Veileder til EØS-forskrifter om offentlige anskaffelser

Veileder til EØS-forskrifter om

(Revidert november 1994)

Forord

EØS-avtalen trådte i kraft 1.1.94. I denne forbindelse ble forskrift om offentlige varekjøp og forskrift om offentlige bygg- og anleggskontraheringer gjennomført i Norge. Nærings- og energidepartementet utarbeidet i den forbindelse en veileder til disse to forskriftene. Veilederen var en del av en informasjonspakke som ble sendt ca. 6000 offentlige oppdragsgivere.

Tilleggsavtalen til EØS-avtalen trådte i kraft i Norge 1.7.94. Som en følge av tilleggsavtalen ble det i Norge vedtatt en forskrift om offentlige tjenestekjøp. En annen følge av tilleggsavtalen var at det ble gjennomført visse mindre endringer i forskrift om offentlige varekjøp og i forskrift om bygg- og anleggs- kontraheringer. Nærings- og energidepartementet, som er ansvarlig for regelverket for offentlige anskaffelser, har derfor sett det som hensiktsmessig å revidere veilederen som ble utgitt i desember 1993. Denne reviderte veilederen tar for seg varekjøp, tjenestekjøp og bygg- og anleggskontraheringer.

Veilederen er ment som en praktisk hjelp for ansatte i det offentlige med ansvar for anskaffelsesvirksomhet. Den skal være et supplement til forskriftene, og gir ikke en detaljert innføring i forskriftene med omtale av alle unntak, frister osv. Veilederen behandler kun forskriften om offentlige varekjøp, forskriften om offentlige tjenestekjøp og forskriften om offentlige bygg- og anleggskontrakter. Reglene om offentlige anskaffelser som gjøres av oppdragsgivere med virksomhet innenfor forsyningssektorene (vannforsyning, energiforsyning, transport og telekommunikasjon) er ennå ikke gjort gjeldende i Norge, og behandles derfor ikke i denne utgaven. Til forskriften som vil gjelde for disse sektorene vil det bli utarbeidet en egen veileder.

Nærings- og energidepartmentet gjør oppmerksom på at det vil være domstolene som har det avgjørende ordet når det gjelder tolkninger av forskriftene. Vurderingene som er gitt i veilederen er derfor av rådgivende karakter, og det er oppdragsgivernes selvstendige ansvar å vurdere sin anskaffelsesvirksomhet opp mot forskriftene. Det er derfor viktig at innkjøpsansvarlige setter seg godt inn i dette regelverket.

En viktig målsetning med å innføre et forpliktende internasjonalt regelverk for offentlige anskaffelser er å få rettferdige spilleregler i hele EØS-området for bedrifter som ønsker å konkurrere om offentlige kontrakter. Norsk næringsliv får dermed bedret sine muligheter til å oppnå kontrakter mot offentlig sektor i resten av EØS-området. Samtidig ønsker man å oppnå økt kvalitets- og kostnadsbevissthet hos anskaffende enheter, og økt konkurranse om offentlige kontrakter.

De viktigste prinsippene i regelverket er:

• Alle større offentlige anskaffelser må kunngjøres internasjonalt.
• Bruk av standarder og tekniske spesifikasjoner skal være basert på internasjonalt godkjente standarder, og ikke brukes som et virkemiddel for å utelukke internasjonal konkurranse
• Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling av kontrakter må skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier
• Det skal ikke forekomme diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet
• Oppdragsgiver skal basere tildelingen av kontrakt enten på laveste pris, eller på en samlet vurdering av det økonomisk mest fordelaktige anbud/tilbud

Nærings- og energidepartementet mener anskaffelsesforskriftene kan føre til bedre kvalitet på offentlige tjenester, og innsparinger i de offentlige anskaffelsesbudsjettene. En forutsetning for fullt ut å kunne utnytte fordelene med regelverket vil ofte være å gi anskaffelsesarbeidet en mer sentral plass i organisasjonsstrukturen. Anskaffelser er et lederansvar, og anskaffelsesplaner bør trekkes inn som et verktøy innen kvalitetskontroll og økonomistyring i organisasjonen.

Nærings- og energidepartementet viser ellers til at det tidligere er utarbeidet en rapport om tjenesteforskriften og hvilke konsekvenser denne vil få i Norge (Delrapport III om tjenestekjøp). Rapporten er utarbeidet av arbeidsgruppen for offentlige innkjøp, og kan fås ved henvendelse til Nærings- og energidepartementet.