem til en lokalisering av skytebanen som i størst mulig grad sikrer at støyulemper for omgivelsene ikke oppstår. Dette skal også sikre at anlegg av en skytebane ikke skaper støyulemper for områder som faktisk anvendes til friluftsliv der ro og naturopplevelse er vesentlige aspekter ved bruken, eller som vurderes som aktuelle for slik bruk i fremtiden, jfr. definisjonen av begrepet “friluftsområde” i tabellen under pkt. 6.1. nedenfor. Forurensningslovens utgangspunkt i § 11, 3. ledd er at hensiktsmessig planlegging skal hindre at forurensningsproblemer oppstår.

Lokaliseringen av nye skytebaneanlegg skal som hovedregel avklares og innarbeides i kommuneplanens arealdel eller gjennom kommunedelplan. Som hovedregel skal etablering av nye skytebaner skje med grunnlag i reguleringsplan, jfr. plan­ og bygningsloven §§ 20­4, 23 og 25.

Kommunen har som planmyndighet ansvaret for å finne et egnet område når en ny skytebane skal anlegges. Hvis forslaget til lokalisering medfører klare ulemper, bør fylkesmannen ved sin medvirkning i planleggingen kreve at kommunen utreder alternative muligheter for anlegg av bane. Utredningen må gi fylkesmannen tilstrekkelig grunnlag for å vurdere lokaliseringen og å sette eventuelle vilkår for etableringen.

Ved sin medvirkning i arealplanleggingen skal fylkesmannen i størst mulig utstrekning sørge for at skytebanen lokaliseres slik at støymessige skader eller ulemper for miljøet ikke oppstår, jfr. de veiledende støygrensene. Støyforholdene bør i utgangspunktet vurderes uten dempingstiltak. Dersom slike tiltak, f.eks. støyskjerming, er nødvendige for å overholde de veiledende støygrensene, skal fylkesmannen påse at omfang og tidspunkt for gjennomføring av disse fremgår av bestemmelser til planen.

Fylkesmannen skal videre påse at støysonene rundt skytebanen blir inntegnet i kommuneplanens arealdel og i regulerings og bebyggelsesplaner.

Tiltakshaver er ansvarlig for at støyforholdene ved den planlagte banen blir tilfredsstillende utredet. Vedlegg 2 angir måleanvisning for skytebanestøy. Det vil være vanskelig å tilfredsstille kravene til meteorologiske forhold som her stilles. Av denne grunn vil det oftest være mer hensiktsmessig å utføre beregninger, jfr. vedlegg 5. Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger. I spesielle tilfeller kan det imidlertid være nyttig å foreta malinger, f.eks. for å fastslå graden av reflektert lyd, virkninger av spesielle dempingstiltak, eller dersom det foreligger mistanke om at beregningsresultatene ligger for høyt/lavt.

Uavhengig av planbehandlingen vil konsesjonsplikt etter forurensningsloven § 11, 1. ledd inntre dersom banen vil kunne medføre støy som kan være til skade eller ulempe for miljøet.

Fylkesmannen avgjør om en bane er konsesjonspliktig. Ved vurderingen av om skytebanen skal behandles etter forurensningsloven, legges de veiledende støygrensene til grunn. Finner fylkesmannen at konsesjonsplikt foreligger, må den som skal anlegge banen sende konsesjonssøknad via kommunen til fylkesmannen som forurensningsmyndighet.

Disse retningslinjer er ikke ment å være til hinder for at en skytebane samlokaliseres med annen støyende eller ikke støyømfintlig virksomhet.

3 Endringer av eksisterende skytebaneanlegg

Utvidelser av eksisterende anlegg som fører til konsekvenser for arealbruken, skal planbehandles som ny skytebane, jfr. pkt. 2.

Fylkesmannen skal varsles om enhver planlagt endring av bruk, skyteretning m.v. ved en eksisterende bane. Sammen med endringsplanene skal det følge en oversikt over aktiviteten på banen de siste 3 år. Denne oversikten bør gi informasjon om våpentyper i bruk, antall skudd pr. våpentype pr. år, hvilke ukedager og tider på døgnet banen har vært i bruk, samt lokale topografiske forhold av betydning for støyutbredelsen i banens influensområde.

Fylkesmannen avgjør om den planlagte endring vil medføre vesentlig økte støyulemper slik at det samlede baneanlegg blir konsesjonspliktig etter forurensningsloven. De veiledende støygrensene legges til grunn ved vurderingen.

Hvis hensikten med en endring er økt sikkerhet eller støyforbedring, og endringen ikke forverrer støyforholdene ved banen, kan endringen foretas uten konsesjonsbehandling. Dette vil for eksempel være tilfelle dersom støyforbedring oppnås ved en mindre endring av banens plassering i terrenget.

Dersom fylkesmannen finner at den planlagte endring vil medføre konsesjonsplikt, har banens eier rett til å trekke endringsplanene tilbake.

4 Saksgang ved konsesjonsbehandling

Saker vedrørende skytebanestøy vil berøre både miljøvern­ og helseinteressene lokalt. Kommunen skal varsles og gis anledning til å uttale seg i god tid før konsesjonssaken avgjøres av fylkesmannen, jfr. bl.a. Lov om helsetjenesten i kommunene § 1­4, jfr. kap. 4a, samt § 4 i forskrifter om saksbehandling etter forurensningsloven. Det vises også til Sosialdepartementets rundskriv nr. I­33/90 ­ Retningslinjer for behandling av saker som berører både miljøvern­ og helsemyndigheter.

Konsesjonssøknaden skal som hovedregel behandles og avgjøres av fylkesmannen etter at kommune­ eller reguleringsplanen er ferdig behandlet. Kommunen kan imidlertid samtykke i at konsesjonssaken avgjøres før kommune­ eller regu]eringsplanen er vedtatt av kommunestyret.

Fylkesmannen skal ikke gi tillatelse etter forurensningsloven til en bane som vil være i strid med endelige planer etter plan og bygningsloven uten samtykke fra vedkommende planmyndighet, jfr. forurensningsloven § 11, 3. ledd.

Dersom det gis tillatelse etter forurensningsloven, fastsettes med hjemmel i denne de vilkår som anses nødvendige, f.eks. støydempningstiltak, tidspunkt for og omfang av skyting, m.v., jfr. vedlegg 3 om tiltak for begrensning av støy fra skytebaner. Se også forurensningsloven § 16. Forskrifter om saksbehandling etter forurensningsloven av 11. juli 1983 skal forøvrig følges.

5 Arealbruk i områder med skytestøy

Arealbruken i områder inntil en skytebane skal avklares og innarbeides i kommuneplanens arealdel. Som hovedregel skal det deretter utarbeides reguleringsplan med støysoner for arealer innenfor områder med støybelastning over de veiledende grenseverdiene. Innebygging av en eksisterende bane bør forhindres. Kommunen bør påse at det ikke tillates ny bebyggelse i støysoner for eksisterende skytebaner som overstiger støygrensene gitt i kap. 6.

Dersom det ikke foreligger bindende plan for området, kan kommunen i områder med skytestøy nekte utbygging i medhold av plan­ og bygningsloven § 68, eller nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33 for utarbeiding av reguleringsplan.

Når det gjelder fylkesmannens rolle i forhold til kommunens planer etter plan­ og bygningsloven vises det til rundskriv T­1/86 fra Miljøverndepartementet. Det kan blant annet være aktuelt at fylkesmannen fremmer innsigelse til en plan dersom arealbruken etter denne vil gi uheldige støyforhold for ny eller eksisterende bebyggelse, jfr støygrensene gitt i kap. 6. Grunnlaget for denne vurderingen skal være beregninger av støynivået.

6 Veiledende støygrenser

6.1 Støygrenser til bruk ved planlegging av nye skytebaner, utvidelser/endringer av eksisterende baner og for planlegging av arealbruk i områder inntil eksisterende baner

Støygrensene i tabell 1 er gitt som veiledende maksimale lydnivåer i dB (A,I) og gjelder frittfelt­verdier utendørs. De gjelder for håndvåpen (avgrenset mot kanoner med ammunisjon 20 mm og større), og for den våpen­ og ammunisjonstype og skytestilling som gir høyest lydemisjon og som regelmessig anvendes på banen.

 

Tabell 1

Lydnivå, dB (A, I) utendørs
Dag og kveld
kl. 0700­2200

	Antall skudd pr. år	<65 000 Normalkrav	>65 000 Skjerp. krav
I.	A Forretning/kontor/industri*	70­75	65­70
II.	A Bolig B Fritidshus	65­70	60­65
III.	A Sykehus/pleiehjem o.l. B Skole/barnehage, o.l. ** C Friluftsområde***	60­65	55­60

* Utenom arbeidstid gjelder ingen grenseverdier

** Når skolen/barnehagen o.l. ikke er i bruk, gjelder ingen grenseverdier.

***Friluftsområder som skal omfattes av tabell 1, pkt. III C er:

­ Friområder eller friluftsområder avsatt i reguleringsplan, jfr. Pbl. § 25 nr. 4 og 6, jfr. § 26, hvor reguleringens formål legger særlig vekt på ro og naturopplevelse.

­ Deler av landbruks­, natur­ og friluftsområder som i kommuneplanens arealdel er utpekt som aktuelle for senere regulering til friområder eller friluftsområder, jfr. 1. strekpunkt ovenfor.

6.2 Andre forhold av betydning ved konsesjonsbehandlingen

6.2.1 Bruk av banen, antall berørte, m.v.

Støygrensene i tabell 1 bør ikke overskrides. Ved fastsettelse av støygrensene er det tatt utgangspunkt i skyting på en normalbane hvor det avfyres mindre enn 65.000 skudd i året. Det er støynivå i kombinasjon med antall skudd som først og fremst er bestemmende for støybelastningen for omgivelsene. Antall berørte naboer har også betydning, jfr. pkt. b) nedenfor. Når det gjelder bruk av banen, vil også forhold som når, hvor ofte og hvor lenge det skytes ha stor betydning for støybelastningen. Særlig vil skyting i ferier og helger samt kveldsskyting i den lyse årstid, medføre større ulemper enn skyting til andre tider.

Grenseverdiene i tabell 1 bør skjerpes med 5 dB dersom en eller flere av følgende situasjoner foreligger;

a) kveldsskyting (etter kl. 1800) forekommer oftere enn 4 ganger pr. uke og/eller skyting søn­ og helligdager forekommer oftere enn 2 ganger pr. måned

b) dersom det forekommer mer enn 20 boliger/fritidshus innenfor støygrense­intervallet i tabell 1

c) det skytes mer enn 150.000 skudd i året

d) det forekommer refleksjonslyd med Iydnivå tilnærmet lik eller over direktelyden

Grenseverdiene skal skjerpes med 10 dB når det forekommer nattskyting (mellom kl. 2200­0700). Nattskyting bør unngås. Dersom det i særlige tilfeller skulle være behov for mørkeskyting (f.eks. for Forsvaret), bør dette i hovedsak legges til kveldstid i vinterhalvåret. Unntatt fra dette er forretning, industri (ikke døgnkontinuerlig drift), kontor, skole/barnehage, der det ikke er behov for restriksjoner på nattskyting.

Ulike vind­ og temperaturforhold kan gi stor variasjon i støynivået. Støyberegningsmetoden (SFT­rapport nr. 70, 1985) er basert på ugunstigste vindretning (svak medvind, 2­3 m/s) eller ugunstig temperatur­gradient. I tilfeller der vindretningen er entydig gitt, og den fører til at de reelle støyforholdene avviker fra de beregnede, bør dette vektlegges.

Når det ved støyvurderingen skal tas stilling til hvilke våpentyper som regelmessig anvendes på banen, bør kortvarig bruk av en spesiell våpentype ikke vektlegges. Som eksemnel kan nevnes Heimevernets bruk av AG­3 inntil 2 uker pr. år.

6.2.2 Refleksjonslyd (ekko)

Dersom refleksjonslyden er høyere enn direktelyden, skal refleksjonslyden legges til grunn ved vurderingen av støybelastningen.

 

6.2.3 Bruk av støybegrensende tiltak

Nye skytebaner skal anlegges slik at skyting kan finne sted med færrest mulig restriksjoner. Hensyn bør også tas slik at lokaliseringen muliggjør en utvidelse av virksomheten uten at ulempene øker.

Beskrivelse av støybegrensende tiltak finnes i vedlegg 3. Et standplassoverbygg gir reduksjon av direktelyden bak overbygget og ut til sidene, mens refleksjonslyden vanskelig lar seg dempe. Ved alle typer baner kan det være aktuelt å bruke skjermer/voller som et støybegrensende tiltak. Bruksbegrensninger bør vurderes benyttet dersom ulike støydempningstiltak ikke er tilstrekkelig for å overholde støygrensene. Dersom støygrensene under enhver omstendighet ikke tilfredsstilles, må alternativ lokalisering av skytebanen vurderes.

7 Tilsyn og kontroll

Fylkesmannen som forurensningsmyndighet har ansvaret for å føre tilsyn med at driften av skytebanen til enhver tid skjer i henhold til vilkårene i tillatelsen. Fylkesmannen kan anmode kommunen om å utføre slikt tilsyn og kontroll.

Den ansvarlige for skytebanen plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Den ansvarlige plikter å utarbeide 1øpende oversikter over aktivitetene på banen (herunder antall skudd fordelt på våpentype og over tid), eller andre forhold som fylkesmannen eller den han bemyndiger ber om registrering av. Slike data oversendes tilsyns­ og kontrollmyndigheten etter nærmere avtale. Skytebaneanlegget skal kunne inspiseres av tilsyns­ og kontrollmyndigheten til enhver tid.

Med hilsen

Thorbjørn Berntsen

 

 

Vedlegg 1

1 Definisjoner

Lydtrykket (P) utgjør de trykkvariasjoner i luften som kommer i tillegg til atmosfæretrykket og påvirker hørselorganet. Normalt angis lydtrykkets effektivverdi, uttrykt i enheten pascal (Pa). (lPa=l N/m2).

Et menneske med normal hørsel kan oppfatte trykkvariasjoner fra ca. 20 uPa. Ved høyere lydtrykk enn ca. 100 Pa oppstår fysisk smerte. (Normalt lufttrykk: 100 103Pa.)

Frekvens (f) uttrykkes i hertz (Hz) og angir det antall ganger pr. sekund som lydtrykket svinger fra en høyere til en lavere verdi i forhold til atmosfæretrykket. For normalhørende unge mennesker omfatter hørbar lyd frekvensområdet 20­16 000 Hz.

Lydtrykknivået (L) defineres som 20 ganger logaritmen til forholdet mellom effektivverdien av lydtrykket (P) og et referanselydtrykk (P0).

L=20 log 10 p/p0

PO=20 uPa=2 10 -5 og svarer tilnærmelsesvis til høreterskelen ved frekvensen 1000 Hz. Lydtrykknivået angis i desibel (dB).

Området fra høreterskelen (20 uPa) til smertegrensen (100 Pa) vil i lydtrykknivå svare til intervallet 0­134 dB. Årsaken til at en logaritmisk skala anvendes, er delvis det store dynamiske området for menneskets lydoppfattelse og delvis at hørselsinntrykket subjektivt utgjør en logaritmisk funksjon av lydtrykket.

Lydnivå ( LA) er et A­veid lydtrykknivå fremkommet ved bruk av frekvensveiekurve. En frekvensveiekurve tillegger de forskjellige frekvensene ulik vekt. Frekvensveiekurve A er konstruert slik at den skal tilsvare ørets følsomhet overfor mest vanlig støy. Veiekurvene A, B og C er internasjonalt standardiserte (IEC Publ. 123 og 179). Lydnivå angis i dB sammen med betegnelsen for den benyttede veiekurve, f.eks. dBA.

Maksimumsnivå (maksimalt lydnivå) (LAmaX) er det høyeste forekommende lydnivå målt med viserdempning “Impulse". Maksimumsnivå angis i dBA, I.

Bakgrunnsstøy er støy som skyldes andre kilder enn de som skal undersøkes. Måleutstyret har egenstøy som kan regnes som bakgrunnsstøy.

Positiv temperaturgradient: Temperaturen øker med økende høyde.

Negativ temperaturgradient: Temperaturen avtar med økende høyde.

Kulefanger: Voll eller annen anordning plassert bak skivestativene for å fange opp kuler.

Vedlegg 2

2 Måle anvisning for skytebanestøy

2.1 Måleutstyr

Målingene bør utføres med lydnivåmålere som oppfyller kravene gitt etter type 1 i IEC publikasjon 651 eller med tilsvarende utrustning. Under målingene skal A­filteret være tilkoplet med tidsveiing I. Når instrumentet oppfyller kravene i IEC 179 A, skal instrumentet tilkoples viserdempning “Impulse”.

Mikrofonen skal være utstyrt med vindskjerm. Lydnivåmåleren skal kalibreres før og etter måling med pistonfon, el.l.

2.2 Målebetingelser

Målingene skal utføres med vindretning fra skytebanen mot målepunktet (medvind) og en vindhastighet som er 2­5 m/s på 10 m høyde. Vindretningen kan i måleperioden variere innen en sektor på +/­ 45° i forhold til linjen mellom skyteplass og målepunkt. Hvis vindhastigheten på 10 m høyde ikke kan bestemmes, eller det foretas forenklede målinger, der kravet til målenøyaktighet er mindre, kan vindhastigheten registreres i 1,5­2 m høyde over bakken. Vindhastigheten her bør i middelverdi ikke overskride 4 m/s.

Fremherskende vindretninger kan føre til at et større område omkring skytebanen svært sjelden vil få medvindsforhold. Dersom indikerende målinger likevel utføres uten rendyrkede medvindsforhold, skal det være tilnærmet vindstille og stabil positiv temperaturgradient.

Når vindhastigheten er mindre enn 2 m/s, bør målingene utføres ved stabil positiv temperaturgradient. Spesielt bør vindretningsforandringer observeres og noteres ved lave vindhastigheter.

Vindretning, vindhastighet og lufttemperatur måles på en representativ plass mellom skytebanen og målepunktet. Vindretning og lufttemperatur kan måles i mikrofonhøyde (eller 1,5­2 m høyde over bakken).

Det skal som hovedregel ikke gjennomføres målinger ved snødekket mark. Målinger ved snødekket mark kan kun foretas dersom banen hovedsaklig benyttes på vinterstid og det vanligvis er snø i området.

Bakgrunnsstøynivået skal registreres under målingene og skal være minst 10 dB(A) lavere enn skytestøynivået. Bakgrunnsstøynivået skal registreres umiddelbart før måling av hvert enkeltskudd.

2.3 Målepunkter

Lydnivået skal måles på representativt valgte punkter innen de områder som grenser til skytebanen. Målinger bør alltid utføres ved nærmeste bolighus (fritidsbolig) og større boligfelt (hytteområde). Antall målepunkter vil være avhengig av omgivelsene. Ved målingene skal de spesifiserte målebetingelsene som er angitt i avsnitt 2.2 være oppfylt for samtlige målepunkter.

Målingene bør utføres i 1,5­2 m høyde over bakken. Større flater nær målepunktet, f.eks. fasader, kan påvirke måleresultatet ved reflekser. Det skilles derfor mellom målte Iydnivåer som er frittfeltsverdier (type I), og Iydnivåer som er påvirket av reflekser fra flater nær målepunktet (type II). Som hovedregel skal frittfeltsmåling (type I) tilstrebes.

Som type I­måling betraktes måling som ikke påvirkes av reflekser. Til denne type inkluderes måling der målepunktets avstand til fasade eller annen reflekterende flate er minst 10 m, og plasseringen er slik at direkte Iydrefleksjon ikke kan forekomme.

Som type II­måling betraktes måling der reflektert Iyd influerer på måleresultatet. Måleverdi som er påvirket av refleksjoner, skal for sammenlikning med frittfeltsverdi minskes med 5 dB(A). Samtlige vilkår skal tilfredsstilles for at den målte verdien skal kunne reduseres med 5 dB og dermed defineres som type II­måling:

­ Målepunktet skal ligge tett inntil den reflekterende flaten. Målemikrofonen plasseres tett inntil et jevnt område på fasaden, evt. på en lydreflekterende målepute (min. 1 x 1,2 m) montert på fasaden (halv vindhette anbefales).

­ Flatens lengde skal være minst 5­6 m, og målepunktet skal plasseres minst 2 m fra kanten og ikke i noe symmetripunkt, for eksempel midt på fasaden. Videre bør vinkelen mellom linjen fra skyteplass til målepunkt og normalen mot flaten ikke være større enn 30°.

2.4 Utførelse av måling

Målingene skal skje for enkeltskudd med skyting med den våpen- og ammunisjonstype som har høyest lydemisjon og som vanligvis anvendes på banen, samt ved den høyeste tillatte skytestilling. Det bør også gjennomføres målinger for flere våpentyper, også de minst støyende. Skyteretningen skal være den samme som ved normal skyting.

For måling av vindretning, vindhastighet og lufttemperatur, se avsnitt 2.2.

Målingene skal utføres for 20 enkeltskudd. Skuddene avfyres i 2 serier (à 10 skudd) med minimum 30 minutters mellomrom. Tiden mellom påfølgende skudd skal være ca. 30 sekunder. De 5 høyeste og 5 laveste verdiene strykes. Dersom variasjonsområdet for de gjenstående 10 verdier ikke er større enn 6 dB, beregnes den aritmetriske middelverdi av disse. Er forskjellen større enn 6 dB, gjentas målingen.

Dersom variasjonsområdet er større enn 6 dB, bør nye målinger utføres en annen dag. Hvis forskjellen i middelverdi mellom måledag 1 og 2 ikke overstiger 3 dB, velges høyeste middelverdi som tellende resultat.

I motsatt tilfelle vurderes ytterligere målinger. Av 3 middelverdier velges aritmetrisk middel av de to høyeste som tellende resultat hvis variasjonsområdet ikke er urimelig stort.

2.5 Måleprotokoll

For hver måling skal det utarbeides en måleprotokoll som skal inneholde opplysninger om følgende forhold:

­ Skytebane; dato og tidspunkt for måling.

­ Plassering av målepunkter; angitt på målsatt kart i forhold

til skytebane; målepunktets høyde over bakken, avstand til fasade eller annen reflekterende flate.

- Type I­ eller type II­måling. Ved type II­måling avmerkes evt. reflekterende flate(r) og avstand til denne (disse) angis.

- Topografi, vegetasjon og markforhold (beskrivelse og kartskisse) for området mellom skytebane og målepunkt; terrengsnitt.

- Meteorologiske forhold under målingen (vindretning, vindhastighet (inkl. variasjon) og lufttemperatur med angitt målehøyde og måleposisjon; nedbør).

- Våpen­ og ammunisjonstyper, våpnenes høyde over bakken, skyteretning og skytestilling .

- Måleutstyr, instrumentinnstilling, kalibreringsnivå før og etter måling.

- Bakgrunnsstøynivå (dB(A)).

- Måleresultat; enkeltskudd, middelverdi.

- Kommentarer; signatur.

 

Vedlegg 3

3 Eksempler på tiltak for begrensning av støy fra skytebaner

3.1 Støyreduserende tiltak

Det er flere forhold som spiller inn ved valg av støyreduserende tiltak. Nedenfor følger en kort oversikt over forskjellige tiltak hvor det utelukkende er hensyn til støyforholdene som er tillagt vekt. Også andre støybegrensende tiltak vil etter en konkret vurdering kunne anvendes, dersom effekten av tiltakene kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte.

a) Lokaliseringen av nye skytebaner/arealbruk i områder med skytebanestøy

For nye skytebaner og ny arealbruk, f.eks. ny bebyggelse, i områder med skytebanestøy, vil støyproblemer unngås først og fremst ved en hensiktsmessig plassering av skytebanen/bebyggelsen.

Ved lokalisering av nye skytebaner skal hensyn tas bl.a. til avstand til eksisterende og planlagt(e) bebyggelse/friluftsområder, topografiske forhold, fremherskende vindretning og mulighet for refleksjoner.

b) Endring av skyteretning

Skyteretningen bør, så langt sikkerhetsmessige og skytetekniske forhold tillater det, orienteres bort fra nærliggende bebyggelse. En velvalgt skyteretning i støymessig henseende vil også gi gode forutsetninger for dempning av støy ved bygging av egnet standplassoverbygg.

c) Standplassoverbygg

Et standplassoverbygg gir dempningseffekt bak overbygget og ut til sidene. Refleksjoner fra kulefanger, bygninger, bratte fjellsider, skogbryn o.l. kan imidlertid kraftig redusere eller til og med eliminere effekten av et slikt overbygg. Refleksjoner har særlig stor betydning i tilfeller hvor direktelyden er skjermet av f. eks. standplassoverbygget, mens refleksjonslyden er uskjermet. I enkelte tilfeller kan refleksjonslyden bli sterkere enn direktelyden. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Beregningsmetoden i SFT rapport 70, 1985, gir mulighet for korreksjon med standplassoverbygg. Det er skilt mellom tre typer overbygg; 1. uten vegger, 2. halvåpne vegger og 3. Iukket og isolert. Standplassoverbygg vil kunne gi en dempningseffekt på i fra 5 til ca. 20 dB(A,I), avhengig av standplass, våpentype og vinkelen mellom skyteretning og beregningspunkt. Er vinkelen under 90°, gir standplassoverbygget ingen dempning. Nærmere data om dette finnes i beregningsmetoden. Beregningsgrunnlaget for effekten av standplassoverbygg er foreløpig mangelfullt, og dempningsverdiene må anses som forholdsvis grove overslag.

d) Frembygd skytehall

Med frembygd skytehall menes et standplassoverbygg forlenget med innebygde kanaler (“båser”) i skyteretningen. Dette medfører at den frembygde skytehallen har dempende effekt også når vinkelen mellom skyteretningen og beregningspunktet er mindre enn 90°.

I tilfeller med reflektert Iyd kan en frembygd skytehall føre til at det reflekterende området reduseres i utstrekning ut til sidene, men i skyteretningen kan terrenget gi opphav til reflektert Iyd.

Nærmere opplysninger om frembygd skytehall kan gis av et konsulentfirma innen akustikkområdet, jfr. vedlegg 5.

e) Skjermer og voller

I hvilken grad skjermer og voller kan redusere støynivået, avhenger først og fremst av skjermens/vollens plassering og størrelse. En tilstrekkelig høy og lang skjerm/voll plassert tett ved standplass vil gi best efiekt. Tilslutningen mellom skjerm og bakke må være tett. Ved skyting med skarpskyttergevær eller tilsvarende må skjermen plasseres ut fra mulig effekt av kulesmellet (overlydssmellet fra kule i banen mellom våpen og skive ).

 

3.2Begrensninger i bruken av skytebanen

Brukshyppigheten av en skytebane er en av de faktorene som har betydning for i hvilken grad skytingen medfører støyulemper for omgivelsene. Nye baner bør lokaliseres slik at det ikke vil være nødvendig med bruksbegrensninger. Dersom det likevel ikke er mulig å få til en lokalisering av banen slik at ikke støygrensene overskrides, vil det være aktuelt å sette restriksjoner på bruken av banen. Omfanget av restriksjonene vil avhenge av graden av støybelastning for omgivelsene. Det vil først og fremst være aktuelt å legge tidsrestriksjoner på skyting i helger, på helligdager og i ferier da kravet til rekreasjon er størst. Det kan også være aktuelt å sette restriksjoner på de mest støyende våpentyper, f.eks. på kveldstid og i helger, mens våpen med støynivå som ikke overskrider støygrensene kan brukes uten restriksjoner.

3.3Informasjon

Personer som utsettes for støy fra skytebaner bør informeres om tiltak som planlegges for å redusere støyen. Informasjon om skytetider ved banen skal gis allmennheten, jfr. Justisdepartementets forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988, avsnitt 10.

 

Vedlegg 4

4 Krav til rapportering

Beregningsrapporten skal bl.a. inneholde;

- oversikt over de forutsetningene som legges til grunn ved beregningene

- kart over området i målestokk 1:5000 og evt. 1:1000 hvor boliger, fritidshus, friluftsområder osv. avmerkes. De enkelte banene (med skyteretning), beregningspunktene og eventuelle støykoter skal inntegnes

- terrengprofiler mellom standplass og beregningspunktene beregningsskjema (jfr. beregningsmetoden), evt. datautskrift/ tabell eller liknende hvor utgangsverdiene, de enkelte dempningsleddene, støynivå uten støydempningstiltak, effekten av standplassoverbygg og eventuelle andre dempningstiltak, og anslag over eventuelle refleksjonsbidrag, er angitt. Det skal også angis hvor på standplassen det er beregnet fra (jfr. vedlegg 5), og det skal oppgis om beregningspunktene representerer boliger, fritidshus, m.v.

- vurdering av aktuelle støydempningstiltak med sikte på at støynivåene skal tilfredsstille de aktuelle støygrensene. Vurderingen skal bl.a. inneholde en beskrivelse av aktuelle tiltak med angivelse av plassering, utforming, effekt (f.eks. dempning i ulike retninger), m.v.

- vurdering av eventuelle skogdempningseffekter ut fra skoghøyder og skogtetthet på stedet

- vurdering av atmosfæriske forhold og hvilken innvirkning de kan få på støyberegningene, spesielt mht. bortfall av eventuell skjermdempning ved vindstyrker over 2­3 m/s (benyttet i beregningsmetoden) samt eventuelle konsekvenser dersom det er fremherskende vindretninger i området

- eventuelt flyfoto og bilder av området rundt standplassen

 

Vedlegg 5

5 Beregninger og målinger av støynivå

Beregningsmetode

Støyberegningen kan foretas etter forenklet beregningsmetode gitt i SFT­rapport nr. 70, 1985, eller etter oktavbåndsmetoden (EDB­versjon). Opplysninger vedrørende oktavbåndsmetoden fås ved henvendelse til KILDE Akustikk A/S, Voss.

Krav til rapportering er gitt i vedlegg 4.

a) Direktelyd

Beregningene skal alltid utføres for den mest støyutsatte bebyggelsen og ellers på representative punkter i boligområder og områder med fritidshus, friluftsområder, osv., hvor støynivået overskrider de aktuelle støygrensene i retningslinjenes Kap. 6.

Beregningene skal foretas for et tilstrekkelig antall punkter, slik at de gir et mest mulig dekkende bilde av støyforholdene i området rundt skytebanen.

Det skal beregnes for den standplass­posisjonen som gir høyest Iydnivå ved beregningspunktet. For leirduebaner skal det velges skyteretning i den delen av skytesektoren som gir høyest Iydnivå ved beregningspunktet. Det skal beregnes med følgende vinkler fra midlere skyteretning:

­ Trap (60° skytesektor): 20°

­ Trap (90° skytesektor): 30°

­ Skeet ( 180° skytesektor): 60°

Ved beregning av skogdempning bør skogens høyde og tetthet vurderes særskilt på stedet.

For å få et godt bilde av støyforholdene, vil det normalt være nødvendig å beregne støykoter. Dette gjelder særlig for støyberegning i friluftsområder o.l., der det er vanskelig å finne representative enkeltpunkter. Dette kan likeledes være hensiktsmessig sett ut fra fremtidig arealplanlegging i områder rundt skytebaner.

 

b) Refleksjonslyd

Det er bare mulig å foreta et grovt anslag over eventuelle refleksjonsbidrag ved hjelp av beregningsmetoden gitt i SFT­rapport nr. 70, 1985. Dette på bakgrunn av at beregningsgrunnlaget foreløpig er spinkelt, og at det kan være vanskelig å definere “sikre” refleksjonsflater ut fra kart og befaring.

c) Målinger

Det stilles bestemte krav til utførelse av målinger, jfr. måleprosedyre i vedlegg 2. Det er særlig kravene til meteorologiske forhold som er vanskelig å tilfredsstille, og det er derfor mer hensiktsmessig å utføre beregninger. Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger og er vesentlig billigere, samt at de gir bedre grunnlag for lik vurdering av støyen ved ulike skytebaner.

I spesielle tilfeller kan det imidlertid være nyttig å foreta målinger, f.eks. for å fastslå graden av reflektert Iyd, virkningen av spesielle dempningstiltak eller dersom en har mistanke om at beregningsresultatene ligger for høyt/lavt.

 

Vedlegg 6

6 Henvisning til andre aktuelle regler

a) Sikkerhetsbestemmelser og skytetekniske forhold

Det vises til Justisdepartementets forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner av 1. juli 1988.

b) Skytetekniske krav til skytebaner i Det Frivillige Skyttervesen (DFS)

Det vises til regler gitt av DFS.

c) Skytebaneloven

Det vises til lov om statsbidrag til anlegg m.v. av skytebaner av 5. april 1974 nr. 14.

d) Viltloven

Det vises til retningslinjer om jegerprøven i Norge fastsatt ved kgl.res. av 20. desember 1985 i medhold av lov om viltet av 29. mai 1981 nr. 38 § 39.

 

Vedlegg 7

7 Forslag til standardtillatelse og kunngjøringstekst

Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes hvilke av punktene under tillatelsens ramme som er relevante å ta med.

Tillatelse til skytebane i * kommune

Det vises til Deres søknad av *

I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11, gir Fylkesmannen i * herved tillatelse til skyting på skytebane på gnr. *, bnr. *, i * kommune, * fylke.

Tillatelsens ramme

1. Tillatelsen omfatter følgende anlegg og ­våpentyper:

type skytebaner, skyteavstander, skiveantall og våpentyper

2. Standplassene for (type skytebaner) skal overbygges og isoleres.

Det skal gis en beskrivelse av hva slags type skytehall som skal bygges, evt. henvises til anvisning i beregningsrapport fra konsulentfirma eller til anvisning i beregningsmetoden (jfr. vedlegg A2 i metoden).

Dersom det er behov for evt. andre støydempningstiltak, skal det gis en beskrivelse av disse, evt. med henvisning til beregningsrapport, el. l.

Det kan angis krav til dempning i stedet for/i tillegg til beskrivelse av tiltaket. Deretter kan det ved støymålinger kontrolleres at kravet er oppfylt.

3. Skytebanen kan benyttes *

Det kan angis når skyting er tillatt, f.eks. antall virkedager pr. uke og antall lørdager/søndager pr. år med angivelse av skytetider. Dersom tillatelsen ikke gjelder for bestemte tidsrom (f.eks. visse tider på døgnet, visse helger, ferier, bestemte tider av året ­ f.eks. jaktsesong, m.v.), angis dette eksplisitt.

Det kan også angis tillatt antall skudd pr. år.

4. Konsesjonsinnehaver er ansvarlig for at tillatelsen med vilkår overholdes. Dette omfatter alle som gis anledning til å benytte skytebanen.

./. De generelle vilkårene fremgår av vedlegg til dette brevet.

Begrunnelse

Disposisjon:

a) Hva saken gjelder

b) Beregninger

c) Uttalelser

d) Vurdering

Det kan være nyttig å angi hvorvidt kravene er i samsvar med praksis i sammenliknbare tilfeller, eller om man har avveket praksis og i så fall hvorfor.

Begrunnelsens lengde og omfang tilpasses forholdene i den enkelte sak.

Erstatningsansvar, klageadgang, ikrafttredelse m.v.

Tillatelse etter forurensningsloven fritar ikke for erstatningsansvar, jfr. forurensningsloven kap. 8.

Tillatelsen kan påklages til SFT av sakens parter eller andre med særlig klageinteresse innen 3 uker fra meddelelse om avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til fylkesmannen.

Dersom tillatelsen blir påklaget, trer den ikke i kraft før saken er endelig avgjort. Fylkesmannen eller SFT kan dispensere fra denne bestemmelsen. Dersom tillatelsen ikke blir påklaget, trer den i kraft ved klagefristens utløp.

Partene har rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil også fylkesmannen kunne gi på forespørsel.

Gjenpart av tillatelsen er sendt sakens øvrige parter.

Med hilsen

 

Vedlegg til tillatelse for *

*=Skytterlag N.N.

 

Generelle vilkår

1 Egen kontroll og ansvar

* plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Heri ligger bl.a. en plikt til så langt som mulig å søke å hindre unormale driftsforhold som forårsaker økte støynivåer.

* plikter skriftlig å varsle fylkesmannen dersom forutsetningene for tillatelsen endres, nye støydempningstiltak igangsettes, m.v.

2 Inspeksjoner

* plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene eller de etater og institusjoner disse bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid.

3 Forurensningsgebyr og straffeansvar

Forurensningsmyndighetene kan etter reglene i forurensningslovens § 73 fastsette nærmere bestemmelser om forurensningsgebyr for å sikre at vilkårene i tillatelsen blir overholdt.

Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap. 10.

4 Endringer og omgjøring av tillatelsen

Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom vilkårene i forurensningslovens § 18 er til stede.

 

5 Driftsstans

Dersom virksomheten har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, skal det gis melding til fylkesmannen om virksomheten ønskes startet på ny. Fylkesmannen avgjør om det må søkes om ny tillatelse.

 

Forslag til kunngjøringstekst

Kunngjøring

Søknad om tillatelse til nytt skytebaneanlegg (evt. utvidelse av skytebane) på/ved (lokalt stedsnavn) i * kommune

Skytterlagene N.N. har i henhold til forurensningsloven § 11 søkt om tillatelse til skyting (evt. utvidet skytevirksomhet) på skytebane på/ved (lokalt stedsnavn), på gnr. *, bnr. *, i * kommune.

Anlegget vil bestå av en * m bane med * skiver, en * m bane med * skiver, leirduebane, osv.

Banen planlegges benyttet * dager pr. uke og * helger i året. Forsvaret/Heimevernet vil benytte banen * dager i året.

De våpen som vil bli benyttet er våpentyper med lydemisjonsnivå som er lavere enn eller tilsvarende nivået til AG 3.

Det vil bli avfyrt omlag * skudd pr. år på banen.

Standplassene skal overbygges og isoleres.

Søknadsdokumentene inkludert beregninger av støynivåer for den nærmeste bebyggelsen og et eksemplar av kunngjøringen er lagt ut til offentlig innsyn på teknisk etats kontor.

Eventuelle innsigelser mot at tillatelsen gis, må sendes kommune, (adresse), innen 4 uker.

Vedlegg 8

8 Innholdet i konsesjonssøknaden

Søknad om konsesjon for skytebaner i henhold til forurensningslovens § 11 skal sendes i 7 eksemplarer til fylkesmannen. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:

a) Søkerens navn, adresse og telefonnummer.

b) Beskrivelse av beliggenheten til skytebaneanlegget, inkludert kart over området, helst i målestokk 1:5000, hvor planlagte baner (med skyteretninger) og omkringliggende bebyggelse er avmerket.

c) Beskrivelse av anlegget: Type skytebane (geværbane, pistolbane, leirduebane, osv.), antall standplasser, skyteavstander og skiveantall.

d) Beskrivelse av støydempningstiltak (innebygging av standplass).

e) Planlagt utnyttelse av banen (antall skytterlag, Forsvarets/ Heimevernets bruk av banen, antall bruksdager pr. uke/ brukstider, antall stevner og skudd pr. år, våpentyper).

f) Beregninger av støynivået for den mest støyutsatte bebyggelsen (bolighus, hytter, m.v.) og ellers i representative punkter i bolig­ og hytteområder, frilufts­ og rekreasjonsområder, osv. Beregningene skal foretas for et tilstrekkelig antall punkter, slik at de gir et best mulig dekkende bilde av støyforholdene i området rundt skytebanen.

Beregningene skal gjennomføres etter en modell som er utarbeidet gjennom nordisk samarbeid og godkjent av SFT.

g) Opplysninger om evt. skogsdrift i området.

h) Forholdet til eventuelle oversikts­ og reguleringsplaner.

i) Interesser som antas å bli berørt av virksomheten

 

Forøvrig kan det være ønskelig å få en oversikt over andre skytebaner i kommunen og over skytebaner i nabokommunene.

Fylkesmannen kan lempe på kravene til søknadens innhold, eventuelt kreve ytterligere opplysninger.