Velferdsmeldingen - tjenestepensjon

Nr. 62
8.6.95

St.meld. nr.35 (1994-95) Velferdsmeldingen

Videreføring av hovedtrekk innen ordningene for tjenestepensjon etter skatteloven (TPES) Regjeringen legger vekt på at tjenestepensjonsordninger og egne pensjonsordninger skal være supplerende i forhold til folketrygdens pensjonssystem. Det vil i framtiden være viktig at supplerende ordninger ikke fortrenger folketrygden som den felles pensjonsordningen.

I Velferdsmeldingen legges det opp til å beholde viktige grunntrekk i dagens TPES-ordninger:

• Fortsatt skattemessig favorisering av privat tjenestepensjon
• Presisering av krav til forsikringselement, herunder livslang alderspensjonsytelse
• Aldersgrense på 67 år.

I spørsmål om den skattemessige behandlingen er det lagt stor vekt på stabile rammebetingelser, et viktig hensyn i spørsmål som gjelder for alle pensjonsbeslutninger. Det legges videre avgjørende vekt på forsikringsmessig solidaritet i tjenestepensjonsordningen, når disse delvis medfinansieres av det offentlige gjennom skattefavorisering. Slike ordninger skal dessuten støtte opp om den alminnelige aldersnorm i folketrygden. Lavere aldersgrense i TPES-ordningen vil kunne bidra til å senke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen, og dermed øke den allerede store forsørginsbyrden knyttet til pensjonene i framtiden.

Opptjeningsmodell og opptjeningstid for full pensjon

I Velferdsmeldingen foreslås å innføre obligatorisk pensjonsopptjening under omsorgsfravær som gir omsorgspoeng i folketrygden. En rekke spørsmål knyttet til denne delen av regelverket vil utredes nærmere.

Opptjeningsmodell og opptjeningstid for full pensjon

I velferdsmeldingen foreslås å innføre obligatorisk overgang til lineær opptjening i TPES-ordninger, begrenset til framtidig opptjening for den enkelte arbeidstaker. Det vil dermed ikke være krav om å oppjustere eksisterende premiereserve til det nivå som ville eksistert om lineær opptjening hadde foregått hele tiden. Det legges til grunn at det fortsatt skal være valgfritt om ansattes pensjonsopptjening hos tidligere arbeidsgivere skal medregnes i den enkelte ordning. Fordelene vil bl.a. være:

• Lineær opptjeningsmodell er vanlig internasjonal standardmetode.
• Modellen sikrer en forholdsmessig opptjening av pensjon etter tjenestetid gjennom hele yrkeskarrieren ut fra den til enhver tid gjeldende lønn.
• Modellen gir normalt svakere stigning av premieinnbetalingen frem mot pensjonsalder enn tradisjonell opptjening.
• Arbeidsgiveren må gjennom premiene hvert år dekke opp den pensjonsmessige merforpliktelse som oppstår ved lønnsøkninger, og kan ikke skyve disse kostnadene foran seg.

Det foreslås innført et framtidig krav om 40 års opptjening for å få full tjenestepensjon. Kravet gjelder ikke personer som allerede har påbegynt opptjening av TPES-pensjon.

40 års opptjening for full pensjon vil styrke arbeidslinja, motivere til fortsatt arbeid blant eldre og samtidig styrke likebehandling av arbeidstakere med og uten tjenestepensjon.

Fordelingshensyn

Regjeringen legger til grunn for det videre arbeidet med TPES-ordninger at det innføres en maksimal kompensasjonsgrad- for folketrygden og TPES samlet - med 90 prosent av lønnsgrunnlag mellom 6 og 9G og 60 prosent mellom 9 og 12G som utgangspunkt.

Pensjonsopptjening under omsorgspermisjon

I Velferdsmeldingen foreslås det å sette som betingelse for skattemessig favorisering at TPES-ordninger har obligatorisk pensjonsopptjening under omsorgsfravær som gir omsorgspoeng i folketrygden. En rekke spørsmål knyttet til denne delen av regelverket vil utredes nærmere.

Ordningen skal utformes slik at kvinners stilling i arbeidsmarkedet ikke svekkes, og vil bl.a. innebære at det opprettes en landsomfattende pool-ordning som helt eller delvis ivaretar finansieringen av denne opptjeningen. Isolert sett vil slik pensjonsopptjening innebære merkostnader for bedrifter med TPES-ordninger. En vil derfor sikre bedriftene kostnadsmessig handlefrihet, ved å gi adgang til å lukke eksisterende ordninger og opprette en ny TPES-ordning for nyansatte etter iverksettelsen av de nye reglene.

Premiefond (TPES og EPES)

Regjeringen vil vurdere å åpne for tilbakeføring av tidligere ubeskattede premiefondsmidler når premiefondet overstiger et visst antall ganger årets premie. Regjeringen vil også vurdere en begrensning i fradragsretten for tilskudd til premiefond i EPES og TPES.

Begrunnelsen for dette er at premiefondene nå kan vokse seg uforholdsmessig store pga. avkastningen på innskutte midler, og overføring av overskudd i pensjonsordningen til premiefondet.

Avsetninger innebærer en skattekreditt for bedriften. Nåværende avsetningsadgang betraktes som unødig vid ut fra formålet om å sikre at bedriften kan oppfylle sine pensjonsforpliktelser.

Regjeringen vil videre foreslå at avkastningen på premiefond i EPES og TPES beskattes løpende, og at premiefondet inngår i grunnlaget for formuesbeskatning også i TPES.

Etter Regjeringens syn er det ikke saklige grunner til å skattefavorisere plasseringer på premiefond utover det som ligger i at avsetninger er fradragsberettiget i bedriftens skattbare inntekt.

EPES og livrenter

Regjeringen vil i hovedsak videreføre den skattemessige behandlingen av EPES, men vil foreslå visse endringer i utformingen av ordningen. Regjeringen finner ikke grunnlag for å gi inntektsfradrag for sikring av livsarvinger utover det som gjelder for barnepensjon, dvs. for egen barn opp til 21 år.

Begrunnelsen er at det er viktig å statuere et klart skille mellom pensjonsforsikring og pensjonssparing.

Regjeringen vil foreslå å beskatte den løpende avkastningen på individuelle livrenter, og at den til enhver tid garanterte verdien av en livrenterettighet beskattes som annen finansformue.

Kontakt: Finansdep. ved statssekr. Marianne Andreassen, tlf. 22 34 41 02

Lagt inn 11 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen