P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet

29. mars 1996

Stortingsmelding om:

Grunnlaget for samferdselspolitikken

• Transportsystemet skal utnyttes på en effektiv måte og investeringer i infrastrukturen skal fremme mer effektiv og miljøvennlig transport.
• Trafikkgrunnlaget, miljø- og kapasitetsproblemer i en del byområder betyr at det her må utvikles løsninger som er forskjellig i forhold til landet for øvrig.
• Det i dag i praksis liten konkurranse mellom de forskjellige transportmidler. En må derfor ta i bruk kraftige og kostnadskrevende virkemidler - dersom en ønsker endringer i fordelingen mellom transportmidlene.
• Priser på transporttjenester bør avspeile de kostnader samfunnet har i forbindelse med transportvirksomhet, medregnet kostnader knyttet til ulykker og miljøulemper.
• God tilknytning mellom viktige havner og terminaler og det landbaserte transportsystemet

Dette er noen av punktene i en stortingsmelding som ble lagt fram i statsråd i dag. Meldingen tar for seg hovedprinsippene for Regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk og skal være et grunnlag for det videre arbeid med de ordinære sektorplanene innenfor veg- og vegtrafikk, jernbanetransport, luftfart og havne- og kystforvaltning. Slike sektorplaner vil bli lagt fram for Stortinget våren 1997.

Stortingsmeldingen legger vekt på å belyse områder der det kan være et større behov for samordning på tvers av sektorene. En slik økt samordning skal bidra til mer effektiv ressursbruk i transportsektoren og til utvikling av et bærekraftig transportsystem som styrker næringslivets konkurranse- evne og som ivaretar sikkerhet og overordnede miljø- og distriktspolitiske mål.

Regjeringen ønsker å videreutvikle styringsopplegg og plansystemer for å legge til rette for en større grad av helhetsløsninger, både når det gjelder å utnytte eksisterende transport system og ved ulike investeringstiltak. I den forbindelse peker Regjeringen på blant annet følgende tiltak:

• Samordning og god kontakt mellom landtransport og sjøtransport i havnene og bedre tilrettelegging for såkalte kombinerte gods- transporter, det vil si for eksempel transport ved kombinasjon bil/båt eller jernbane/båt.
• Etablering av felles kollektivtrafikkterminaler, bedre overgangsmulig- heter og felles takst- og billetteringssystemer
• Bruk av mest mulig sammenliknbare analysemetoder når ulike tiltak blir vurdert
• Samordnet areal- og transportplanlegging, der også havnene trekkes inn

Regjeringen legger vekt på at informasjonsteknologien blir utviklet og utnyttet med sikte på å effektivisere transportene.

Meldingen tar blant annet for seg spørsmål som gjelder i hvilken grad de forskjellige transportmidlene faktisk konkurrerer med hverandre. Rammevilkår for person- og godstransport, er også emne for meldingen. Den legger ellers opp til at investeringspolitikken skal utformes med sikte på å utvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem. Internasjonal transport- og infrastrukturpolitikk og virkemidler for å løse trafikk- og miljøproblemer, er dessuten noen av de andre emnene for meldingen.

Konkurranse mellom transportmidlene

I meldingen pekes det på at de enkelte transportmidler i stor grad ivaretar forskjellige transportbehov, og at det samlede transportomfanget stort sett bestemmes av den økonomiske veksten i samfunnet og utvikling i næringsliv og bosetting. Meldingen viser blant annet til at:

• Bilen er stort sett overlegen de andre transportmidlene ved godstransport over korte avstander. Nær 100 prosent av godsmengdene for transport på avstander under 30 kilometer går på vegen.
• På lange avstander utgjør sjøfartens andel av innenlands transport om lag halvparten av transportmengden, mens jernbanens andel ligger på om lag 15 prosent.
• På de aller lengste avstandene står sjøtransporten vesentlig sterkere, og i utenrikshandelen går hele 94 prosent av transportmengden med skip, medregnet skipstransport av olje fra Nordsjøen. Dersom en ikke regner med oljetransporten fra kontinentalsokkelen, tar sjøtransporten 85 prosent av transportmengden.
• I persontransporten er bilen dominerende på de korte reisene. Flyet har en dominerende stilling på arbeids- og tjenestereiser over 400 kilometer, mens togets muligheter ligger i områder med stort trafikkgrunnlag.
• Fordelingen mellom transportmidlene har i stor grad sammenheng med infrastrukturen, kostnadsforhold og de fysiske egenskapene ved transportmidlene. På mange områder er det i dag i praksis liten konkurranse mellom de forskjellige transportmidlene. Det betyr at det vil være nødvendig med kraftige og kostnadskrevende tiltak dersom en ønsker å få til vesentlige endringer i fordelingen mellom transportmidlene.

Rammevilkår - skal fremme effektiv og likeverdig konkurranse

Regjeringen går inn for en effektiv og likeverdig konkurranse mellom transportmidlene, basert på at transportbrukerne fritt skal kunne velge mellom transportmidler. I utformingen av rammevilkår for person- og godstransport legger Regjeringen ellers til grunn blant annet følgende prinsipper:

• Avgifter, tilskudd og andre økonomiske virkemidler skal benyttes aktivt for å nå målene innenfor transport- og miljøpolitikken.
• Prisen på transporttjenester skal avspeile de kostnader samfunnet har i forbindelse med disse tjenestene, medregnet kostnader knyttet til ulykker og miljøulemper.
• Hensynet til trafikantene og til miljøvirkningene må veie tyngre enn hensynet til å skjerme et transportmiddel fra konkurranse.
• Anbud skal kunne benyttes som et alternativ ved offentlige kjøp av tjenester, hovedsakelig for å opprettholde transporttilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Investeringer - skal fremme effektiv og miljøvennlig transport

Veger

Regjeringen legger vekt på at det på vegnettet fortsatt vil være behov for store investeringer for å bedre framkommeligheten og minske køproblemer som skyldes flaskehalser. I byområdene vil det være særlig viktig med investeringer som bedrer forholdene for kollektivtrafikken på vegene og som dessuten har positive virkninger for natur-, kultur- og bomiljø. Ved utbygging av stamvegnettet bør det planlegges ut fra en standard som er tilpasset trafikkomfanget og hensynet til natur- og kulturmiljø. Tiltakene på vegnettet vil bli avveiet mot bruk av andre virkemidler, for eksempel satsing på kollektivtrafikk, ulike former for restriksjoner og bruk av avgifter. Regjeringen vil opprettholde adgangen til alternativ bruk av riksvegmidler til infrastrukturtiltak, for eksempel utbygging av bane- transport der dette kan gi et samlet sett bedre tilbud enn utbygging av vegnettet.

Jernbane

Regjeringen vil satse på jernbanen i de områder der denne har en særlig trafikk- og miljømessig betydning. Videre utvikling av jernbanetilbudet vil skje gjennom konsentrert innsats for å forbedre eksisterende tilbud, særlig i nær- og intercitytrafikken og i deler av godsmarkedet. Eksisterende jernbanetilbud vil bli gjennomgått for å få en mer konkurransedyktig jernbane.

Meldingen tar også for seg jernbanetilbudets innvirkning på behovet for vegtransport. - Selv en omfattende økning av jernbanetilbudet vil ha en liten effekt på for eksempel omfanget av vegtransport. Miljøproblemer som skyldes vegtrafikk kan derfor generelt sett ikke løses med investering i jernbanenettet, går det fram av meldingen.

Luftfart

Regjeringen forutsetter at dagens nett av statlige flyplasser blir opprett- holdt. I tillegg forberedes det for tiden forhandlinger med eierene av ikke-statlige flyplasser med sikte på statlig overtakelse av disse fly- plassene, som i dag hovedsakelig eies av kommuner og fylkeskommuner. Denne statlige overtakelsen er i tråd med Stortingets tidligere behandling av en stortingsmelding om statens engasjement i sivil luftfart.

I tillegg til å ivareta kravene til sikkerhet, kapasitet og regularitet, skal investeringene i luftfarten også bidra til å utbedre den teknisk-operative standard, i tråd med internasjonale avtaler og den teknologiske utvikling. Dessuten vil publikumsrettede arealer i lufthavnene bli utbygget for å dekke de behov som følger av transportprognoser og standarder for dimensjonering av slike arealer.

Transportstandarden vil ellers bli vurdert i sammenheng - med sikte på en mest mulig rasjonell arbeidsdeling mellom ulike flyplasser og ulike transportformer.

Farleder og havner

Regjeringen legger opp til en videre utvikling av farleder og effektive havner for utskiping, mottak og omlasting mellom transportformer. Regjeringen vil også arbeide for god samordning mellom kommunale, statlige og private havneanlegg, og den vil medvirke til interkommunalt havnesamarbeid der dette er naturlig. Det skal settes i gang et arbeid med sikte på å prioritere enkelte viktige havner som ledd i utviklingen av sentrale transportkorridorer inn og ut av landet.

Terminaler

Regjeringen går inn for å sikre en god tilknytning mellom viktige havner og terminaler og det landbaserte transportnettet. God terminaltilknytning vil bli prioritert i sektorplanene, det vil si i planer som gjelder veg og vegtrafikk, jernbane, luftfart, havner og kystforvaltning.

Virkemidler for å løse trafikk- og miljøproblemer - spesielle tiltak for byområder

Som en hovedstrategi går Regjeringen inn for å bruke generelle tverrsektorielle virkemidler for å løse globale og regionale miljøproblemer. Der det ligger til rette for det, ønsker Regjeringen å ta i bruk økonomiske virkemidler, for eksempel avgifter.

Regjeringen mener at lokale miljøproblemer først og fremst må løses ved å bruke virkemidler som er tilpasset de lokale forhold. Særlig i byområder omfatter dette investeringer i infrastruktur, økt satsing på kollektivtrafikken og bruk av forskjellige økonomiske virkemidler som tidsdifferensierte bompengetakster, parkeringsavgifter og vegprising. Vegprising vil bli drøftet nærmere i stortingsmeldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007.

I meldingen vises det til at det allerede er åpnet for tidsdifferensiering av bompengeavgifter i bomringer. - Regjeringen forutsetter at lokale myndigheter vurderer bruk av tidsdifferensierte bompengesatser for å redusere tidsavgrensede kapasitets- og miljøproblemer i aktuelle byområder, heter det.

Regjeringen vil ellers følge opp hvordan kommunal parkeringsregulering, medregnet regulering av det private parkeringstilbudet, kan brukes som miljø- og transportpolitisk virkemiddel.

For mer avgrensede, lokale miljøproblemer knyttet til spesielle gater eller "gatepunkter", vil det være mest fornuftig å nytte mer selektive tiltak direkte rettet mot problemene. Slike tiltak kan omfatte fartsreduksjoner, støyskjerming og ulike former for trafikkregulering, som for eksempel etablering av tungtrafikknett. Regjeringen arbeider med sikte på at det i noen av de større byområdene skal opprettes forsøksordninger med et slikt nett for trafikk med tunge kjøretøy.

Utvikling av kollektivtrafikken

Regjeringen ser det som en viktig statlig oppgave å bidra til utviklingen av kollektivtrafikken, både av velferds- og miljøpolitiske hensyn. Dette skal skje blant annet ved fortsatt satsing på infrastrukturtiltak for kollektivtrafikk, bevilgninger til fylkeskommunene over rammetilskuddsordningen, tilskudd til drift og offentlig kjøp av persontransporttjenester. I meldingen understreker dessuten Regjeringen at tiltak for kollektivtransporten må sees i sammenheng med tiltak for gang- og sykkelvegnettet, personbilbruken og arealbruken.

Bruk av informasjonsteknologi

Regjeringen vil legge til rette for at informasjonsteknologien kan bidra til en mer effektiv avvikling av transportvirksomheten, noe som igjen er med på å holde kostnader og transportpriser på et så lavt nivå som mulig. En mer effektiv transportavvikling kan også bidra til å begrense de miljøulemper som transportsektoren påfører samfunnet.

Det blir også pekt på at utviklingen av informasjonsteknologien i større grad legger til rette for bruk av ordninger og tilbud som fjernarbeid, fjernundervisning, telemedisin og teleoverførte møter. - Denne utviklingen kan ha betydning for utviklingen av transport av personer og gods. Det er usikkert på hvilken måte utviklingen innen informasjonsteknologien vil påvirke den samlede transportmengden og fordelingen mellom de forskjellige transportmidlene. Det er derfor usikkert hvordan utviklingen av informasjonsteknologien vil få betydning for utbyggingen av infrastrukturen for person- og godstransport i de nærmeste årene, går det fram av meldingen.

Informasjonssjef Ivar Torvik. Tlf. 22 24 81 08 (privat 22 60 21 42)