P R E S S E M E L D I N G
Nærings- og energidepartementet

8. juni 1995

Norge som gassnasjon - Bruk av gass i Norge

- Norge har store gassressurser og er en sentral gassleverandør til det europeiske gassmarkedet. Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding som beskriver de langsiktige perspektiv for Norge som gassnasjon. Bruk av gass i Norge er både aktuelt i transportsektoren, industrivirksomhet, gasskraftverk og til varmeformål, sa nærings- og energiminister Jens Stoltenberg under en presentasjon på Kollsnes i dag.

I løpet av neste år vil gass være ilandført tre steder på norskekysten. Dette gir nye og utvidete perspektiver. Det ligger til rette for at bruken av gass utvikler seg og at nye

forretningsmuligheter realiseres. De som ønsker større mengder gass kan forhandle med Gassforhandlingsutvalget (GFU), de som ønsker mindre mengder gass kan forhandle med distribusjonsselskaper av typen Gasnor.

De norske gassressursene er en viktig del av vår nasjonalformue og må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Regjeringens hovedmål for gasspolitikken er:

• Gassressursene skal gi landet inntekter og bidra til å sikre velferd og sysselsetting
• Gassressursene skal bidra til et bedre miljø ved å være et konkurransedyktig alternativ til kull og kjernekraft
• Gassressursene skal bidra til å styrke norsk næringsliv og industriell utvikling

I løpet av de nærmeste 10 årene vil den norske gasseksporten mer enn fordobles. Bruttoinntektene forventes å øke fra litt under 20 mrd. kr til mer enn 40 mrd. 1995-kroner per år i 2005. Dette tilsvarer utgiftene til alle norske sykehus og sykehjem i 1995.

- Statens nettoinntekter er anslått til 20 mrd. 1995-kroner i 2005. Forholdene ligger til rette for å opprettholde en høy gassproduksjon lenge etter at produksjonen av olje har begynt å avta. På den måten vil Norge utvikle seg til å bli like mye en gassnasjon som en oljenasjon, sier Jens Stoltenberg.

Naturgass er det mest miljøvennlige fossile brenselet. Gass gir praktisk talt ingen utslipp av svovel eller partikler og fører til lavere utslipp av nitrogenoksider. Dessuten gir gass langt lavere utslipp av klimagassen CO2. Gass har heller ingen av de sikkerhetsmessige eller avfallsmessige problemene som er knyttet til kjernekraft. Når gass erstatter kjernekraft eller andre fossile brensler gir det store miljømessige gevinster.

Dersom all norsk gass erstatttet kull i 2005 ville CO2-utslippene i Europa bli redusert med mer enn 100 mill. tonn per år. Utslippene knyttet til produksjon og transport av norsk naturgass i 2005 forventes å utgjøre knapt 6 mill. tonn. Så lenge mer enn 5 % av gassen erstatter kull vil norsk eksport av gass føre til lavere utslipp av CO2.

Hittil har det ikke vært mulig å få avsatt store nok mengder gass til å eksportere norsk gass direkte til de andre nordiske land. Kraftbalansen i de nordiske landene forventes å bli strammere. I denne situasjonen kan eksport av norsk gasskraft bidra til å avvikle kjernekraft og begrense bruken av kull. Regjeringen vil bare kunne gi tilslutning til gasskraftverk dersom det er lønnsomt og bidrar til et bedre miljø.

Metanolanlegget som er under bygging på Tjeldbergodden forventes å komme i full drift i 1997. Utover dette representerer gasskraft de største mulighetene for økt bruk av gass på land i Norge. Forretningsmessige aktører ser imidlertid på flere muligheter for gassbasert industri i Norge, bl.a. produksjon av bioprotein og svampjern. Dessuten kan eksisterende energibrukere ønske å ta i bruk gass. De kan etablere seg på ilandføringsstedene, eller det må bygges ut et distribusjonssystem. Departementet mener forholdene ligger til rette for utbygging av distribusjonssystemer for gass i ilandføringsregionene. Gasnor distribuerer nå gass i Haugesund-området og Vestgass er opprettet for bl.a. å se på mulighetene for å distribuere gass i Bergens-området.

Med utgangspunkt i de tre hovedmålsetninger for utnyttelse av de norske gassressursene vil regjeringen legge forholdene til rette for bruk av gass i Norge. Transport, distribusjon og bruk av naturgass bør skje på forretningsmessig basis innenfor de generelle og spesielle rammebetingelser som eksisterer. Også statlige selskaper må vurdere slike spørsmål på forretningsmessig basis.

Bruk av gass på land omfattes i dag ikke av CO2-avgift. Regjeringen ser det som naturlig at eventuelle endringer i struktur, grunnlag eller nivå på avgiften sees i sammenheng med arbeidet i "Grønn skattekommisjon".

Betydelige midler har blitt brukt på gassforskning under Spung-programmet. Forskning på gass videreføres og Norges Forskningsråd (NFR) har gått inn for en opptrapping i 1996.

Departementet ønsker å satse videre på bruk av gass i Norge innenfor områdene: oppfølging av utviklingen internasjonalt, gassrelatert forskning og støtte til pilotprosjekter og utvikling av gassrelatert utstyr. Samferdselsdepartementet gir støtte til forsøk med gass i transportsektoren. Mulighetene for større bruk i transportsektoren henger sammen med mulighetene for utbygging av distribusjonssystemene.

---

Lagt inn 26 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen