P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet

12. juli 1995

"TRAFIKKSIKKERHET MOT ÅR 2000"

• Veginvesteringer som planlegges iverksatt i perioden 1994-97 vil føre til en reduksjon i det politirapporterte ulykkesomfanget med omkring 900 færre skadde og drepte. Dette er anslått å gi omkring en milliard kroner i sparte ulykkeskostnader pr. år.
• Fortsatt utbedring av ulykkespunkter og -strekninger og prioritering av trafikksikkerhet i vegvedlikeholdet.

Dette er noen av flere tiltak i dokumentet "Trafikksikkerhet mot år 2000 - oversikt over planer og virkemidler i trafikksikkerhetsarbeidet", som Samferdselsdepartementet la fram i dag.

Dokumentet gir et samlet oversyn over tiltak som allerede er tatt i bruk, eller som skal settes i verk i årene framover. Det vil gjøre det enklere å se hvorledes myndighetene følger opp sine egne planer og tiltak. Det vil også være en del av grunnlaget for arbeidet med å utforme en trafikksikkerhetsstrategi i Norsk veg- og vegtrafikkplan for neste periode.

I dokumentet vises det til at hovedinnsatsen i trafikksikkerhetsarbeidet skjer gjennom planlegging, utbygging og drift av vegnettet, trafikkregulering, kontrollvirksomhet og opplæring og informasjon til trafikantene om sikker atferd og riktig bruk av veg og kjøretøy. Dette gjelder blant annet oppgaver som må avklares på et sentralt, statlig hold. Statlig medvirkning og tilrettelegging for et bedre lokalt trafikksikkerhetsarbeid, blir også framholdt som en viktig oppgave i tida framover. Dokumentet tar dessuten opp spesielle problemer som bør få spesiell oppmerksomhet, for eksempel ulykker med tunge kjøretøy.

Dette er noen av de viktigste områdene og oppgavene:

• Utarbeiding av en trafikksikkerhetsstrategi som med mest mulig effektiv bruk av ressurser kan føre til en reduksjon i antall skadde og drepte.
• Bedring av framkommelighets-, miljø- og trafikksikkerhetsforholdene i byer og tettsteder, med blant annet satsing på miljøprioritert gjennomkjøring. Fortsatt utbedring av ulykkespunkter og -strekninger. Prioritering av trafikksikkerhet i vegvedlikeholdet.
• Bedre metodeapparat for nytte-/kostnads-analyser i samferdselssektoren og gjennomgang av ulykkeskostnadene, blant annet kostnader ved redusert livskvalitet. Bedre innrapportering av trafikkulykker. Videreutvikling av vegvesenets ulykkesregister.
• Evaluering av svenske erfaringer med senket promillegrense.
• Gjennomgang av erfaringene med dagens fartsgrensesystem.
• Oppfølging med sikte på å avklare hvordan ny informasjonsteknologi kan benyttes i vegtrafikken, blant annet for å øke trafikksikkerheten.
• Videre oppfølging av internasjonalt samarbeid, blant annet EUs arbeid med trafikksikkerhet. Vurdering av hvordan slikt samarbeid kan medvirke til å styrke trafikksikkerheten i Norge.
• Gjennomgang av organiseringen av det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Oppfølging av lokale trafikksikkerhetsprosjekter i regi av kommuner og organisasjoner.
• Gjennomgang av det sentrale informasjonsarbeidet og vurdering av trafikantopplæringens stilling i skoleverket.
• Evaluering av nye regler for førerkort klasse B. Gjennomgang av den samlede føreropplæring.
• Tilrettelegging for trafikksikker skolestart for 6-åringer.
• Samordning av trafikkregler for syklister og retningslinjer for planlegging av sykkelanlegg.
• Tilpassing av kontrollinnsatsen i politi og biltilsyn til trafikkutviklingen og gjennomgang av arbeids- og ansvarsforholdene mellom politi og biltilsynet.
• Gjennomgang av ulykker med tunge kjøretøy, blant annet med sikte på utforming og iverksetting av nye tiltak.

I tillegg inneholder dokumentet en rekke oppgaver av mer administrativ art, f.eks. arbeid med en oversikt over offentlige ordninger med tilskudd til frivillige organisasjoners arbeid med trafikksikkerhet.

TRAFIKKULYKKER - ET ALVORLIG HELSEPROBLEM

Samferdselsdepartementet viser i dokumentet til at trafikkulykker er et alvorlig helseproblem. Undersøkelser, blant annet fra Statens institutt for folkehelse, viser følgende:

• Av 2053 personer som ble drept i ulykker i 1990 var 332 drept i trafikkulykker, dvs. nesten en av seks. Av drepte barn i alderen 0 -14 år ble om lag 40 prosent drept i trafikkulykker. For aldersgruppen 15 - 24 var andelen 65 prosent.
• Av i alt 30 000 skadde personer som ble innlagt på sjukehus i 1990, var 5300, eller 18 prosent, skadd ved trafikkulykker.
• Omkring 40 000 personer har besvær etter trafikkskader som har skjedd i løpet av de siste fem årene, mens 75 000 - 80 000 har besvær etter ulykker som har inntruffet de ti siste årene.
• Vegtrafikken er omkring 25 ganger farligere enn en industriarbeidsplass, målt pr. time.

SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER

Transportøkonomisk institutt har anslått at Norges samlede kostnader ved trafikkulykker i 1993 var 23,4 milliarder kroner, som fordeler seg slik:

• 11,5 milliarder kroner gjelder beregnede kostnader ved nedsatt livskvalitet knyttet til tap av liv og helse. Denne typen kostnader bæres i sin helhet av de trafikkskadde og deres pårørende, og er ikke tidligere blitt tatt med i beregninger av ulykkeskostnadene i Norge.
• 11,9 milliarder kroner er såkalte realøkonomiske kostnader, og består av medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader og administrative kostnader. Av de realøkonomiske kostnadene dekker trafikantene selv 60 prosent, det offentlige 28 prosent, mens 12 prosent dekkes av kategorien "privat tredjepart".

VEGINVESTERINGER - GIR REDUSERTE ULYKKESKOSTNADER

I dokumentet vises det til at veginvesteringer og investeringer i spesielle trafikksikkerhetstiltak bidrar sterkt til å bedre sikkerheten. Det er for eksempel beregnet at slike veginvesteringer som planlegges iverksatt i perioden 1994-97 vil føre til en reduksjon i det politirapporterte ulykkesomfanget med omkring 900 færre skadde og drepte. Dette er anslått å gi omkring en milliard kroner i sparte ulykkeskostnader pr. år.

---

Lagt inn 19 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen