P R E S S E M E L D I N G
Sosial- og helsedepartementet

Nr. 40
31.05.96

Nytt prioriteringsutvalg i helsetjenesten

Det er i Statsråd i dag nedsatt et " Lønning II" utvalg. Utvalget skal utrede prinsipper og nye retningslinjer for prioriteringer i helsevesenet, og tar sikte på legge fram sin innstilling ved årsskiftet 1996/97.

-Prioriteringer spiller en sentral rolle i helsetjenesten, både i avveiningen mellom de ulike tjenestene, mellom øyeblikkelig- hjelp og planlagte inngrep og mellom pasientgrupper, sier helseminister Gudmund Hernes. Det er nødvendig med nøye gjennomtenkte og praktisk anvendbare retningslinjer som kan danne grunnlag for ordningen med ventetidsgaranti og behandlingen av enkeltpasienter.

Utvalgets medlemmer

• Professor Inge Lønning (leder)
• Professor Fredrik Engelstad
• Generalsekretær Ingeborg Traaholt,
• Fhv stortingspresident Jo Benkow
• Forsker Reidun Førde
• Informasjonssjef Kristin Aase
• Professor Stein Evensen
• Fylkeslege Anne Wyller Shetelig
• Professor Britt-Ingjerd Nesheim
• Professor Agnar Sandmo
• Fylkesrådmann Nils Fredrik Wisløff
• Ekspedisjonssjef Knut Brofoss
• Fung. avdelingsdirektør Anders Buttedahl

Utvalget skal videreutvikle og ajourføre retningslinjene som ble gitt i det forrige prioriteringsutvalgets innstilling av 1987.

Målet er at de nye retningslinjene både skal kunne brukes som hjelpemiddel for prioritering i overordnede helsepolitiske spørsmål, i kliniske problemstillinger knyttet til enkeltpasienter, og som grunnlag for ventetidsgarantiordningen. Utvalget skal diskutere de mange vanskelige avveininger som kan oppstå for eksempel mellom aktiv behandling ved sykdom og rehabilitering, pleie og omsorg ved funksjonssvikt eller funksjonshemming, mellom forebygging og kurativ medisin, psykiatri og somatikk, akutt og kronisk sykdom og mellom kostbar høyteknologisk medisin og mindre avanserte, men billigere behandlingsformer.

Prioriteringer må bygge på en kombinasjon av etiske, faglige og økonomiske hensyn. På den ene side vil det alltid være nødvendig å husholdere med knappe økonomiske goder, men på den andre side vil det også være etiske og faglige hensyn som ikke kan fravikes. Det bør foretas en gjennomgang av hvilke virkemidler som kan tenkes brukt for å klare denne vanskelige balansegangen, innbefattet en avklaring av hvilke tjenester det offentlige bør finansiere fullt ut og hvilke som helt eller delvis kan betales av pasienten selv. Utvalget bør også foreslå tiltak som kan redusere behovet for å prioritere, for eksempel sørge for at helsetjenesten avstår fra å gi behandling som ikke er dokumentert nyttig.