Pressemelding Statsbudsjettet 1997

Smått og stort fra budsjettet

Abortmeldinga

I 1995 ble det foretatt 13 762 svangerskapsavbrudd mot 14 533 i 1994. Dette er en nedgang på 5,4 prosent og er den største nedgangen siden abortloven kom i 1979. Det er Regjeringens mål at nedgangen i antall svangerskapsavbrudd skal fortsette. Innsatsen på det forebyggende området skal intensiveres ytterligere og spesielt rettes inn mot aldersgruppen 13-24 år og kvinner som har hatt flere svangerskapsavbrudd.

Regjeringen foreslår å styrke det forebyggende arbeidet med 5 millioner kroner, og starter bl.a. forberedelsen av et forsøk med utdeling av gratis p-piller for kvinner opp til 25 år.

Statens helsetilsyns landsdekkende opplysningstelefon om samliv, seksualitet og prevensjon for ungdom foreslås utvidet til å omfatte voksne. Undervisningen om samliv, seksualitet og prevensjon skal styrkes i ungdomsskolen og i den videregående skole.

Nevrokirurgi

Nevrokirurgi ved Rikshospitalet foreslås styrket med 8 mill. kroner. Med denne tilleggsbevilgningen vil Rikshospitalet kunne øke antallet epilepsioperasjoner , og tilbudet for barn med svulster, vannhoder, shuntsvikt og ryggmargsbrokk. Bevilgningen vil også kunne dekke behandlingsprosjekt for å definere hvilke pasienter som har nytte av antispasmepumper både hos barn og voksne.

Helse og kultur

Sosial- og helsedepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet/Norsk Kulturråd og Norsk Forskningsråd definert helse og kultur som et satsingsområde. Det skal bla. satses på økt bruk av kulturelle virkemidler i opplysningsarbeidet om helse, sykdom og helsevesenets muligheter og begrensninger.

Tilbud om gratis meningokokkvaksine til alle i ungdomsskolen

Siden 1990 har mellom 100 og 200 mennesker blitt rammet av hjernehinnebetennelse (gruppe B og C meningokokksykdom). En tredel av dem som har blitt rammet av sykdommen, er ungdommer. Beregninger antyder at vaksinering over en femårsperiode kan forebygge 270 nye tilfeller, inklusive over 50 dødsfall.

Medisinsk teknologisk utvikling

Ved den eksplosive økning i medisinsk teknologisk utvikling innføres stadig nye metoder for diagnostikk og behandling. Dette skjer ofte uten at tilfredsstillende dokumentasjon av tiltakenes effekt er tilgjengelig, eller at det er foretatt en systematisk gjennomgang og vurdering av forskningsresultater. Avveining av nye metoders fordeler, ulemper og kostnader sammenlignet med andre alternativer er i mange tilfeller mangelfull. Det er behov for å bedre kunnskapsgrunnlaget i forhold til beslutninger om prioriteringer i helsevesenet. Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til utvikling av et system for medisinsk teknologiutvikling i Norge. Videre foreslås en økning på 1 mill.kr. til oppbygging av en database for formidling av kunnskapsbasert praksis.

Handlingsplan for IT i helsevesenet

En 4-årig handlingsplan for informasjonsteknologi i helsevesenet vil foreligge i løpet av oktober. Med denne handlingsplanen vil departementet legge opp til en mer aktiv rolle når det gjelder samordning av IT-utviklingen i helsesektoren. Det er behov for en sterkere satsing på informasjonsteknologi både når det gjelder infrastruktur, standardisering, informasjonssikkerhet og støtte til samarbeidsprosjekter. Etablering av enhetlige og helhetlige nettverksløsninger for helsesektoren kan bidra til å oppnå helsepolitiske målsetninger.

Utvidelse av arbeidsgivernes ansvar for sykelønn

Sykefraværet har siden siste halvdel av 1994 steget betydelig både i offentlig og privat sektor.

Det foreslås at arbeidsgiverperioden, dvs. den tid hvor arbeidsgiver dekker hele arbeidstakers krav på sykelønn, utvides med en uke, fra to til tre uker. Større ansvar for arbeidsgiverne vil gi sterkere motivasjon for fraværforebyggende arbeid og tidlig oppfølging i bedriftene. Ordningen foreslås iverksatt fra 1. mars 1997.

Kompensasjon for krigsskadde jøder

Utenlandske statsborgere og flyktninger som har flyttet hit etter krigen, har ikke rett til ytelser fra den norske krigspensjoneringen, fordi de ikke var norske statsborgere eller hadde noen form for tilknytning til Norge under krigen. Stortinget har vedtatt at jøder som kom som flyktninger til Norge etter krigen skal ha en form for krigspensjon. Særordningen kan utvides til andre utenlandske flyktninger som var i tilsvarende situasjon etter andre verdenskrig.

Personlige assistenter

Regjeringen går inn for å styrke bevilgningen til personlige assistenter med 3 millioner kroner. Denne ordningen kan bidra til å muliggjøre et godt tjenestetilbud for personer med omfattende pleiebehov utenfor institusjon.

Folketrygden skal finansiere hjelpemidler

Folketrygden får ansvaret for skolehjelpemidler for funksjonshemmede

Kommuner og fylkeskommuner har i dag ansvaret for finansiering av hjelpemidler til funksjonshemmede elever for bruk i grunnskolen og den videregående skole. Folketrygden har på sin side ansvaret for hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet og i forbindelse med yrkesrettet attføring og arbeid, organisert gjennom hjelpemiddelsentralene.

For å utnytte de samlede ressurser på en bedre måte foreslås det å overføre finansieringsansvaret for skolehjelpemidler fra kommunesektoren til folketrygden, svarende til ca. 35 millioner kroner.