Kontraktørvirksomhet har fått et utbredt omfang de siste 20 år. Årsakene til dette er sammensatte, men en grunn kan være at bedriftene ved å bruke kontraktører unngår det ansvaret og de forpliktelser som følger med å ha fast ansatte. Kontraktspartene kan således unngå viktige skatte- og avgiftsregler og skjære klar av en rekke sentrale tariff- og lovregulerte rettigheter og plikter som bare gjelder fast ansatte.

Med bakgrunn i bl a et stortingsvedtak mot uregelmessigheter i bygge- og anleggsbransjen, ble det høsten 1991 fremmet en tiltakspakke mot ulovlig kontraktørvirksomhet, hvor et av punktene var at det skulle innarbeides en antikontraktørklausul ved utlysning og bortsettelse av alle bygge- og anleggsarbeider for staten.

Næringsdepartementet fastsatte i den anledning en antikontraktørklausul gjeldende fra 10.12.91 jf. rundskriv K-502-4. Klausulen ble således innført som en tilleggsbestemmelse til Norsk Standard 3430 for kontrakter som inngås av statlige etater.

På grunn av usikkerhet med hensyn til bestemmelsens rekkevidde, nedsatte Næringsdepartementet den 29.04.92 en arbeidsgruppe for å vurdere om en ny klausul burde innføres og i tilfelle fremme forslag til utforming av denne. NHO og LO var representert i gruppen.

Med utgangspunkt i arbeidsgruppens innstilling av 26.06.92 fastsatte Regjeringen den 12.november 1992 følgende nye antikontraktørklausul som heretter skal tas inn i alle kontrakter om bygg- og anleggsarbeider som inngås av statlige etater:

"Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprise.

Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft må være oppgitt og begrunnet i anbudet og godkjent skriftlig av byggherren. Det forutsettes at den innleide arbeidskraft er lovlig. Slik godkjennelse endrer ikke entreprenørens forpliktelser overfor byggherren.

Byggherrens nektelse av å godkjenne entreprenørenes valg av underentreprenør etter denne bestemmelse gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham.

Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenøren og dennes personell.

Alle avtaler om underentrepriser skal inneholde likelydende bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på byggeplassen og utførelse ved underentreprise som anvendt i dette avtaledokumentet.

Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1 000,- pr hverdag.

Ved konstatert brudd på ovenfornevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten.

Rett til heving av kontrakten på dette grunnlag gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren/underentreprenøren fra å delta i oppdrag for denne byggherren innen bygge- og anleggsvirksomhet for inntil ett år."

Med anbud, menes anbud eller tilbud, jf. kontraherings- forskriftene kap. II § 8, kap III og kap. IV.

Næringsdepartementet mener det er svært viktig at det offentlige går foran i kampen mot ulovlig og uheldig kontraktørvirksomhet og i bekjempelsen av svart arbeid. Det legges derfor stor vekt på å motvirke at kontraktørvirksomhet og bruk av ulovlig arbeidskraft undergraver de mange lover og regler innen arbeidslivet som forutsetter at arbeidet normalt utføres av ansatte i tjenesteforhold.

Det må videre understrekes at klausulen også har et fagliq sikkerhetsmessig formål som gjør det mulig å samordne og kontrollere sikkerhetstiltak på byggeplassen og stille klare kvalitetskrav til utførelsen av det enkelte bygg eller anlegg. Dette vil etter Næringsdepartementes oppfatning også være i samsvar med de krav til sikkerhet, kvalitet og fremdriftsstyring som bør være en naturlig del av en moderne byggeprosess.

Klausulens hovedbestemmelse går derfor noe lengre enn til bare å gripe fatt i ulovlig bruk av arbeidskraft og kontraktørvirksomhet da målsettingen for staten, ut fra kravene til sikkerhet, kvalitet og faglig dyktighet, i størst mulig grad skal være å bruke entreprenører med en egen erfaren stab av fast ansatte arbeidstakere og med klare instruksjon-, ansvar-, og garantiforhold.

På den annen side skal klausulen selvfølgelig ikke utelukke lovlige enmannsforetak fra offentlig bygg- og anleggsvirksomhet. Således kan til eksempel snekkerarbeidet, rørleggerarbeidet, malerarbeidet m.v. utføres av enmannsforetak såfremt disse er registrert på lovlig måte og kan utføre arbeidet selv. Bestemmelsen om innleid arbeidskraft må ses og praktiseres i sammenheng med de faglige og sikkerhetsmessige formål som klausulen er ment å tilgodese, herunder til den innleide arbeidskrafts kvalifikasjoner. Dessuten må det tas hensyn til uforutsette hendelser under byggeprosessen og vedtatte ordninger som skal tilgodese fleksibilitet i bransjen, som f. eks. poolordningen.

Med hensyn til dagmulktansvaret vil den nye klausulen omfatte alle entreprenørene i kjeden, dvs. entreprenør, underentreprenør osv. Entreprenøren vil i alle tilfeller få en frist til å rette feilen. Det er kun hvis denne fristen oversittes at sanksjoner kan iverksettes. Dette gjelder også ved gjentatte brudd på klausulen.

Ved heving av kontrakten pga ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft legges prinsippene i NS 3430 pkt. 34.1.2 og pkt. 34.3 til grunn for oppgjøret.

Byggherren vil også hvis hevingsadgang etter denne klausulen foreligger kunne utelukke entreprenøren fra oppdrag innen bygge- og anleggsvirksomheten for inntil ett år.

Klausulen er utformet slik at hvis det blir avdekket mulige brudd på klausulen ved et bygg eller et anlegg, plikter byggherren eller dennes stedlige representant å ta forholdet opp med entreprenøren. Næringsdepartementet ser det i tillegg som svært ønskelig at det etableres et nærmere samarbeid mellom fagbevegelsen og de store statlige byggherrer, for å sikre en enhetlig opptreden i tilfeller hvor det kan foreligge kontraktsbrudd etter denne klausul.

Det må gå klart frem av anbudsinnbydelsen eller tilbudsforespørselen at denne klausul vil bli gjort gjeldende som et ufravikelig kontraktsvilkår fra statens side.

Næringsdepartementet vil be om at dette rundskriv umiddelbart blir gjort kjent for departementenes underliggende etater.

Denne klausul erstatter den tidligere klausul av 10.12.91 jf. rundskriv K-502-4.

Ytterligere eksemplarer av dette rundskriv kan fås ved henvendelse til Statens Forvaltningstjeneste, Seksjon Trykksakekspedisjon, postboks 8169 Dep., 0034 OSLO.

Med hilsen

Asta Tjølsen e.f.
ekspedisjonssjef

Thorvald Wettestad
underdirektør