Pressemelding

Nr 74/96
4.10.96

Forslag fra Regjeringen: NSBs trafikkdel og Postverket skal omdannes til statlige særlovselskaper

Regjeringen har i dag lagt fram forslag om at Postverket og NSBs trafikkdel, med virkning fra 1. desember 1996, skal omdannes til statlige selskaper, organisert etter særskilte lover.

Forslaget betyr at de to selskapene får en tilknytningsform som gir større handlefrihet og økt omstillings- og konkurranseevne. Dette fører igjen til at selskapene kan opprettholde og utvikle sine tjenestetilbud. Forslagene til særlover tar utgangspunkt i aksjelovgivningen, men avviker blant annet ved at man viderefører viktige deler av de rettigheter som de tilsatte i NSB og Postverket i dag har som statstilsatte.

NSBs kjøreveg skal ifølge forslaget fortsette som forvaltningsorgan under navnet Jernbaneverket, med samme tilknytning til staten som i dag. Den organisatoriske delingen mellom særlovselskapet NSB og Jernbaneverket skal, med mindre justeringer, bygge på dagens regnskapsmessige skille mellom NSBs trafikkdel og NSBs kjøreveg. Dette skillet er basert på det økonomiske styringssystemet som ble innført i 1990. Regjeringen foreslår dessuten at NSBs styre skal få fullmakt til å opprette bildriften som eget statlig aksjeselskap, fullt ut eid av det nye særlovselskapet.

Styrket konkurranseevne: Sikrer servicegraden og et godt tilbud

Både Postverket og NSB produserer og leverer tjenester i konkurranse med andre. I dag står for eksempel bedriftsmarkedet (næringslivet og det offentlige) for over 90 prosent av Postverkets inntekter. Dette er kunder som stiller store krav til effektivitet. Skjerpet konkurranse innenfor tjenesteområdene, sammen med utviklingen av elektroniske tjenester, gjør at Postverket står overfor store utfordringer.

NSB møter betydelig konkurranse fra andre transportmidler. NSBs trafikkdel har dessuten driftsproblemer og et for høyt kostnadsnivå. For å få til nødvendig omstilling og effektivisering har NSB utarbeidet programmet "Effekt 600". Programmet har blant annet som mål å effektivisere virksomheten, bedre servicen og gi de reisende og godskundene et bedre tilbud.

Postverket og NSB må få frihet og rammevilkår som gjør at virksomhetene kan tilpasse seg teknologiske og markedsmessige endringer på en rask og effektiv måte. Samtidig må man sikre en nødvendig samfunnsmessig styring av bedriftene. Dersom de ikke har mulighet til å tilpasse seg endrede behov i samfunnet, vil de tape i konkurransen og gradvis miste den markedsmessige posisjon og betydning de har i dag. Dette vil redusere mulighetene for å nå de samfunnsmål som er fastlagt for post- og jernbanesektoren. Etter Regjeringens mening er det derfor nødvendig å gi rammevilkår som gjør virksomhetene mest mulig konkurransedyktige. Dessuten bør den overordnede samfunnsmessige styringen i størst mulig grad skje på en måte som ikke griper unødvendig inn i den løpende driften, går det fram av forslaget.

Postverkets inntekter var i 1995 på om lag 10 milliarder kroner. NSBs totale trafikkinntekter var samme år på 3,6 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet for 1997 bevilges 500 millioner kroner til Postverket og 290 millioner kroner til NSBs trafikkdel - til omstillingstiltak. Disse tiltakene vil bedre konkurranseevnen og styrke driftsøkonomien. Det legges opp til statlige bevilgninger til omstillingstiltak i Postverket og NSBs trafikkdel i 1996, 1997 og 1998. Regjeringen understreker at bevilgningene er nødvendige, uansett hvilken framtidig tilknytningsform som blir valgt.

Statlig eierskap: Sikrer samfunnsmessig styring

I særlovselskapene vil statens eierrolle bli ivaretatt av samferdselsministeren, som er selskapenes generalforsamling. Styret, som har den forretningsmessige ledelse av selskapet, vil bli oppnevnt av generalforsamlingen.

Det legges opp til at styret hvert år skal legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten. Planen skal blant annet omfatte selskapets hovedvirksomhet i de kommende år, større omorganiseringer, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye.

Viktige prinsipielle og politiske saker vil bli lagt fram i en melding for Stortinget hvert annet år.

Ved organisering som særlovselskap vil muligheten til overordnet samfunnsmessig styring ikke bli svekket. Snarere vil man kunne få en mer effektiv styring ved at myndighetene kan konsentrere seg om de viktigere politiske og prinsipielle sidene av virksomheten, går det fram av forslaget.

Særlovselskapene: Sikrer de tilsattes rettigheter

Regjeringen legger stor vekt på at den organisasjonsformen som velges har støtte i de tilsattes organisasjoner. På den måten kan de store omstillingene som kreves gjennomføres med størst mulig medvirkning fra de tilsatte. Postverket sysselsatte ved utgangen av 1995 nær 30 000 personer, mens NSBs trafikkdel har til sammen om lag 9 000 tilsatte.

Regjeringen legger opp til følgende:

• Den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold løper uavbrutt videre inn i særlovselskapene.
• De personalmessige ordninger skal ikke frata de tilsatte vesentlige lov- og avtalefestede rettigheter som de i dag har som statstjenestemenn. De nødvendige tilpasninger som følge av selskapsorganiseringen skal samtidig ivaretas.
• Tjenestemannslovens regler om ventelønn og fortrinnsrett til statsstillinger foreslås gjort gjeldende også for særlovselskapene.
• Stillingene i særlovselskapene skal innlemmes i Statens pensjonskasse.

Informasjonskontoret, Akersg. 59, Oslo
Postadresse: Boks 8010 Dep., 0030 OSLO
Informasjonssjef Ivar Torvik
Tlf.: 22 24 81 08, (Privat 22 60 21 42)
Telefax 22 24 95 71, 22 34 95 71