P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet

22. januar 1996

Statssekretærutvalget for informasjonsteknologi

"Som utkant må vi være i forkant"

Norge skal være i første rekke internasjonalt når det gjelder bruk av informasjonsteknologi - både i offentlig og privat sektor.

Dette er et overordnet mål i rapporten "Den norske IT-veien. Bit for bit" fra Statssekretærutvalget for informasjonsteknologi. Utvalget, som la fram rapporten i dag, ble opprettet 28. mars 1995 og har bestått av statssekretærer fra sju departementer og Statsministerens kontor. Det har vært ledet av statssekretær Torstein Rudihagen, Samferdselsdepartementet. Utvalget vil fortsette sin virksomhet, og det skal blant annet bidra til å koordinere Regjeringens videre arbeid med informasjonsteknologi.

Til nå har man hatt en rekke offentlige delutredninger om informasjonsteknologi. Men den rapporten som er lagt fram i dag er den første som har et overordnet perspektiv og som setter søkelyset på hva som vil skje når telekommunikasjoner, kringkasting og datateknologi smelter sammen.

Rapporten skal danne grunnlaget for en samordnet norsk IT-politikk, og den skisserer de muligheter og utfordringer informasjonsteknologien reiser på sentrale områder. Dessuten kommer utvalget med en rekke forslag til konkrete tiltak. Utvalgets rapport vil nå bli sendt til interesserte parter for uttalelse.

Revolusjonen vi lever midt opp i

Rapporten peker på at det i løpet av kort tid har foregått en stille revolusjon i landet. Hver tredje familie i Norge har nå pc hjemme. Halvparten av alle yrkesaktive bruker pc i arbeidet. Dette er eksempler som viser at informasjonsteknologien allerede er blitt en del av vår hverdag.

Utvalget framhever at informasjonsteknologien åpner for nye muligheter for verdiskaping, kunnskapsspredning, nye produkter og tjenester. Utviklingen fører også med seg en rekke utfordringer når det gjelder spørsmål om likestilling mellom kjønnene, personvern, opphavsrett og hensynet til norsk kultur og språk.

Skolen står sentralt

58 prosent av elevene i ugdomsskolen og videregående skole har i dag tilgang til pc hjemme. Slikt utstyr kan brukes til å gjøre fersk informasjon raskt tilgjengelig for elevene. Utdanningen kan bli bedre og mer tilpasset den enkeltes behov. Elevene kan for eksempel kommunisere på fremmede språk direkte med elever i andre land. Vi aner konturene av den "globale grendeskole".

Utvalget advarer mot en utvikling der det oppstår nye og store skiller mellom de som behersker informasjonsteknologien og de som ikke gjør det. - Alle barn, uavhengig av foreldres utdannelse og inntekt, må få kunnskaper i og forståelse av informasjonsteknologi, heter det i rapporten.

Bibliotekene må følge med i utviklingen når det gjelder bruk av informasjonsteknologi, går det fram av rapporten. Med sin lokale forankring kan bibliotekene bidra til å senke terskelen slik at informasjonsteknologien vinner innpass blant folk flest. Bibliotekenes prøveordninger med å gjøre Internett tilgjengelig for publikum bør sees i sammenheng med utbygging av offentlige informasjonssentre og servicekontorer i kommunene.

Norge langt framme

Utvalget slår fast at Norge ligger langt framme når det gjelder å ta i bruk informasjonsteknologi. Innen handel, bank, forsikring, offentlig administrasjon, utdanning og forskning har så godt som alle ansatte pc eller terminal. Om lag 80 prosent av alle funksjonærer i Norge bruker informasjonsteknologi i det daglige arbeidet. Bare Sverige og USA ligger foran på dette området. Men bildet er ikke entydig positivt: Når det for eksempel gjelder å integrere pc'ene i lokalnett, henger vi etter våre nordiske naboland.

I to-spann for framtiden

For at Norge skal være i forkant må samarbeidet mellom myndighetene, nærings- og arbeidslivet utvikles videre. Myndighetenes viktigste oppgave vil bli å utforme rammevilkår som stimulerer til videre næringsutvikling samt å sikre at overordnede samfunnsmessige hensyn blir ivaretatt. Det offentlige har også ansvaret for utdanning og grunnleggende forskning. Myndighetene vil dessuten delfinansiere pilotprosjekter for elektroniske informasjonsnett mellom norske bedrifter.

Norsk næringsliv må på sin side skaffe seg fortrinn når det gjelder å anvende informasjonsteknologien. - Som utkant må vi være i forkant av utviklingen. Hvis Norge ikke forholder seg aktivt til den nye teknologien, vil resultatet kunne bli tap av arbeidsplasser i konkurranseutsatte næringer, heter det i rapporten.

For å lykkes med en IT-basert verdiskapning må det offentlige og private samarbeide om forskning og utviklingsarbeid. Det er helt avgjørende at næringslivet engasjerer seg aktivt på dette området. Bedriftene må også styrke de ansattes kompetanse og ta ansvar for aktive opplæringstiltak innen informasjonsteknologi.

Spillereglene

Utvalget understreker at den viktigste statlige oppgaven vil være å lage regler som ivaretar overordnede mål. Et av disse målene er at teletjenestene skal være tilgjengelig for alle, til en lav pris og med en kvalitet som er den beste i verden.

I tillegg til telenettet finnes det flere andre nett som kan nyttes til flere formål enn det som er tilfelle i dag. Kabelfjernsynsanleggene, elektrisitetsverkenes interne overvåkningsnett og andre sambandsnett kan også brukes til å formidle telefonsamtaler, datakommunikasjoin, radio- og fjernsynsprogrammer. Den digitale teknikken gjør at tale, data og kringkasting kan formidles på samme måte i disse nettene. Disse alternative nettene har hittil ikke vært brukt til telekommunikasjon fordi det er enerett på infrastruktur for telekommunikasjonsformål. På den annen side gjør digitalteknikken det mulig å bruke telenettet til nye tjenester som for eksempel formidling av radio- og fjernsynsprogrammer over telenettet.

Når teknologien på denne måten smelter sammen, blir det unaturlig å skille overføring av tale, data og bilde i separate nett. Det samme gjelder skillet mellom forskjellige nett- og tjenesteoperatører. Opphevelsen av skillene gjør det mulig å utvikle tjenester som kombinerer tale, data og bilde.

Telenor AS er gjennom sin størrelse og med sin landsomfattende virksomhet en sentral aktør på både IT- og telemarkedet. Selskapet vil kunne være en viktig drivkraft i den videre utviklingen i Norge.

- Det statlige norske eierskapet i Telenor AS vil bidra til å sikre at selskapet oppfyller de samfunnspålagte oppgavene, heter det i rapporten.

Utvalgsmedlemmer og sekretariat

• Statssekretær Torstein Rudihagen, Samferdselsdepartementet, leder
• Statssekretær Norvald Mo, Statsministerens kontor
• Statssekretær Anne Lise Hilmen, Administrasjonsdepartementet
• Statssekretær Ottar Guttelvik, Finansdepartementet
• Statssekretær Ingeborg Moen Borgerud, Justisdepartementet
• Statssekretær Kari Paulsrud, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
• Statssekretær Irene Valstad, Kulturdepartementet
• Statssekretær Anne Breiby, Nærings- og energidepartementet
• Tidligere statssekretær Svein Roald Hansen, Statsministerens kontor.

Statssekretær Torstein Rudihagen, Samferdselsdepartementet, overtok 15. september 1995 som leder av utvalget, etter tidligere statssekretær Svein Roald Hansen, Statsministerens kontor.

Utvalgets sekretariat har bestått av ekspedisjonssjefene Per Sanderud, Samferdselsdepartementet, Arne Spildo, Statsministerens kontor, Vidar Steine, Administrasjonsdepartementet og Hugo Parr, Nærings- og energidepartementet. Spesialrådgiver Jostein Håøy, Statskonsult, har vært sekretær.

Rapporten finnes også i elektronisk utgave på ODIN: linkdoc002005-990371#dochttp://odin.dep.no/it/