Historisk arkiv

Stortingemelding om Telenor AS: Billigere og bedre teletjenester - økt konkurranse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Samferdselsdepartementet


P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet


15. desember 1995

Stortingemelding om Telenor AS:

Billigere og bedre teletjenester - økt konkurranse

  • Norge er i dag blant de land som har de laveste teleprisene, etter at prisnivået for teletjenester er redusert med 45 prosent, målt i faste priser i perioden 1989 - 1995. Teleprisene vil gå ytterligere ned i tiden framover. En 10 minutters samtale Hammerfest - Oslo kostet i 1989 kr. 29,50. I 1996 vil den samme samtalen koste kr. 6,40.
  • Telenor AS er statens viktigste redskap for å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet et likeverdig tilbud av grunnleggende teletjenester til lave priser og med høy kvalitet. Selskapet skal fortsatt være et fullt ut statlig aksjeselskap.
  • Økt konkurranse innenfor televirksomheten betyr at Telenor AS må få handlefrihet - for dermed å bli i stand til å oppfylle sine oppgaver.

Dette er noen av hovedpunktene i en stortingsmelding om virksomheten til Telenor AS. Meldingen ble lagt fram i statsråd i dag og er den første meldingen av dette slaget, etter at Televerket i november 1994 ble omdannet til det statlige aksjeselskapet Telenor AS. Tilsvarende meldinger vil heretter bli lagt fram annet hvert år - som ledd i den overordnede styringen av selskapet.

Ny teknologi - og økt konkurranse

I meldingen blir det vist til at det nå skjer store endringer i telemarkedene, både innenfor de enkelte nasjonale telemarkedene og i verdensmarkedet for teletjenester. Bruk av ny teknologi bryter ned grensene mellom tele, data, kringkasting, informasjons- og underholdningstjenester. Dette gir så grunnlag for både samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere atskilte bransjer. De nasjonale teleoperatørene blir dessuten mer utsatt for konkurranse som følge av internasjonaliseringen av markedene. Mer enn 25 utenlandske teleselskaper har allerede slått seg til i Norge, med sikte på å tilby tjenester i konkurranse med Telenor AS. Blant disse selskapene inngår også representanter for internasjonale "allianser" og sammenslutninger bestående av teleselskaper i flere land. Denne utviklingen fører til at Telenor i praksis møter sterk konkurranse, ogsô på områder som fortsatt er omfattet av Telenors enerett. Dette gjelder særlig for trafikk mellom Norge og utlandet.

Det blir i meldingen pekt på at det i hele OECD-området for tiden skjer en vurdering og til dels fastlegging av regelverket for konkurranse og enerett innenfor telesektoren. Slike spørsmål blir ikke behandlet i den meldingen som legges fram i dag. Regjeringen vil komme tilbake til dette i seinere framlegg for Stortinget.

Telenor som "totalleverandør"

- Skal Telenor få del i den framtidige veksten på både det nasjonale og internasjonale telemarkedet, må selskapet utvikle og sette i verk strategier som fanger opp utviklingen i teknologi og etterspørsel. Som følge av økt tilgang på overføringskapasitet og fall i prisene på basistjenestene, vil hovedutfordringen være knyttet til utvikling av nye produkter og anvendelser med verdiøkende innhold. Samferdselsdepartementet mener at det er viktig at Telenor utvider sitt virkefelt. Departementet er enig i at Telenor er engasjert i alle ledd i verdikjeden, fra å tilby overføringskapasitet til å levere IT-utstyr og informsjonstjenester til sluttbrukermarkedet. Dette er blant annet nødvendig fordi Telenor må framstå som en totalleverandør av tele-, IT- og medieprodukter, går det fram av meldingen.

I meldingen blir det vist til at Telenor ikke bør ha strategiske eierposisjoner i virksomhet som leverer tele- og datautstyr til bedriften, fordi dette vil kunne skape uheldig leverandøravhengighet. Det blir også pekt på at Telenor vil være en betydelig aktør når det gjelder etablering og drift av nett på kringkastingsområdet. - Når det gjelder programvirksomhet på kringkastingsområdet, skal en av mediepolitiske grunner unngå at en dominerende stilling som distributør av programmer skal gi en tilsvarende kontroll over programtilbudet. Telenor skal ikke ha strategiske eierposisjoner innenfor selskaper som driver programvirksomhet, heter det.

Meldingen tar også for seg spørsmål som berører Telenors samarbeid med og engasjement i andre selskaper. Samferdselsdepartementet legger i den forbindelse til grunn at Telenors strategiske forretningsvirksomhet skal være fullt ut eiet av statsaksjeselskapet. Strategisk forretningsvirksomhet omfatter blant annet den virksomhet som lå innenfor forvaltningsbedriften Televerket ved omdanningen til statsaksjeselskap i november 1994. I tillegg inngår også Telenors datterselskaper Bedrift, Mobil og Plus i den strategiske forretningsvirksomheten.

Omstillinger

For Telenors basisvirksomhet - dvs. drift av telenettene og de nettbaserte tjenestene - er utviklingen preget av at en større del av arbeidet overtas av eller baseres på bruk av datamaskiner og programvare. Dette fører blant annet til en sterk reduksjon i personalbehovet for basisvirksomheten, som nå kan drives mer effektivt med utgangspunkt i færre lokaliseringer. Den samme utviklingen gjør det også mulig å tilby billigere og bedre tjenester over hele landet. Samferdselsdepartementet understreker at det er teknologien som er drivkraften bak denne utviklingen. - Hensynet til effektiv ressursbruk og sysselsettingen i norsk næringsliv for øvrig tilsier at effektiviseringstiltakene gjennomføres raskt, men på en måte som gjør at en unngår oppsigelser. Effektiviseringstiltakene er dessuten nødvendig for at Telenor fortsatt skal opprettholde sin konkurranseevne og sin sterke stilling på det norske telemarkedet, går det fram av meldingen.

Til tross for en stor nedbemanning innenfor selve basisvirksomheten har hele Telenor-konsernet, medregnet Telenor Nye Muligheter, i dag 500 flere ansatte enn Televerket, med datterselskaper, hadde ved utgangen av 1992.

Fortsatt prisnedgang for teletjenester

Prisnivået for teletjenester i Norge er i perioden 1989 - 1995 redusert med om lag 45 prosent, målt i faste priser. Dette tilsvarer en årlig innsparing for kundene på over seks milliarder kroner. Norge har i denne perioden utviklet seg fra å være blant de dyreste til å bli blant de land som har de laveste priser for telekommunikasjon.

Prisreduksjonene gjelder særlig for vanlig telefontrafikk innenlands, ved at de høyeste samtaletakstene er satt sterkt ned. Disse reduksjonene er gjennomført slik at tidligere lokale og regionale prisforskjeller er fjernet, samtidig med at prissystemet er vesentlig forenklet.

I 1996 vil det bli gjennomført endringer i prisstrukturen for telefoni for å oppnå en bedre kostnadsorientering og tilpasning til mønsteret for etterspørselen for hovedgrupper av kunder. Samtidig gjennomføres en gjennomsnittlig prisreduksjon på 5,7 prosent for alle telefonitjenester sett under ett. I 1996 vil det også bli gjennomført endringer i prisstrukturen for leide samband, samtidig som takstene for slik trafikk blir redusert med gjennomsnittlig om lag 12 prosent.

Samferdselsdepartementet har lagt vekt på at endringene i prisstrukturen fører til at takstsystemet fortsatt skal ha en god distriktsmessig profil. Opplegget betyr at de aller fleste kunder får lavere telekommunikasjonsutgifter, uavhengig av hvor i landet de bor. Takstnedgangen blir størst for trafikk over lange avstander.


Kontaktperson:
Informasjonssjef Ivar Torvik. Tlf. 22 24 81 08 (privat 22 60 21 42)


Lagt inn 15 desember 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen