Sosialminister Hill-Marta Solberg

Avholdsfolkets landsråds 100-årsjubileum

18.mars 1995

Selv om vi i dag feirer 100-årsdagen for avholdsfolketslandsråd, så tror jeg vi med sikkerhet kan si at avholdstanken er en god del eldre. Jeg tror sannelig at avholdstanken er like gammel som alkoholen, selv om den ikke alltid har hatt like stor oppslutning.

I Norge, og også i mange andre land, faller framveksten av den organiserte avholdsbevegelsen i tid sammen med framveksten av den organiserte arbeiderbevegelsen. Årsaken til den nære kontakten mellom avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen er nok mange, men ofte framheves det felles sosiale rekrutteringsgrunnlaget for de to bevegelsene som den viktigste grunnen.Avholdstanken og solidaritetstanken appelerte begge til de samme samfunnsgrupper, og også i dag er det mange som begrunner sitt avholdsstandpunkt ut fra et solidaritetssyn. Det er ikke det personlige avhold som er viktigst, men den rollen totalavhold spiller som eksempel til etterfølgelse for andre, og som støtte til personer som bruk av alkohol vil skape problemer for.

Avholdsbevegelsen har selvfølgelig stått sterkt også i andre politiske partier. Faktisk er det slik at etter stortingsvalget i 1915 var det hele 96(!) av 123 representanter som enten selv var avholdende, eller som sto på avholdsbevegelsens program i alkoholpolitiske spørsmål.

Avholdsbevegelsen står fremdeles sterkt, om ikke så sterkt som den gang. Bevegelsen har på ingen måte utspilt sin rolle. Over en halv million norske kvinner og menn er avholdende, og avhold spiller en like viktig rolle i dag som praktisk leveregel og som eksempel til etterfølgelse som det alltid har gjort. For i tråd med nyere tids alkoholforskning, bestemmes en persons alkoholforbruk ikke først og fremst av ens egne lyster og behov, men like mye av hvor mye det drikkes i det miljøet en ferdes i. Vanker man i et miljø med lite alkohol, drikker man lite selv.

I dag er alkohol et lovlig omsatt rusmiddel, men det er ingen tvil om at samfunnet bruker store ressurser hvert år på å reparere skader forårsaket av alkohol. Jeg så forleden en som uttalte at hvis Jesus hadde levd i dag ville han ikke lagd vann til vin, men vin til vann. Det fikk meg til å tenke på en historie fra et bedehusmiljø på sørlandet, der de ble konfronter med dette bibelsitatet. Svaret var da: Ja, me veid det, men me liga det ikkje.

Alkohol er i svært stor grad forbundet med kriminalitet, vold og ulykker med tragisk utfall. Det er et faktum vi ikke kan feie under teppet. Nå kan ikke noen av dere lastes for dette, men jeg må innrømme at jeg av og til har lurt på, i og med at det påstås at summen av våre laster er konstant; hva galt avholdsfolk gjør.

Målet med vår alkoholpolitikk er å begrense skadevirkningene til et minimum. Hvordan dette skal gjøres er det delte meninger omm, for å si det mildt. Enhver som har opplevd en debatt om skjenkebevillinger i et hvilket som helst kommunestyre, vet det. Alle har en mening, og argumenter framføres med stor tyngde. Noen mener at forbud er det eneste saliggjørende, mens den andre ytterligheten er at fullt frislepp vil gi nordmenn et såpass normalisert forhold til alkohol at alle kun vil nyte det i siviliserte former.

Forbudslinja er hverken aktuell eller ønskelig. Det er riktig som et sto i annonsebilaget i Dagbladet onsdag, at det er forskjell på fartsgrenser i trafikken og forbud mot bilkjøring. Vi skal ha en sterkest mulig offentlig kontroll med skjenking og salg av alkohol, vi må ha en aktiv prispolitikk, og vi må legge begrensninger på tilgjengeligheten. Jeg tror at disse virkemidlene sammen med en aktiv innsats på forebygging er riktig vei å gå. For alkoholpolitikk kan ikke være kun det ene eller det andre. Det er ikke enten begrenset tilgjengelighet eller forebygging, men en helhetlig politikk der alle disse forholdene er innvevd.

På samme måte kan ikke disse utfordringene møtes av Regjeringen alene. For å lykkes kreves det en aktiv innsats fra nærmiljøene, hele veien opp til regjering og storting. I denne sammenhengen spiller frivillige organisasjoner en viktig rolle. Både som pådriver overfor de som tar beslutninger, men også som en viktig ressurs i det forebyggende arbeidet.

Vi holder nå på med en gjennomgang av alkoholloven, med sikte på bedre kontroll, sterkere folkevalgt styring og ryddigere forhold i bransjen. En av tingene vi ser på er dette med reklame for lettøl. Jeg vet at avholdsfolkets landsråd gjentatte ganger har pekt på at en del reklame for lettøl, er til forveksling lik rekleme for pils. Dette vil vi nå rydde opp i. Jeg vil ha regler for lettølreklame som rydder unna gråsonetilfeller, og som sikrer at reklame for lettøl ikke lenger kan forveksles med pilsreklame.

I tillegg vil jeg se på mulighetene for at ulovlig alkoholreklame som brukes til markedsføring av arrangementer, eller på andre måter brukes i restauranter, skal kunne få konsekvenser for skjenkebevillingen.

Gjennomgangen av alkoholloven vil inneholde en rekke tiltak som skal bidra til å styrke kontrollen med alkoholomsetninga, og jeg regner med at det er noe som faller i god jord i denne forsamlingen.

I forbindelse med 100-årsjubileet ønsker jeg å overrekke en gave. Det er en sjekk på 10 tusen kroner som skal brukes til forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Med denne gaven vil jeg gratulere avholdsfolkets landsråd med 100-årsdagen, og ønske dere lykke til videre med deres verdifulle arbeid.