Sosialminister Hill-Marta Solberg

Hilsningstale til Norges Pensjonistforbunds landsmøte

26. - 28. mai 1995

Leder, kjære delegater

Takk for invitasjonen til å hilse landsmøtet. Og tillykke med dagen, - ja, for det må være tilfredsstillende og hyggelig for en organisasjon som arbeider for de eldres sak, å få bekreftet at 9 av 10 eldre mener de har det godt! Undersøkelsen er en dokumentasjon på at mange mål er nådd, men også en dokumentasjon på at noen trenger økt oppmerksomhet, både fra forbund og myndigheter. Som sosialminister har jeg mye med pensjonister, og deres organisasjoner å gjøre. Gjennom dette samarbeidet får jeg stadig bekreftet hvilken slagkraftig ressurs dette forbundet representerer. Så for meg er det ingen floskel å snakke om eldre som ressurs,- jeg erfarer det regelmessig.

Om noen uker vil Regjeringa legge fram Velferdsmeldinga, og jeg vil benytte denne anledningen til å si noe om sentrale deler av eldrepolitikken som meldinga berører.

Regjeringas målsetning vil også i framtida være å sikre og bevare vår sosiale trygghet og velferd. Vi skal derfor videreutvikle og forbedre de sosiale velferdsordninger i samsvar med samfunnsutviklingen og behovene. Alle her vet at det er gjennom produktiv innsats, gjennom verdiskaping og politiske prioriteringer vår sosiale velferd er blitt en realitet. Det vil også være gjennom fortsatt verdiskaping og vilje til fordeling at vi i kommende år skal kunne opprettholde og styrke velferdsstaten.

Mange spør om vi har råd til å videreføre velferdsstaten. Mitt svar er JA. La det ikke være tvil om det. Folk skal kunne være sikre på at de får utbetalt sine pensjoner, og vi skal stille opp med de nødvendige tjenester, slik at hverdagen skal kunne oppleves som trygg og god også i årene som kommer.

Men heller ikke i framtida vil dette komme av seg selv. Vi må sammen skape det vi skal fordele og en nøktern økonomisk politikk må ligge til grunn. Skal vi sikre god kvalitet på eldreomsorg og helsestell vil det kreve både evne til fornyelse og til å prioritere velferd.

Eldreomsorgen er et satsingsområde for Regjeringa. Behovet for offentlige tjenester for eldre og funksjonshemmede vil øke samtidig med at befolkningen blir eldre.

Mens en av hovedutfordringene for Folketrygden på lang sikt er den forventede økningen i tallet på alderspensjonister, er hovedutfordringen på tjenestesiden særlig økningen i tallet på personer over 80 og 90 år. Det er disse gruppene som har de største behovene for offentlige omsorgstjenester.

Det er ikke lenge siden pensjonistene som gruppe sto svakt, både økonomisk og på andre måter. Det er i ferd med å endre seg. Men vi finner enda pensjonister i landet vårt som fortsatt har en vanskelig økonomisk hverdag. Det gjelder spesielt enslige minstepensjonister. Ofte er de kvinner og bor i byene. Det må vi aldri glemme.

Disse trenger vår spesielle oppmerksomhet, og vi må i sterkere grad målrette tiltak for å heve denne gruppens levekår. Vi har gode erfaringer med botilskuddet til minstepensjonister og pensjonister med lave inntekter i så måte. Det er en ordning som vi ønsker å styrke.

For det store flertallet av pensjonistene har utviklinga vært positiv. Nye generasjoner pensjonister opplever stadig bedre levekår enn sine forgjengere, og denne utviklinga vil fortsette i årene som kommer. Pensjonssystemet vårt legger til rett for det. Og regjeringen vil trygge vårt solidariske pensjonssystem i Folketrygden, der alle er sikret grunntrygghet, og der tilleggspensjonen sikrer rimelig inntektsstandard.

For kommende pensjonistgenerasjoner peker alle levekårsindikatorene i positiv retning, - og det er gledelig. Forutsatt at vi mestrer jobb nr. 1, nemlig å sikre arbeid til folk og holde orden i økonomien, så vil pensjonistene i framtida ha trygghet for inntekt, - og pensjonistene vil som gruppe ha en bedre inntektsutvikling enn andre grupper.

I lys av dette har vi reist spørsmål om tilnærming i beskatning mellom lønnsinntekt og høyere pensjonsinntekter. I et langsiktig perspektiv er dette en riktig problemstilling, - som egentlig handler om hvor mye vi som er dagens 40-50 åringer skal bidra til den velferd vi vil etterspørre som pensjonister.

En god og trygg alderdom handler i tillegg til trygghet for inntekt om gode helse- og omsorgstilbud. Her øker behovene i takt med at vi blir eldre, - og her kreves det mer utbygging og tilrettelegging hvert år framover.

Kommunene er viktige iverksettere av eldreomsorgen, - enten det handler om tilbud i egen bolig eller det er sykehjemsplass man trenger.

Derfor er det et viktig mål for oss at kommunene skal ha en god økonomi som gjør det mulig å skape gode tilbud til befolkningen.

Utviklingen i eldreomsorgen viser at både institusjonstilbudet og hjemmetjenestetilbudet varierer mye fra kommune til kommune. De fleste kommunene har satset sterkt på hjemmesykepleie de siste årene.

Eldreomsorgen har vært, og er satsingsområde for Regjeringen. Derfor bruker vi også øremerkede midler for å stimulere til økt innsats på dette feltet.

Tilskuddene til omsorgsboliger, til sykehjemsplasser, til enerom, og styrking av selve omsorgstjenesten har bidratt til å øke den kommunale innsatsen. Denne satsingen har vært vellykket, - og vi vil bygge videre på det.

Men innsatsen må styrkes. I 1994 ble det bygd ca. 2300 nye plasser i eldreomsorgen, her må utbyggingen økes betydelig. Det må anslagsvis bygges 1000 flere nye plasser hvert år framover for å møte behovene. Dette vil Regjeringen bidra til.

Og vi vil bruke statlige midler til å stimulere alle kommuner til å etablere heldøgns tilbud i den hjemmebaserte omsorgen. I dag er det vel 40% av kommunene som ikke har et slikt tilbud.

Sosial- og helsedepartementet har sammen med berørte organisasjoner vurdert status i eldreomsorgen, særlig med fokus på kvalitet. En absolutt forutsetning for en verdig og god eldreomsorg er at grunnleggende behov knyttet til ernæring, helse trygghet, respekt og privatliv ivaretas. Omsorgspolitikken i kommunene må utformes slik at hensynet til slike behov blir ivaretatt. Tilsynet på dett området må utvikles og forbedres.

- Dette for å nevne noen av våre viktige prioriteringer.

Til slutt, kjære landsmøte, - vil jeg understreke at helse og velferd også handler om trivsel og velvære. Og her vil jeg framheve det arbeid dere som sitter i salen deltar i ute i lokalavdelingene til Norges Pensjonistforbund.

Ved å gjøre likemannsarbeid, - engasjere og aktivisere mennesker, drives det mye nyttig forebyggende helse- og omsorgsarbeid. Også på den måten representerer Norges Pensjonistforbund en viktig samfunnsressurs.

Jeg ønsker dere lykke til med forhandlingene, og ser fram til et fortsatt konstruktivt samarbeid.