Betydelig nedgang i røyking blant gravide: - Målrettet innsats nytter, sier helseminister Werner Christie

P R E S S E M E L D I N G
Sosial- og helsedepartementet

Nr. 97  
08.11.95       

Betydelig nedgang i røyking blant gravide:
- Målrettet innsats nytter, sier helseminister Werner Christie

Tallet på gravide som røyker daglig har gått ned fra 35-40 prosent i 1987 til ca. 20 prosent i 1995, viser en undersøkelse som ble lagt fram for helseminister Werner Christie i dag.

- Det er en svært gledelig utvikling at det nå er langt færre gravide som røyker, og at bare en av fem røyker til daglig. Målet er å få enda flere til å slutte å røyke under svangerskapet, og at de forblir ikke-røykere også etter fødselen, sier helseminister Werner Christie. - De positive tallene i undersøkelsen inspirerer til videre satsing, og viser at det nytter med målrettet, tobakksforebyggende arbeid overfor denne viktige gruppen.

Slutter tidlig i svangerskapet

I undersøkelsen, som ble gjennomført vinteren 1995, har forskerne studert røykevanene til ca. 5000 kvinner i Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Lillehammer. Mens mellom 35 og 40 prosent av de gravide var dagligrøykere i 1987, har dette tallet sunket til ca. 20 prosent på landsbasis i 1995.
I 1987 lå Norge, sammen med danskene, på verdenstoppen for røyking blant gravide. Den gangen sluttet bare en av seks dagligrøykere å røyke når de ble gravide. I løpet av de siste åtte årene har gravide kvinner i Norge endret sine røykevaner, og vi er nå på samme nivå som Sverige. Undersøkelsen viser at hver tredje dagligrøyker nå slutter å røyke tidlig i svangerskapet.

Begynner å røyke igjen etter fødselen

Blant de viktigste faktorene som bestemmer om den gravide klarer å slutte å røyke, er: antall sigaretter kvinnen røkte daglig før hun ble gravid, om hun har født barn tidligere og hvor lang utdannelse hun har.
De som røkte lite før de ble gravide, som er førstegangsfødende og som har høyere utdannelse, har langt den største sjansen for å klare å slutte.
De fleste som slutter å røyke forblir ikke-røykere resten av svangerskapet. En vet imidlertid fra andre studier at mange begynner å røyke igjen etter fødselen. Dette kan ha meget uheldige konsekvenser for barnet. Hvis mor begynner å røyke mens hun ammer, vil dette påvirke produksjonen av morsmelk. Melkemengden avtar og ammeperioden blir kortere. Hvis barna utsettes for passiv røyking har de mye lettere for å få luftveisinfeksjoner, ørebetennelse og astma.

Pressedekning, økt kunnskap og kurs har gitt resultater

Den offensive satsingen på å få gravide til å stumpe røyken, startet med rapporten "Tobakk og barn - helsekonsekvenser ved røyking" som kom i 1992, og ble en av Sosialdepartementets mest etterspurte publikasjoner det året.
Pressen fattet stor interesse for temaet, og Tobakksskaderådet har senere fulgt opp utvalgte journalister, som har spilt en vesentlig rolle i opplysningsarbeidet.
Det er også gjort mye for å bedre helsepersonells kunnskaper om helserisikoen ved røyking i svangerskapet. Blant annet er det utviklet kvinnerettet undervisningsmateriall for helsepersonell i svangerskapsomsorgen, med god hjelp fra et tilsvarende prosjekt i Sverige.
Statens Tobakksskaderåd har siden våren 1994 turnert med et fagteam, "stumpekvartetten", på dagskurs i alle landets fylker. Rådet har sørget for pressemeldinger til lokalmediene i forkant av kursene, Kursene har fått svært god mottakelse, og evalueringen viser at de har fungert etter hensikten. Planen er en ny kursrunde i 1997.

Forskerne som har gjennomført undersøkeslen:

• Dr. med. Gro Nylander (Rikshospitalet): tlf. 22 86 92 01/00
• Dr. med. Kjell Haug (Univ. i Bergen): tlf. 55 20 61 52
• Ledende jordmor Kjerstin Eriksson (Regionsykehuset i Trondheim), tlf. 73 99 76 96