P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet

Nr. 41/96
24.5.96

Ny regulering i telesektoren:

Sikrer styring, billigere og bedre tjenestetilbud

• Alle husholdninger og bedrifter over hele landet skal få tilbud om grunnleggende teletjenester av høy kvalitet og til lavest mulig pris.
• Den teknologiske og markedsmessige utviklingen har ført til at Telenors enerett ikke lenger er et egnet virkemiddel til å nå telepolitiske mål. Eneretten omfatter i dag bare en tredjedel av telemarkedet.
• For å sikre en utvikling med ytterligere reduksjoner i teleprisene, forbedring av eksisterende teletjenester og utvikling av nye tjenester, foreslår Regjeringen å avvikle resten av eneretten fra 1. januar 1998.

Dette er noen av hovedpunktene i Regjeringens forslag om å avvikle resterende eneretter i telesektoren. Forslaget, som ble lagt fram i statsråd i dag, betyr blant annet at Telenor ikke lenger skal ha enerett til utbygging og drift av selve telenettet. Dessuten innebærer forslaget at Televerket ikke lenger skal ha enerett til drift av offentlig taletelefoni.

For levering av teletjenester som allerede er åpnet for tilbud fra flere aktører, for eksempel dataoverføringstjenester og verdiøkende tjenester som formidling av informasjon fra visse databaser, foreslår Regjeringen at det fra 1. november 1996 skal bli tillatt å bruke eksisterende alternativ infrastruktur. Telenettene til el-forsyningen og kabel-TV-nettene, er eksempler på slik alternativ infrastruktur.

Regjeringen foreslår dessuten at mobilkommunikasjonsområdet skal utvikles ytterligere, med virkning fra 1. november 1996. Dette vil skje blant annet ved å utlyse konsesjoner for tilbud av mobilteletjenester på 1800 MHz-båndet og ved å tillate at mobiloperatørene bygger egne nett. Dette skal gjennomføres innenfor en ramme som ivaretar overordnede samfunns- og distriktspolitiske hensyn.

I tillegg til målet om et billig og godt tjenestetilbud over hele landet, har Regjeringen også som mål å sikre størst mulig verdiskaping og effektiv bruk av de ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor telesektoren.

- De foreslåtte endringene vil bidra til at Norge blir blant de land som er lengst framme når det gjelder å utvikle informasjonssamfunnet og utnytte de mulighter kommunikasjons- og informasjonsteknologien gir for å bedre levestandarden og skape arbeidsplasser, heter det.

Forslaget tar også med opplysninger om sysselsettingen i telesektoren: Selv om sysselsettingen i Telenors tradisjonelle televirksomhet er redusert, er dette mer enn kompensert gjennom vekst i annen, konkurranseutsatt virksomhet innenfor Telenor.

Godt tilbud i distriktene, leveringsplikt og konkurranse på like vilkår.

I tida framover er det nødvendig med en sterk regulering på telesektoren for å sikre telepolitiske mål. Dette gjelder ikke bare i en overgangsfase fra enerett til en situasjon med tilbud fra flere aktører. Også i en situasjon med flere aktører er det nødvendig med regulering for å ivareta forbrukerenes interesser og for å sikre at konkurransen skjer på like vilkår.

Konsesjonsordninger og krav om landsdekkende leveringsplikt skal sikre et likeverdig tjenestetilbud til husholdninger og bedrifter over hele landet. Den landsdekkende leveringsplikten omfatter i dag telefoni, leide samband og dataoverføringsingstjenester. Denne plikten vil bli utvidet til å omfatte også tilbud om tilknytning til digitale nett. Telenor vil, etter avvikling av eneretten, fortsatt være et viktig redskap for å sikre landsdekning og vil være pålagt en landsdekkende leveringsplikt.

Det tas sikte på å innføre en ordning der nettokostnadene ved leveringsplikten for taletelefoni blir fordelt på aktørene i markedet. Spesielle tjenester for funksjonshemmede og etablering og drift av telefonautomater vil inngå i en slik ordning med kostnadsfordeling. I tillegg vil Telenor utføre spesielle samfunnspålagte oppgaver som er knyttet til totalforsvaret, nød- og sikkerhetstjenesten, ytelser som gjelder Svalbard og telegramtjenesten til utlandet og til skipstrafikk. Regjeringen legger til grunn at kostnadene for disse samfunnspålagte oppgavene skal dekkes over de respektive departementers budsjett. Alle aktører i markedet vil bli pålagt å formidle anrop over nødnumrene til politi, brannvesen og helsetjeneste, uten godtgjørelse. Så langt det er teleteknisk mulig skal aktørene legge til rette for identifisering av anrop via nødnumrene.

Maksimalpriser - skal motvirke urimelige regionale prisforskjeller

I telemarkedet er det et press for å prise tjenestene på en måte som samsvarer med underliggende kostnader. Det må dessuten ventes at enkelte aktører i dette markedet vil ønske å senke prisene for å få innpass på spesielt attraktive markedsområder. For å motvirke urimelige regionale prisforskjeller vil Regjeringen innføre maksimalpriser for pålagte landsdekkende tjenester.

Flere operatører - og "samtrafikk"

Det forutsettes at alle operatører får like muligheter til framføring av teleinfrastruktur, enten ved egen utbygging eller ved tilgang til eksisterende infrastruktur. Det legges opp til prising av radiofrekvenser for mobiltelefoni og for visse nummerserier - for å sikre at disse begrensede ressursene blir brukt effektivt og til beste for brukerne og samfunnet for øvrig.

I et telemarked med flere nettoperatører og tjenesteleverandører vil det være nødvendig å sikre samtrafikk mellom ulike nett og tjenester. Regjeringens forslag legger opp til at enhver bruker av teletjenester skal være i stand til å kommunisere med enhver annen bruker og kunne benytte seg av det samlede tilbudet av tjenester.

Enerett - ikke lenger et egnet virkemiddel

I begrunnelsen for å oppheve resterende eneretter innenfor telesektoren blir det blant annet vist til at den teknologiske utviklingen i økende grad bryter ned grensene mellom tele-, data-, kringkasting-, informasjons- og underholdningstjenester. Denne utviklingen skaper grunnlag for samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere etablerte skillelinjer. Den teknologiske utvikling har gjort det vanskelig å hindre ulovlig omgåelse av eneretten. I digital form er signalene like for overføring av tale, data og bilder, og signalene kan overføres i samme nett som en integrert tjeneste. Lovlig kanalisering av trafikken utenom Telenors offentlige nett er også i økende grad blitt mulig. Leid samband kan brukes av lukkede brukergrupper og for ruting av telefontrafikk fra bedrifter i Norge til utlandet i et bedriftsnett.

Regjeringen legger ellers vekt på blant annet følgende forhold som taler for å avvikle eneretten:

• Det kunstige skillet mellom overføring av tale (telefon), data og bilder i separate nett hindrer i dag en effektiv utnyttelse av landets samlede nettressurser. Dette kunstige skillet kan også hemme framveksten av nye teletjenester.
• Telekommunikasjon er internasjonal i sin natur. Et norsk regelverk som er forskjellig fra regelverk i EU-/OECD-landene vil kunne gi en konkurranseulempe både for norske teleoperatører og andre norske bedrifter i forhold til bedrifter i utlandet og hindre handel over landegrensene. Presset på Norge om å åpne for ytterligere konkurranse øker i takt med at andre land åpner sine telemarkeder.

På linje med internasjonal utvikling

Regjeringens forslag om avvikling av resterende eneretter kan sees i sammenheng med pågående forhandlinger innenfor Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organisation, WTO) om handel med grunnleggende teletjenester. Det er ventet at disse forhandlingene vil føre til større adgang til de nasjonale markedene for utenlandske aktører og ikke-diskriminering av utenlandske aktører. Forslaget er også på linje med utviklingen innen EU og ivaretar EØS-avtalens bestemmelser. Det er enighet innen EU om å avvikle eneretter for taletelefoni og infrastruktur innen 1. januar 1998. EU-kommisjonen har vedtatt direktiver som tillater bruk av alternativ infrastruktur og som innebærer økt konkurranse på mobilkommunikasjonsområdet fra i år. De fleste vestlige land har allerede avviklet eller er i ferd med å avvikle eneretter.

Sverige og Finland har allerede innført regulert konkurranse, mens Danmark følger etter i juli i år.

Reduserte telepriser

Ny teknologi har, sammen med forventninger om økende konkurranse i framtida, ført til sterkt fall i teleprisene. Norge er i dag blant de land som har de laveste teleprisene, etter at prisnivået for teletjenester i perioden 1989 - 96 er redusert med om lag 50 prosent, målt i faste priser. Av spesiell viktighet for Norge er det at de avstandsavhengige kostnadene er blitt redusert. Siden 1989 er fjerntaksten redusert med over 70 prosent.

Mobilkommunikasjon

Regjeringens forslag om å åpne for at flere aktører kan opprette og drive mobilkommunikasjonsnett og tilby mobilkommunikasjonstjenester, forutsetter at konsesjonsvilkårene blir utformet slik at nye og eksisterende mobiloperatører får mest mulig likeverdige konkurranseforhold. - Det legges til grunn at operatørene får høve til å anlegge egne nett og nytte alternativ infrastruktur. Det foreslås ogsåat det blir tiltatt med direkte sammenknytning, både nasjonalt og internasjonalt, mellom mobile og faste nett og mellom flere mobile nett. På grunn av blant annet kapasitetsproblemer på det ordinære GSM-båndet (900 MHz), legges det opp til at å utlyse konsesjoner for etablering og drift av systemer etter DCS 1800-standarden (GSM i 1800 MHz-båndet) så snart som mulig.

I forslaget trekker Regjeringen ellers opp følgende mål for den videre utvikling innenfor mobilkommunikasjon:

• Fortsatt krav om landsdekkende tjenester for dagens operatører
• Regelverket skal fremme utvikling av nye tjenester og kostnadseffektive kombinasjoner av mobil-/radioløsninger med det faste nettet. Eksisterende nett må utnyttes best mulig.
• Like konkurransevilkår vil bli sikret og "fløteskumming" vil bli motvirket, gjennom prising av frekvenser ved framtidige konsesjonstildelinger og gjennom fastlegging av dekningsområdenes størrelse
• Tilrettelegging for at spesielle brukergrupper, som for eksempel politi, brannvesen og helsetjeneste kan ta i bruk bedre og sikrere systemer.

Informasjonssjef Ivar Torvik. Tlf. 22 24 81 08 (privat 22 60 21 42)