Utvalgte hurtiglenker

    Historisk arkiv

    Historisk arkiv

    Statsbudsjettet 1996 - De viktigste satsningsområdene

    Historisk arkiv

    Publisert under: Regjeringen Brundtland III

    Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

    Pressemelding | Dato: 04.10.1995 | Sist oppdatert: 21.10.2006

    P R E S S E M E L D I N G
    Sosial- og helsedepartementet


    4. oktober 1995

    STATSBUDSJETTET 1996



    Sosial- og helsedepartementets budsjett  :

    De viktigste satsingsområdene

    Styrking av den kommunale pleie- og omsorgssektoren:
    500 mill. kroner, fordelt slik:

    • Økt utbygging av døgntjeneste i kommunene (150 mill. kr.)
    • Generell styrking av pleie- og omsorgstjenester (115 mill. kr.)
    • Oppstartingstilskudd til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser, omgjøring av flersengsrom til enerom (100 mill. kr.)
    • Nytt tilskudd for å stimulere til utskriving av unge funksjonshemmede fra alders- og sykehjem (70 mill. kr.)
    • Økt bostøtte til pensjonister (60 mill. kr.)
    • Økte bevilgninger til frivillighetssentraler (5 mill. kr.)

    Sykehus, økt pasientbehandling m.v.:
    550 mill. kroner

    • Drift av de fylkeskommunale sykehusene (360 mill. kr.)
    • Stimuleringstilskudd for at sykehusene skal bruke venteliste systemet som et styrings- og prioriteringsverktøy (100 mill. kr.)
    • Økte refusjoner for poliklinisk behandling (100 mill. kr.)
    • Utprøving av nye behandlingsmetoder (38 mill. kr.)
    • Refusjonsordningen for godkjente kapitalutgifter, settes ned med (50 mill. kr.)

    Andre viktige satsingsområder

    • Psykisk helsevern, styrking av tilbudet i kommunene (120 mill. kr.)
    • Bedret tilbud til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede (110 mill. kr.)
    • Økt statlig driftsstøtte til visse helseinstitusjoner (18 mill. kr.)
    • Klinisk forskning (7 mill. kr.)
    • Næringsutvikling/IT i helsesektoren (8 mill. kr.)
    • Tiltak for rusmiddelmisbrukere (17 mill. kr.)
    • Smittevern, utvidet refusjon legehjelp og legemidler (8 mill. kr.)
    • Forebygging av astma, allergi og tobakkskader m.v. (15 mill. kr.)
    • EDI-prosjekt for legeregninger (6,1 mill. kr.)
    • Nytt EDB-system for saksbehandling av barnebidragssaker (13,9 mill. kr.)
    • Styrking av hjelpemiddelsentralene (11,9 mill. kr.)
    *) Beløpene viser endring i mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1995 (SIII).

    Innhold:

    Sosial- og helsedepartementet:

    1,3 milliarder til eldreomsorg og sykehus

    Regjeringen foreslår å øke innsatsen innen eldreomsorg og til sykehusene med om lag 1,3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 1996. Dette er et klart signal om at Regjeringen vil videreføre og styrke den satsingen på helse- og sosialformål som ble gjort i 1995-budsjettet.

    Regjeringens hovedsatsingsfelt innen sosial- og helseformål:

    • 500 mill. kroner til styrking av den kommunale pleie- og omsorgssektoren
    • 550 mill. kroner mer til sykehusene i 1996. 250 mill. kroner bevilges over 1996-budsjettet og i tillegg videreføres 300 mill. kroner som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett
    • 120 mill. kroner mer til psykisk helsevern i kommunene
    • 110 mill. kroner til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede.
    I tillegg foreslås 900 mill. kroner mer til pensjoner over folketrygden i 1996.

    Sosialminister Hill-Marta Solberg kommenterer budsjettet:

    - Jeg er fornøyd med Regjeringens budsjettforslag for Sosial- og helsedepartementets område. Budsjettforslaget innebærer en prioritering av velferdsordningene. Tiltakspakken på 500 mill. kroner viser at Regjeringen vil ta et særskilt løft for de eldre og pleietrengende i kommunene, sier Hill-Marta Solberg.

    Når ekstrabevilgningene fra 1994 og 1995 i tillegg videreføres, blir den samlede øremerkede innsatsen på dette området 1 mrd. kroner i 1996. Departementet arbeider nå med å utforme forskrifter for kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet, som skal sikre at grunnleggende behov som eldre pleietrengende har, ivaretas.

    - Regjeringen vil gjennomføre en reform for at unge funksjonshemmede som i dag bor i alders- og sykehjem, kan flytte inn i tilrettelagte omsorgsboliger. I løpet av 1996 er målet at 350 unge fysisk funksjonshemmede skal kunne flytte ut, og Regjeringen vil bevilge 70 mill. kroner til dette arbeidet, sier Solberg.

    Regjeringen foreslår 110 mill. kroner til styrking av tiltakene for de hjemmeboende psykisk utviklingshemmede.

    - Disse midlene skal brukes til å legge forholdene bedre til rette for at de som ønsker det, får flytte til egen bolig med nødvendig bistand fra hjelpeapparatet. Regjeringen vil også øke antallet plasser på de kommunale dagsentrene, bygge ut støttekontaktvirksomheten og bedre kultur og fritidstilbudet, sier sosialminister Hill-Marta Solberg.

    Regjeringen foreslår også 17 mill. kroner til tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne i storbyene.

    - Dette er en viktig satsing, fordi vi mener at samarbeid og økt systematisk innsats er nødvendig for å hjelpe enkelte misbrukere og familiene deres, sier sosialministeren.

    Helseminister Werner Christies kommenterer budsjettet:

    - Budsjettet innebærer en fortsatt styrking av helsetjenestene, og er en videreføring og påbygging av storsatsingen fra 1995-budsjettet, sier helseminister Werner Christie.

    - Budsjettet avspeiler også Helsemeldingen, der vi varslet økte ressurser til viktige satsingsfelt. Norske sykehus behandler stadig flere pasienter med mer effektive og skånsomme metoder. På grunn av nye og bedre behandlingsformer og flere eldre, er det stadig flere som søker plass på ventelistene. Derfor er det fortsatt for mange pasienter som må vente for lenge på behandling.

    - Hovedutfordringen er derfor å øke kapasiteten på prioriterte områder. Bedre organisering og samarbeid er en forutsetning for å utnytte de nye ressursene best mulig, sier Christie.

    Fra 1994-96 øker de øremerkede ressursene til fylkeskommunale sykehus med om lag 1,1 mrd. kroner. I 1996-budsjettet er tilskuddene til sykehusene økt med 550 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1995. Av dette er 300 mill. kroner videreføring av tiltak i revidert nasjonalbudsjett.

    Psykisk helsevern styrkes

    - Helsetilbud til mennesker med psykiske lidelser er også et satsingsområde med økende utfordringer. Derfor styrkes psykisk helsevern i kommunene med en samlet øremerket bevilgning på 120 mill. kroner. Vi vil også videreføre tilleggsbevilgningen på 50 mill. kroner til psykiatrisk spesialisttjeneste i fylkene, som kom i revidert nasjonalbudsjett . Det er særlig tiltak overfor barn og unge som vil bli prioritert, sier Christie.

    Sosial- og helsedepartementets budsjett

    Det samlede budsjettforslaget for Sosial- og helsedepartementet i 1996 er på 124 945 mill. kroner, det vil si ca. 13 prosent av forventet brutto nasjonalprodukt (BNP) for 1996.

    87,3 prosent av denne summen er utgifter til folketrygden. Økningen i 1996-budsjettet i forhold til vedtatt budsjett i 1995, er 5,7 prosent eller 6,76 mrd. kroner.

    Reelt øker utgiftene over SHDs budsjett med om lag 2,25 prosent fra vedtatt budsjett for 1995 (SIII) til 1996, eller ca. 2,75 mrd. kroner. 1,1 mrd. kroner av dette går til folketrygdytelser som er regulert av grunnbeløpet (G), og utbetalinger til sykepenger. En viktig årsak til denne økningen er at nye pensjonister har opptjent større pensjonsrettigheter.

    Kommunesektoren er viktig for sosial- og helsebudsjettet

    Ressurstilgangen til kommuner og fylkeskommuner har økt betydelig de senere årene. Fra 1988 til 1995 har kommunesektoren hatt en reell økning i sine samlede inntekter på anslagsvis omlag 18 prosent eller om lag 20 mrd. 1995-kroner.

    Det er bare en del av de samlede bevilgninger til sosial- og helseformål som kommer til syne i Sosial- og helsedepartementets budsjett. Kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til slike formål dekkes også dels av egne skatteinntekter og dels av rammeoverføringer og tilskudd fra staten som ikke inngår i SHDs budsjett, men gis over andre departementers budsjett.

    Kommunesektoren er viktig i Sosial- og helsedepartementets politiske ansvarsområde. Kommunesektorens samlede inntekter og egne prioriteringer betyr mye for mengde og kvalitet på de helse- og omsorgstjenestene som befolkningen mottar. Regjeringens forslag innebærer en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter fra 1995 til 1996 på om lag 0,75 prosent når uforutsette merskatteinntekter i 1995 på 1,2 mrd. kroner holdes utenfor. Medregnet de ekstraordinære skatteinntektene i 1995, er inntektsrammen i 1996 reelt nesten uendret i forhold til 1995.

    550 mill. kroner mer til sykehusene i 1996

    Behandlingskapasiteten skal økes, ventetiden skal ned

    Regjeringen vil øke øremerkede bevilgninger til sykehusene med 550 mill. kroner. 300 mill. kroner videreføres fra revidert nasjonalbudsjett.

    - Regjeringen fortsetter opptrappingen av bevilgningene til sykehusene fra 1995-budsjettet. En vekst på 1,1 mrd. kroner over to år viser tydelig at dette er et av Regjeringens viktigste satsingsområder, sier helseminister Werner Christie.

    - Hovedutfordringen nå er å få ned ventetiden ved de offentlige sykehusene raskere enn tilstrømmingen til ventelistene. For å klare dette må vi bedre kapasiteten ved sykehusene. Vi må også videreutvikle det positive samarbeidet som er i gang mellom sykehus og fylker i helseregionene, og følge opp pasientene mens de står på venteliste. Slik kan vi utnytte kapasiteten og kompetansen best mulig, sier Werner Christie.

    I den øremerkede bevilgningen til sykehusene på 550 mill. kroner er det medregnet 300 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

    Regjeringen foreslår at de 550 mill. kronene brukes slik:

    • 360 mill. kroner øremerkes til drift av de fylkeskommunale sykehusene, hvorav 50 mill. kroner til psykiatrien i fylkeskommunene og 35 mill. kroner øremerket garantipasienter innen de diagnosegrupper der det er flest brudd på ventetidsgarantien (ortopedi og grå stær). Tilskuddet skal utbetales som et fast beløp pr. pasient
    • 100 mill. kroner til et nytt stimuleringstilskudd for at sykehusene skal bruke ventelistesystemet som et styrings- og prioriteringsverktøy i tråd med forskriften. Departementet vil stille krav om innfrielse av ventetidsgarantien før midlene utbetales.
    • 100 mill. kroner til økte refusjoner for poliklinisk behandling ved offentlige sykehus
    • 38 mill. kroner til utprøving av nye lovende behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer
    • Som følge av den generelle rentenedgangen etter 1992, foreslår Regjeringen at den normerte rentesatsen knyttet til refusjonsordningen for godkjente kapitalutgifter, settes ned med 50 mill. kroner.

    Økt driftsstøtte til enkelte spesialsykehus

    Regjeringen foreslår å øke det statlige driftsansvaret med om lag 80 mill. kroner til Glitreklinikken, Granheim lungesenter, Modum bads nervesanatorium og barnesykehusene Voksentoppen, Geilomo og Hokksund.

    38 mill. kroner mer til utprøvende behandling

    Regjeringen foreslår 38 mill. kroner til utprøving av nye avanserte behandlingsformer med særlig vekt på alvorlig kreftsyke i 1996. Av disse midlene foreslås 15 mill. kroner til de fylkeskommunale regionsykehusene og 23 mill. kroner til Rikshospitalet og Det norske Radiumhospital.

    Kontakt: Eksp.sjef Øyvind Sæbø tlf.: 22 34 84 95

    Stadig flere behandles på sykehus og poliklinikker

    I 1994 ble det behandlet 623 773 pasienter, dvs. 13 000 flere enn i 1992. Ved poliklinikkene utføres 140 000 flere polikliniske konsultasjoner i 1994 enn i 1992. Foreløpige tall fra SAMDATA viser at halvparten av garantipasientene får behandling innen 46 dager, mens halvparten av pasientene uten garanti, blir behandlet innen 55 dager. Antall garantipasienter som har ventet mer enn 6 måneder på behandling, er ikke redusert de siste årene, på grunn av betydelig økning i antall henvisninger (både pasienter med og uten garanti).

    Tryggere liv for eldre og funksjonshemmede

    500 mill. kroner mer til pleie og omsorg

    Hovedsatsingen fremover er å bygge ut et tilbud for eldre og funksjonshemmede som gir trygghet, god pleie og omsorg, fortrinnsvis i eget hjem eller i omsorgsboliger. Samtidig vil det være nødvendig å øke antallet sykehjemsplasser i noen kommuner.

    Regjeringen foreslår:

    En tiltakspakke i 1996 på 500 mill. kroner, med 400 mill. kroner over Sosial- og helsedepartementets budsjett, til styrking av det kommunale pleie- og omsorgstilbudet. Oppstartingstilskuddet til nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser og omgjøring av flersengsrom til enerom (over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett), foreslås økt med 100 mill. kroner. Med dette tilskuddet ønsker Regjeringen å stimulere kommunene til å bygge flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser, og å bedre kvaliteten på eksisterende tilbud. Som et ledd i denne satsingen økes tilskuddet som kommunene får når de bygger flersengsrom om til enerom, fra 30 000 kr. til 60 000 kr.

    Sosial- og helsedepartementets 400 mill. kroner foreslås brukt slik:

    • Tilskuddet til omsorgstjenester økes med 265 mill. kroner hvorav:
      • 150 mill. kroner for å stimulere til økt utbygging av en tilfredsstillende døgntjeneste i kommunene
      • 115 mill. kroner til generell styrking av pleie- og omsorgstjenester.
    • Bostøtten til pensjonister økes med 60 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen på 40 mill. kroner fra 1995 videreføres, og utover dette styrkes ordningen med 20 mill. kroner. Bostøtteordningen er av stor betydning for pensjonister med lave inntekter.
    • Tilskuddet til frivillighetssentralene økes med 5 mill. kroner. Sentralene er et godt virkemiddel for å utløse frivillig innsats i nærmiljøet.
    • Et nytt tilskudd til kommunene på 70 millioner kroner for å stimulere til utskriving av unge funksjonshemmede fra alders- og sykehjem. Det er et mål for Regjeringen at unge funksjonshemmede som i dag bor i alders- og sykehjem, skal få tilbud om et mer selvstendig boalternativ. Det tas sikte på at 350 personer under 50 år skal få tilbud om å flytte ut av institusjoner og inn i tilrettelagte boliger i 1996. Det er i dag ca. 1 800 fysisk funksjonshemmede under 67 år som bor i kommunale alders- og sykehjem, og ca. 300 fysisk funksjonshemmede under 67 år, bor i fylkeskommunale spesialsykehjem.
    Kontakt: Eksp.sjef Fredrik Hoffmann, tlf.: 22 34 85 60

    God og verdig pleie- og omsorgstjeneste

    Regjeringen ser det som en forutsetning for en verdig og god pleie- og omsorgstjeneste, at grunnleggende behov som ernæring, helse, trygghet, respekt og privatliv ivaretas. Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene må utformes slik at disse behovene ivaretas. Sosial- og helsedepartementet arbeider nå med utforming av forskrifter som skal sikre kvaliteten på pleie- og omsorgstilbudet i kommunene.

    Psykiske lidelser skal prioriteres høyere

    220 mill. kroner til kommunene i 1996

    Regjeringen foreslår at det øremerkede tilskuddet til psykisk helsevern i kommunene økes med 120 mill. kroner, til 220 mill. kroner i 1996.

    Forslaget innebærer en styrking på 90 mill. kroner når det er tatt hensyn til 30 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1995. De økte bevilgningene til kommunene skal gå til å styrke tiltak som startet opp med bevilgningen i 1995:

    • Opprette stillinger for personell med spesialutdanning og styrke psykiatrikompetansen i kommunehelsetjenesten
    • Etablere tilbud på dagtid for hjemmeboende mennesker med alvorlige psykiske lidelser
    • Få et tettere samarbeid med arbeidsmarkedsetaten for å gi flere mennesker med alvorlige psykiske lidelser mulighet for å delta i arbeidslivet eller i tilrettelagte arbeidstilbud.
    Omstilling i psykiatrien har ført til at flere behandles og at liggetiden er gått ned. Man regner med at fler enn 80 prosent av alle med psykiske lidelser bor utenfor institusjon. Kommunene har ikke kommet like langt i utviklingen av tilbudet til personer med psykiske lidelser, og det er derfor for store forskjeller mellom kommune.

    Den økte bevilgningen skal også brukes til:

    • Å bidra til at alle kommuner har oversikt over behov og planlegger utbygging av tilbud til personer med psykiske lidelser.
    • Å gi bo-, aktivitets-, pleie- og omsorgstilbud til mennesker med psykiske lidelser som skrives ut fra institusjoner.
    Kontakt: Eksp.sjef Øyvind Sæbø tlf.: 22 34 84 95

    Flere psykisk utviklingshemmede kan flytte i eget hjem

    110 mill. kroner til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede

    Regjeringen vil legge forholdene til rette for at psykisk utviklingshemmede som ønsker det, får flytte fra foreldrehjemmet til egen bolig med nødvendig bistand fra hjelpeapparatet.

    Evalueringen av reformen viser at mennesker med psykisk utviklingshemming har fått et vesentlig bedre liv etter reformen som startet i 1991. Men det er behov for en ytterligere styrking av tiltakene for de som ikke hadde noe tilbud i det tidligere HVPU, det vil si hjemmeboende psykisk utviklingshemmede. Regjeringen foreslår å følge opp reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming med økte bevilgninger i 1996, slik at de som ønsker det, får flytte hjemmefra til egen bolig med nødvendig bistand fra hjelpeapparatet.

    Alle skal få selvstendig bo- og tjenestetilbud

    Målet med reformen var at alle psykisk utviklingshemmede skulle ha flyttet fra de tidligere HVPU-institusjonene, og ha fått et kvalitativt bedre tilbud i kommunene i løpet av perioden 1991-95. I løpet av første halvår 1996 vil alle tidligere HVPU-beboere få et tilpasset botilbud utenfor institusjon. Med dette er en sentral del av reformen gjennomført. Det har vært en forutsetning at tilbudet til psykisk utviklingshemmede som ikke var knyttet til HVPU før reformen, skulle få et tilbud på linje med resten av befolkningen som har tilsvarende behov for hjelp fra det offentlige. Det bor fortsatt 3000 voksne psykisk utviklingshemmede hjemme hos foreldre og andre pårørende. Kommunene legger opp til at 700 av disse skal flytte ut i 1995. Ytterligere 1 900 har behov for et mer selvstendig bo- og tjenestetilbud fram mot århundreskiftet.

    Bedre kultur- og fritidstilbud

    Det satses også på å øke antallet plasser på de kommunale dagsentrene, bygge ut støttekontakttilbudet og å bedre kultur- og fritidstilbudet, særlig for utviklingshemmede som ikke hadde et HVPU-tilbud før reformen. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges nye 110 mill. kroner øremerket til disse tiltakene, i statsbudsjettet for 1996.

    Kontakt: Eksp.sjef Fredrik Hoffmann, tlf.: 22 34 85 60

    Tiltak for rusmiddelmisbrukere

    Innsatsen styrkes for de tyngste misbrukerne

    Innsatsen for rusmiddelmisbrukere foreslås styrket med 17 mill. kroner. Midlene skal brukes til tiltak for de tyngste misbrukerne i de store byene, i noen store kommuner og til bedre bruk av ubenyttede behandlingsplasser.

    Medregnet i de 17 mill. kronene er 10 mill. kroner som er videreført i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Departementet har satt inn ekstra midler til å utvikle tiltak for de tyngste misbrukerne i Oslo, Bergen og Kristiansand, og f.o.m. 1995 også i kommunene Tromsø, Trondheim og Drammen. Rusmiddelmisbrukeres behov for tjenester skal først søkes dekket av det generelle hjelpetilbudet i kommunene. Kvalifisering av personell som arbeider med rusmiddelspørsmål, står sentralt. Kompetansesentrene som er opprettet på rusmiddelområdet, vil bli videreført. For å øke effektiviteten innenfor institusjonssektoren, vil det bli satt inn tiltak for bedre bruk av ubenyttede plasser.

    Kontakt: Eksp. sjef Knut Brofoss tlf.: 22 34 85 00

    Omlegging av Vinmonopolet

    A/S Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin oppheves fra og med 1. januar 1996. A/S Vinmonopolets detaljsalg opprettholdes som i dag med det eksisterende navnet. Vinmonopolet vil fortsatt ha enerett til detaljsalg av sterkøl, vin og brennevin og være statens alkoholpolitiske virkemiddel.

    Deler av A/S Vinmonopolets virksomhet, de konkurranseutsatte virksomhetene, skilles ut i egne aksjeselskap; Arcus Distribusjon AS og Arcus Produkter AS. De to selskapene vil være 100 prosent eiet av holdingselskapet Arcus AS, og vil konkurrere på like vikår med andre markedsaktører.

    Det er vedtatt opprettet en ny bevillingsordning for tilvirkning og engrossalg av øl, vin og brennevin. Ordningen skal administreres av Rusmiddeldirektoratet. Den vil ivareta behovet for en fortsatt streng kontroll med denne delen av omsetningssystemet for alkohol.

    Regjeringen vil videreføre en restriktiv alkoholpolitikk, og vil legge til rette for at det nye kontrollsystemet som skal erstatte deler av Vinmonopolets virksomhet blir effektivt.

    Gjennomgang av legemiddelpolitikken

    Faglig forsvarlig og riktig bruk av legemidler

    Helseminister Werner Christie har som mål å sikre faglig forsvarlig og riktig bruk av legemidler, forsvarlig og effektiv distribusjon av legemidler og samfunnsøkonomisk riktige kostnader ved bruk av legemidler.

    En samlet gjennomgang av legemiddelfeltet følger som vedlegg til departementets budsjettproposisjon. Det legges opp til at det blant annet skal arbeides videre med:

    • innføring av standard reseptblankett
    • legemiddelstatistikk
    • offentlig kontroll med reklame
    • mer kostnadsriktige avanser i apotekene
    • andre selskapsformer for apotek
    • referanseprissystem for medikamenter med samme behandlingseffekt (terapeutisk referanseprissystem).
    Regjeringen vil dessuten arbeide videre med spørsmål om apotek skal kunne levere ut rimeligere preparater enn det legen har forskrevet, dersom dette preparatet er kjemisk likt (og har samme behandlingseffekt).

    Sosial- og helsedepartementet vil opprette to utvalg. Det ene skal gå gjennom rammevilkårene for omsetningsleddene i legemiddelmarkedet, det andre vil se på faglige premisser for offentlig refusjon av utgifter til legemidler. Det førstnevnte utvalget skal vurdere nye former for omsetning av legemidler. Utvalget skal også gjennomgå apotekenes nåværende monopolstilling med sikte på å bl.a. bedre tilgjengeligheten og senke legemiddelprisene til forbruker. Ordningen for apoteketablering skal vurderes i denne sammenheng.

    Det andre utvalget skal gå gjennom kriteriene for refusjon i den såkalte blåresept-ordningen, dvs. statlig refusjon av utgifter til viktige legemidler. En slik gjennomgang er nødvendig for å møte utfordringer med endringer i befolkningens sykdomsbilde og fordi den medisinskteknologiske utviklingen gjør det mulig å behandle og forebygge stadig flere sykdommer.

    I de siste årene har legemiddelsektoren og bl.a. de private apotekeierne hatt store inntekter, bl.a. gjennom avanser på legemidler forskrevet på blå resept. Sosial- og helsedepartementet vil derfor i 1996 finne frem til løsninger som kan gi mer kostnadsriktige avanser på legemidler og samtidig senke prisene for forbruker.

    For å bidra til at legemidler blir brukt medisinsk og økonomisk forsvarlig, vil Sosial- og helsedepartementet medvirke til at det bli arrangert "terapiverksteder", dvs. møteplasser hvor medisinsk personell kan drøfte muligheter for standardisering av behandlingsopplegg. Målet er å utarbeide retningslinjer for hva som anses som best mulig medisinsk behandling for ulike sykdommer og lidelser.

    Kontakt: Eksp.sjef Øyvind Sæbø tlf.: 22 34 84 95

    Fra budsjettets mange bekker små

    Forebygging av inneklimasykdommer og tobakksskader

    Regjeringen foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. I tillegg foreslås 5 mill. kroner i 1996 til en handlingsplan over fire år, bl.a. til tobakksforebyggende arbeid, særlig helseopplysningstiltak og røykeavvenningstilbud.

    Klinisk forskning

    Det foreslås avsatt 7 mill. kroner i 1996 øremerket til somatisk og psykiatrisk klinisk forskning. Klinisk forskning er nødvendig for å sikre en riktig utforming og god effekt av helsetiltakene, og for å utvikle nye og forbedrede behandlingsmetoder.

    Refusjon til legehjelp og legemidler

    Det avsettes 8 mill. kroner til utvidet refusjon til legehjelp og legemidler ved behandling av chlamydia. Denne sykdomen er den hyppigste, allmennfarlige sykdommen i Norge i dag. Bakgrunnen for forslaget er at bestemmelser om gratis tjenester og tiltak etter smittevernloven fra januar 1996, fører til merutgifter for folketrygden. Utgiftene er i all hovedsak knyttet til chlamydia.

    Næringsutvikling

    Det foreslås 8 mill. kroner til oppbygging av næringsutviklingsprogram i nært samarbeid med Nærings- og energidepartementet, og til utvikling av IT og informasjonssystemer. Satsingen skal stimulere til økt effektivitet og verdiskapning basert på den forskning og utvikling som foregår i helsevesenet.

    Trygdebudsjettet

    Det er ikke lagt opp til større endringer i trygdebudsjettet for 1996. En viderefører reformer og tiltak som er satt igang, og avventer Stortingets behandling av Velferdsmeldingen.

    Elektronisk overføring av legeregninger

    Regjeringen foreslår at det avsettes 6,1 mill kroner til EDI-prosjektet i 1996; det vil si et prosjekt som skal utvikle elektronisk overføring av legeregninger mellom trygdekontorene og helsevesenet, apotek og arbeidsgivere. Målet med prosjektet er å sikre bedre kontroll med midlene.

    Nytt EDB-system forenkler arbeidet med barnebidrag

    Regjeringen foreslår at det avsettes 13,9 mill kroner i 1996 til å utarbeide et EDB-system som skal forenkle regnskap, innkreving og saksbehandling i barnebidragsaker.
    I forbindelse med overføring av bidragssakene fra det gamle fogdapparatet til trygdeetaten, ble det klart at saksbehandlingssystemet inneholdt klare svakheter. RTV tok derfor initiativ til en gjennomgang av det nåværende systemet. Et forprosjekt for et nytt saksbehandlersystem er gjennomført, og målet er at både regnskaps- og innkrevings- og saksbehandlersystemet skal være i drift 1. januar 1998.
    Behovet for et moderne EDB-system forsterkes ved den revidering av barneloven og bidragsordningen som Barne- og familiedepartementet arbeider med samarbeid med bl.a. Sosial- og helsedepartementet.

    Oppfølgingsordninger for enslige forsørgere

    Regjeringen ønsker at det bevilges 2 mill. kroner som bidrag til oppfølgingsordninger for enslige forsørgere. Slike forsøk er i gang i seks fylker, og finansieres i dag av flere ulike instanser.
    Regjeringen ønsker å satse på utbygging av slike ordninger i alle fylker når dagens prosjekter er evaluert. Saken er nærmere omtalt i Velferdsmeldingen.

    Hjelpemiddelsentralene styrkes

    Fra sommeren 1995 har vi fått et landsomfattende formidlingssystem for tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede ved at alle fylker har fått hjelpemiddelsentral. Både i 1994 og 1995 er det bevilget midler for å ruste opp eksisterende hjelpemiddelsentraler, etablere bilrådgivningstjeneste og effektivisere resirkulering av biler. Regjeringen foreslår en ytterligere styrking slik at hjelpemiddelsentralene kan påta seg ansvar for å tilrettelegge arbeidsplasser for funksjonshemmede, etablere tolketjeneste i tre nye fylker og opprette Senter for tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø for funksjonshemmede.

    Sykepenger under tegnspråkopplæring

    Regjeringen foreslår at dagens ordning med rett til sykepenger ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjente statlige kompetansesentra, utvides til å gjelde kurs i tegnspråkopplæring. Det forutsettes at slike kurs er en del av opplæringsplanen i tegnspråk for familier med hørselshemmede barn (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet).

    Hjelpemidler til læring dekkes inntil 18 år

    Regjeringen foreslår en mindre omprioritering av ytelser til hjelpemidler for funksjonshemmede: Stønadsordningen for å få dekket hjelpemidler til trening og stimulering av motorisk funksjonsevne, utvides til å omfatte barn og unge opp til 18 år med både kognitive og motoriske funksjonshemminger. Hittil har ordningen bare vært for barn under 13 år. Regjeringen foreslår også at hjelpemidler som også funksjonsfriske bruker, f.eks. husholdningsmaskiner, videospiller, hendelkraner mv., dekkes av de funksjonshemmede selv.

    Brukerbetaling for helse- og sosialtjenester

    Regjeringen ønsker ikke å foreslå endringer i reglene for fastsettelse av brukerbetaling for hjemmetjenester, fordi det viser seg at kommunene følger opp Stortingets vedtatte maksimalgrenser for egenbetaling for de som har inntekt under 2G (78 460 kroner).
    Det foreslås å øke egenandeltaket for legehjelp, legemidler m.v. fra 1140 kroner i 1995 til 1190 kroner i 1996. Tar vi hensyn til prisutviklingen, vil taket i 1996 reelt sett ligge under nivået i 1984 da frikortordningen ble innført. Forslaget vil gi en innsparing for folketrygden på ca. 15 mill. kroner.

    Egenandelen på ortopediske sko øker

    Voksne betaler i dag en egenandel på 275 kroner for ortopediske sko. For barn under 10 år er egenandelen 175 kroner. Regjeringen foreslår at egenandelen for ortopediske sko heves til 400 kroner for voksne og 250 kroner for barn under 10 år. Egenandelen for ortopediske sko har ikke vært regulert siden 1988.

    Flere får dekket fysikalsk behandling

    Regjeringen foreslår at følgende tilstander skal gi rett til full trygdedekning av utgifter til fysikalsk behandling: Alvorlig lymfødem, artroskopiske inngrep (kikkhullsinngrep i ledd) og Bechterews sykdom.

    Satsøkninger

    • Satsene for grunnstønad, hjelpestønad, stønad til barnetilsyn og nedkomststønad justeres med 2,25 prosent.
    • Prisgrensen for bil foreslås hevet til 135 000 kroner fra 1. januar 1996
    • Kilometergrensen holdes på 1,40 kroner pr. km. Egenandelen ved reise kr 45 (90 tur/retur) foreslås uendret
    • For sykehusopphold i utlandet er det lagt til grunn et maksimalt refusjonsbeløp på 2103 kroner pr. døgn (justert med 2,25 prosent).
    • Dekning av oppholdsutgifter:
      • Kostgodtgjørelsen foreslås hevet fra 117 til 119 kroner pr. døgn
      • Losjigodtgjørelsen foreslås hevet fra 163 til 166 kroner pr. døgn
      • Ledsagergodtgjørelsen foreslås hevet fra 66 til 67 kroner pr. døgn.

    Oppfølging av Helsemeldingen

    I St.meld. nr. 50 (1993-94) Samarbeid og styring, varslet Regjeringen at helsesektoren vil bli styrket i årene framover. Dette fikk bred støtte i Stortinget. Regjeringen følger opp med en styrking av øremerkede tilskudd til helsetjenesten også i forslaget til statsbudsjett for 1996.

    Sosial- og helsedepartementet følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av helsemeldingen, slik:

    Endret ventetidsgaranti

    Utkast legges fram i statsbudsjettet for 1997. Utkastet skal også ha en vurdering av de økonomiske og faglige konsekvenser av endret ventetidsgaranti. Det tas sikte på at ny ventetidsgaranti kan iverksettes fra 1. januar 1997. Regjeringen vil også se på erfaringer med bruk av stykkpris på enkelte typer behandling slik det foreslås i budsjettet for 1996.

    Mer helsepersonell

    På sikt må tilgangen på kvalifisert personell i helsevesenet økes. Sosial- og helsedepartementet samarbeider med Statistisk sentralbyrå for å kartlegge i hvilke høyskole- og universitetsutdanninger kapasiteten må økes.

    Regionsykehusene

    Et utvalg skal utrede bedre statlig styring og eventuelt statlig overtakelse av drifts- og eieransvaret for regionsykehusene. Regjeringen vil følge opp saken overfor Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

    Nasjonal kreftplan

    Et utvalg skal utarbeide forslag til en samlet strategi for forebygging, behandling og pleie av mennesker med kreftsykdommer. Utvalgets forslag skal danne grunnlag for en nasjonal kreftplan.

    Psykiske lidelser

    Det vil bli fremmet en egen stortingsmelding om behov og tiltak for mennesker med psykiske lidelser. Regjeringen ønsker at tilbudet til denne gruppen skal prioriteres høyere.

    Psykisk helsevern uten eget samtykke

    Sosial- og helsedepartementet satte i mai i gang arbeidet med en ny lov om psykisk helsevern uten eget samtykke. Ved siden av straffeloven er lov om psykisk helsevern samfunnets viktigste tvangslov. Loven og forskriftene berører sensitive spørsmål som frihetsberøvelse og tvangsbehandling av mennesker. Det er derfor viktig at regelverket blir presist utformet, slik at det ikke oppstår fare for overgrep som følge av feiltolkning.

    Kompetansesenter for aldersdemens

    Sosial- og helsedepartementet vil arbeide med opprettelse av et slikt senter bl.a. på bakgrunn av anbefalinger fra et utvalg nedsatt at Statens helsetilsyn om regionale funksjoner i voksenpsykiatrien, anbefaling fra aldersdemensprogrammet og sett i sammenheng med geriatriprogrammet.

    Kvinnehelse

    Regjeringen vil i samsvar med vedtak i Innst. S. nr. 165 (1994-95), prioritere arbeidet med kvinnehelsespørsmål og styrke forskningsinnsatsen på dette feltet.

    Utprøvende behandling

    Prinsipper for utprøvende behandling og behandling i utlandet vil bli lagt fram som egen sak for Stortinget.

    Alternativ medisin

    Det er satt i gang arbeid med å vurdere utøvere av alternativ medisin i forhold til helsepersonellovgivningen. Et eget utvalg skal vurdere alternativ medisin.

    Private laboratorie- og røntgeninstitutter

    Finansieringsordningene for de private laboratorie- og røntgeninstituttene vil bli lagt om i samsvar med Stortingets vedtak. Endringen kan iverksettes i 1996, forutsatt at de nødvendige lovendringer blir vedtatt i løpet av høsten 1995.

    Tannhelse

    Departementet utreder refusjonsordninger for pasienter med tannhelseproblemer.

    Omorganisering i Sosial- og helsedepartementet

    Det vil bli opprettet en egen avdeling for somatiske sykehustjenester i Sosial- og helsedepartementet. Årsaken er behov for sterkere statlig styring av sykehussektoren og oppfølging av Helsemeldingen.

    Lagt inn 5 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
    Til toppen