Historisk arkiv

Betydelig lovteknisk forenkling av lovverket for pensjons- og trygdeytelser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet


Nr. 69
30.6.95

Betydelig lovteknisk forenkling av lovverket for pensjons- og trygdeytelser

Et offentlig utvalg ledet av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad foreslår betydelige lovtekniske forenklinger når det gjelder samordningen av offentlige tjenestepensjoner (kommunale og statlige pensjonsordninger) med pensjoner fra folketrygden.

Hensikten med utvalget har vært en lovteknisk forenkling, slik at det skal bli enklere å se hva man får i pensjon. Utvalget har følgelig vært pensjonsfaglig sammensatt. Sosial- og helsedepartementet vil sende utredningen på høring i løpet av høsten. Departementet har følgelig ikke tatt stilling til forslagene i utredningen. Departementet jobber dessuten for tiden med forenklet folketrygdlov. Når denne er klar 1.1.97, vil man få et langt enklere regelverk på pensjons- og trygdeområdet.

Professor Kjønstad overrakte i dag utredningen til sosialminister Hill-Marta Solberg. Samordningsutvalgets mandat har vært å forenkle samordningssystemet for offentlige tjenestepensjoner. Utvalget foreslår:

Samordningsloven oppheves, men samordningen av pensjoner fortsetter

Samordningsloven er det mest kompliserte og vanskeligst tilgjengelige regelverk i vårt rettsystem. Bestemmelsen om samordning, dvs. tilpasning av ulike pensjons- og trygdeytelser innen offentlig sektor, foreslås lovteknisk forenklet og overført til de enkelte pensjonslovene. Dette innebærer at f.eks. krigspensjonister vil kunne finne alle fradragsbestemmelsene ifht. folketrygd og offentlig tjenestepensjon i lovene om krigspensjon. Fradragsbestemmelsene i tjenestepensjon ved samtidig pensjon fra folketrygden, vil framgå direkte av lov om Statens Pensjonskasse og av vedtektene for de kommunale ordningene. Dette skal gjøre bestemmelsene mer konkrete, synlige og lettere tilgjengelige.

Utvalget foreslår lovfestet at opptjeningstid for ansatte i offentlig sektor i en pensjonsordning kan overføres til en tilsvarende annen ordning. Samlet pensjon utbetales fra siste ordning, slik det i dag skjer gjennom en overføringsavtale.

Nettopensjoner for etterlatte

For framtidige barnepensjoner og ektefellepensjoner foreslår et samlet utvalg en overgang til nettopensjoner. Det foreslås at enke- og enkemannspensjon settes til 10 prosent av avdødes lønn, og at barnepensjon settes til 15 prosent av lønnen. I disse pensjoner skal det ikke gjøres fradrag for andre pensjons-, trygdeytelser eller arbeidsinntekt. Nettoordningen for ektefellepensjoner foreslås innført for etterlatte født etter 1946. Samtidig foreslås det at dagens tariffbestemte gruppelivsforsikring lovfestes. Beløpene utgjør mellom 200 000 - 400 000 kroner etter avdødes alder.

Egenpensjon bør fortsatt være bruttopensjon

Utvalgets flertall mener at dagens bruttoordning for egen tjenestepensjon bør videreføres, fordi dette gir den beste individuelle sikkerhet om en samlet pensjon på et bestemt nivå. Bruttopensjon sikrer den kontinuitet man har hatt i pensjonssystemet i offentlig sektor.

"Negativ effekt" av opptjening i folketrygden bør aksepteres for å unngå skjerpet samordning

I visse tilfeller vil det i dag være en samordningsmessig fordel med lav pensjons- opptjening i folketrygden for offentlig ansatte. Dersom poengopptjeningen i folketrygden øker, kan det føre til lavere samlet pensjon, såkalt "negativ effekt". Dette gjelder særlig for gjenlevende ektefelle med "blandet" tilleggspensjon, det vil si som er opptjent både av gjenlevende selv og avdød ektefelle. I enkelte tilfelle vil også den nye ordningen med omsorgspoeng i folketrygden kunne virke til ugunst for personer med rett til god tjenestepensjon. Utvalget har vurdert en rekke muligheter for å løse problemet. Det er mulig å fjerne den negative effekten enten med meget store utgifter for pensjonskassene i offentlig sektor, eller med skjerpet samordning for mange pensjonister ved at det innføres regler som medfører at deler av den tilleggspensjonen som ektefellen til medlemmet har opptjent i folketrygden, dras inn i samordningen. Utvalget foreslår derfor at gjeldende ordning videreføres.

Krigspensjoneringen og eldre yrkesskadetrygd fortsetter som i dag

Samordningssystemet for krigspensjon og eldre yrkesskadetrygd er meget komplisert. Utvalget ser det ikke som hensiktsmessig å foreta særlige endringer i disse eldre ordningene. Utvalget foreslår en lovteknisk forenkling av lovtekstene som samles i lovene om krigspensjonering av 1946 og yrkesskadetrygdloven av 1958.

Dette er bruttopensjon og nettopensjon:

Bruttopensjon i offentlig sektor garanterer et samlet nivå på pensjon fra folketrygden på 66 prosent i forhold til sluttlønn. Den som har forholdsvis lav opptjening i folketrygden, får følgelig en større tjenestepensjon en personer med høyere pensjon i folketrygden.

Nettopensjon gis som er prosentvist tillegg til folketrygdens ytelser, og er ikke knyttet til den enkeltes pensjon i folketrygden. Nettopensjon blir lik for alle med samme sluttlønn.

Kontaktpersoner:

Professor Asbjørn Kjønstad, tel. 22 85 94 80 (j) 22 44 12 20 (p)

Avd.dir. Ole Chr. Moen, Statens Pensjonskasse tel. 22 94 33 88

Førstekons. Bente Sletbak, Rikstrygdeverket, tel. 22 92 73 19

Lagt inn 11 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen