Historisk arkiv

Naturgass som drivstoff i transportsektoren

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Samferdselsdepartementet


P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet


12. juni 1995

NATURGASS SOM DRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN

  • I dagens situasjon er det neppe aktuelt med utstrakt kommersiell bruk av naturgass som drivstoff i transportsektoren.
  • Ut fra et miljøsynspunkt vil det være mest interessant å ta i bruk naturgass som drivstoff for lokal buss- og lastebiltrafikk i de største byområdene.
  • Det bør vurderes å sette i gang prøvedrift med bilferger som bruker naturgass.
Dette er noen av de viktigste konklusjonene og anbefalingene i en utredning fra et utvalg som har vurdert forskjellige sider ved bruk av naturgass i transportsektoren.

Finn Kristensen har ledet utvalget, som ble oppnevnt av Samferdselsdepartementet i oktober i fjor. Utvalgets arbeid bygger blant annet på en gjennomgang og vurdering av tidligere utredninger om teknologiske og økonomiske sider ved bruk av naturgass som drivstoff i transportsektoren. Utredningen legger særlig vekt på å klarlegge og vurdere kostnadsmessige og praktiske forhold i forbindelse med mulige løsninger for distribusjon av naturgass til bruk som drivstoff.

NATURGASS: HØYE DISTRIBUSJONSKOSTNADER

Utvalget peker på at kostnadene ved distribusjon av naturgass er langt høyere enn for andre drivstoff. Dette har sammenheng med at vekt og volum for en gitt energimengde naturgass er fra to til fem ganger større og tyngre enn bensin og diesel, avhengig av om gassen transporteres i form av CNG (Compressed natural gas) eller LNG (Liquid natural gas). Etter utvalgets vurdering legger dette klare restriksjoner for hvor geografisk omfattende og finmasket distribusjonen kan være, dersom gassen samtidig skal være konkurransedyktig i forhold til bensin og diesel. I dag vil distribusjon av naturgass i form av CNG i praksis bare kunne være aktuelt ved kortere avstander som for eksempel i områdene rundt ilandføringsstedene, mens gassen for mer omfattende transport må omdannes til LNG. Ved bruk av plastkomposittanker vil også CNG-transport kunne finne sted over noe lengre avstander.

Til tross for store forekomster av gass, er det etter utvalgets oppfatning sannsynligvis få land som i utgangspunktet egner seg mindre for innenlands distribusjon av naturgass enn Norge. Samtidig er tilgang på alternative energikilder til naturgasss bedre enn i de fleste andre land. Behovet for betydelige investeringer i infrastruktur og høye distribusjonskostnader fører til at de økonomiske forholdene ligger dårlig til rette for innføring av naturgass som drivstoff i Norge. I dagens situasjon er det dermed neppe aktuelt med utstrakt kommersiell bruk av dette drivstoffet, går det fram av utredningen.

PERSONBILER: NATURGASS LITE AKTUELT

De fleste personbiler er bensindrevne, og på grunn av katalysatorteknikken vil overgang til naturgass gi liten reduksjon av utslipp. Både når det gjelder utslipp av nitrogenoksider, hydrokarboner, kullos og partikler er utslippene om lag de samme enten bilen bruker bensin eller naturgass som drivstoff. På grunn av personbilens kjøremønster vil en vesentlig overgang til naturgassdrevne personbiler i tillegg kreve et omfattende utbygd distribusjonsnett. Utvalget finner det dermed av kostnadsmessige og praktiske årsaker lite realistisk å regne med en større overgang til naturgassdrift når det gjelder personbiltransport.

BUSS- OG LASTEBILTRANSPORT I BYER OG TETTSTEDER - FERGETRANSPORT

Det største reduksjonspotensialet er for utslipp fra store kjøretøy som busser og lastebiler, samt ferger. For eksempel vil utslipp av nitrogenoksider per buss/lastebil kunne reduseres med 70 prosent, og tilsvarende utslipp fra en ferje med 80-90 prosent. Utslipp av NMHC, CO og partikler fra naturgassmotorer er ubetydelige.

Miljøeffekten av reduserte utslipp fra transportsektoren vil etter utvalgets vurdering være størst i byer og større tettsteder. - På grunn av kjøremønsteret og de isolert sett store utslippsreduksjonene vil det største potensialet for reduksjon i transportrelaterte miljøproblemer, slik utvalget ser det, være ved overgang til naturgassdrevne busser i de største byene. Beregninger utvalget har utført viser for eksempel at dersom alle rutebussene i Oslo går over til naturgass, reduseres byens samlede NOx-utslipp med om lag tre prosent og eksospartikkelutslippene med om lag 11 prosent. Også støyproblemene fra busstrafikk vil kunne reduseres ved en slik overgang, ettersom motorstøyen fra den enkelte buss halveres. På samme måte vil lokale miljøproblemer også kunne reduseres ved en overgang til bruk av naturgass for lastebiler som driver med innenbys transport, heter det.

DROSJETRANSPORT

Mens de fleste personbiler er bensindrevne, er det vanlig med dieseldrevne drosjer. Det er slik sett større potensiale for å redusere utslippene per kjøretøy blant denne gruppen enn for personbiler generelt. I tillegg vil drosjene, i likhet med annen innenbys kollektivtrafikk, ha et avgrenset virkeområde, slik at behovet for antall fyllstasjoner blir mindre enn for andre personbiler. Dersom det bygges ut et nett for distribusjon av naturgass til rutebil- og/eller lastebiltrafikk i de største byene, bør det også vurderes å legge til rette for en mer omfattende overgang til naturgassdrift for drosjer, mener utvalget.

FERGETRANSPORT: PRØVEDRIFT MED NATURGASS

Fergetrafikken bidrar med en relativt stor del av de norske NOx-utslippene. En omfattende overgang til naturgass i fergetrafikken vil dermed kunne redusere totale norske utslipp og slik bidra til at norske utlippsmålsettinger oppnås. - Beregninger utvalget har utført viser at en overgang til naturgassdrift for hele den norske riksvegfergeflåten vil kunne redusere norske NOx-utslipp med om lag fem prosent. Dette er det maksimale ytterpunktet for det antatte bidraget til utslippsreduksjoner fra fergeflåten. Utvalget ønsker imidlertid å presisere at det ligger utenfor mandatet å vurdere hvorvidt introduksjon av naturgass i transportsektoren er et kostnadseffektivt tiltak i en nasjonal strategi for å redusere samlede norske utslipp av for eksempel NOx og CO2. Dette må etter utvalgets mening vurderes i en større sammenheng, der kostnadene og nytten ved å introdusere naturgass sammenliknes med andre utslippsreduserende tiltak, heter det.

Prøvedrift med naturgassferger bør vurderes satt i gang. Dette skal i så fall skje på bakgrunn av blant annet ønsket om å bidra til å opprettholde og videreutvikle den norske kompetansen når det gjelder produksjon av naturgassmotorer og bruk av naturgass i ferger. I tillegg bør en slik prøvedrift også vurderes igangsatt i forbindelse med utforming av en nasjonal strategi for å redusere norske NOx-utslipp, går det fram av utredningen.


UTVALGETS MEDLEMMER OG SEKRETARIAT

Utvalgets medlemmer:

Finn Kristensen, (leder)
Ekspedisjonssjef Knut Rønning (Samferdselsdepartementet)
Ekspedisjonssjef Knut Eggum Johansen (Finans- og tolldepartementet)
Rådgiver Trond Kubberud (Nærings- og energidepartementet)
Avdelingsdirektør Turid Sand (Miljøverndepartementet)
Teknisk direktør Kjell Bjørvig (Vegdirektoratet)
Direksjonssekretær Elisabeth Berge (Den norske stats oljeselskap a.s.)
Assisterende direktør Ingegerd Kleppen Rafn (Norsk Hydro a.s.)
Administrerende direktør Christian Aubert (Norske Transportbedrifters Landsforening)
Assisterende direktør Rune Mjøs (Rederienes Landsforening)
Administrerende direktør Arnold Hansen (Marintek)

Samferdselsdepartementet har hatt ansvar for sekretariatsarbeidet, som har vært utført av rådgiver Hege Gudrun Eliassen, Samferdselsdepartementet, i samarbeid med John Magne Skjelvik, ECON Energi a.s. Førstekonsulent Kjell-Magne Rystad, Nærings- og energidepartementet har også møtt i utvalget.


Lagt inn 19 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen