Sosialminister Hill-Marta Solberg

Åpning av trygdeetatens hjelpemiddelsentral

Nord-Trøndelag 23. april 1996

Kjære ansatte i hjelpemiddelsentralene og gjester!
Dette er en stor dag for både dere ansatte i og brukere av Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag. Ved åpningen av hjelpemiddelsentralen i Østfold 15. august i fjor sa jeg at målet om at alle fylkeskommuner skal ha en sentral var oppfylt. Det ser ut til at jeg var litt for tidlig ute. Men nå har jeg mine ord i behold. Ved åpningen av Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag har vi fått et landsomfattende formidlingssystem for tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. Et utviklingsprosjekt som startet for over 15 år har nådd en vesentlig milepel.

Mye har skjedd siden den første hjelpemiddelsentralen ble etablert i Telemark i 1979 som et prøveprosjekt. Mange ildsjeler - og da ikke minst det tidligere Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede og SINTEF-REHAB som rådets sekretariatet - har drevet et kontinuerlig utviklingsarbeid. Hjelpemiddelsentralene har fra midten av 80-tallet vokst fram etter hvert som et fylkeskommunalt tilbud - uten altfor stive rammebetingelser. Sentralene kunne utvikle sin egenart og man kunne bygge på erfaringer fra sentraler som hadde startet opp tidligere. Selvsagt har en slik framvekst av et tjenestetilbud uten sentral styring også sine ulemper - ikke minst ulike tilbud til brukere. Delingen av finansierings- og driftsansvaret mellom staten og fylkeskommunene var heller ikke heldig. Mens folketrygden finansierte hjelpemidlene og staten deltok med 75 % i finansieringen av driften av hjelpemiddelsentralene, sto fylkekommune for etableringen og selve driften av sentralene. Dette var bakgrunnen for at både en fylkeskommunal og en statlig modell ble utredet hvor ansvaret for hjelpemidler og drift av sentralene ble samlet på samme nivå. Som dere vet ble det valgt en statlig modell og hjelpemiddelsentralene ble integrert i trygdeetaten. Med hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag på plass skal nå landets befolkning i prinsippet ha lik tilgjengelighet til hjelpemidler uansett bosted. Grunnlaget er dermed lagt for å utvikle et enhetlig formidlingsapparat med en felles ideologisk plattform.

Helt uten tilbud til de funksjonshemmede har Nord-Trøndelag selvsagt ikke vært før i dag. A/S Reko har hatt oppgaven å være folketrygdens hjelpemiddelllager og har sikkert gjort en bra jobb. Planleggingen av hjelpemiddelsentralen startet i 1994 og sentralen har vært under oppbygging fra januar 1995 i lokaler til en nedlagt barnehage.

Mye arbeid har vært nedlagt, ikke minst av sentralens leder, i en grundig kartlegging av eksisterende ressurser innen rehabilitering og hjelpemiddelområdet i Nord-Trøndelag. Hjelpemiddelsentralen har som mål å trekke på de ressurser som allerede finnes i fylket og være et supplement til disse. Hjelpemiddelsentralen skal ikke overta ansvaret fra kommunene, men sentralen skal støtte og veilede førstelinjetjenesten, slik at de skal kunne yte god service til brukerne.

Gjennom denne kartleggingen er hjelpemiddelsentralen blitt godt kjent med gode og svake sider i den kommunale rehabiliteringstjeneste. Her er det nok en god del å gripe fatt i. Et stikkord her kan være å påvirke kommunene til å planlegge og organisere rehabiliteringstjeneste, og ikke minst integrere hjelpemiddelformidlingen i rehabiliteringsprosessen. Regjeringen er meget opptatt av medisinsk rehabilitering og at tilbudet innen rehabilitering må bli bedre. Vi har sagt en god del om det i Velferdsmeldingen som i disse dager behandles av Stortinget.

Jeg synes derfor det er meget positivt at Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag - tross kort fartstid - har klart å forhandle seg fram til samarbeidsavtaler med alle kommuner. Jeg ønsker og tror at samarbeidet er til gjensidig nytte og glede, og i tillegg absolutt nødvendig, hvis brukeren skal få et godt tilbud.

Etter det jeg forstår har hjelpemiddelsentralen lagt stor vekt på brukermedvirkning. Brukerorganisasjoner har vært med i Rådgivningsgruppa for etablering av hjelpemiddelsentralen og har vært med på å påvirke prosessen hele veien, ikke minst også utformingen av det nye bygget. Jeg er sikker på at dere blir misunnet av andre hjelpemiddelsentraler for de fine og hensiktsmessige lokaler dere har fått.

Alle ansatte i hjelpemiddelsentralen kjenner selvsagt til målformuleringen for hjelpemiddelsentralenes virksomhet. "Sentralen skal bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og være et ressurs- og kompetansesenter på tekniske tiltak og miljø for funksjonshemmede personer. Samtidig skal dere være effektive ressursforvaltere for folketrygden. Forventningene til dere er store og jeg ønsker dere lykke til i det videre arbeidet.