Statsråd Gudmund Hernes

Innlegg på Abort-konferanse

Oslo, Folkets Hus 25. januar 1996

Svangerskapsavbrudd er et felt hvor det ikke finnes lettvinte svar eller løsninger - hverken for politikere som skal trekke rammer eller for den gravide og hennes familie som skal velge innen dem. Dette gjelder enten fosteret er friskt eller det har alvorlig sykdom eller skade.

Holdninger til svangerskapsavbrudd står ikke bare om fosterets verdi, men også om morens liv og situasjon. Her finnes ingen ubestridelige fasitsvar med allmenn gyldighet for alle mennesker og for all fremtid. Hos oss står det om dypt personlige valg, tatt etter grundige overveielser, basert på et godt offentligt tilbud om veiledning og informasjon.

Arbeiderpartiets viktigste argument for selvbestemt abort har helt fra abortkampen i 1970-årene vært at det er kvinnen som i siste instans best kan vurdere sin samlete situasjon. Den er hun som har best innsikt i hvilke følger et uønsket barn ville ha for henne selv og for familien.

Utviklingen innen moderne medisinsk teknologi har i de senere år stilt praktiseringen av lov om svangerskapsavbrudd overfor nye etiske utfordringer, både i forhold til den enkelte kvinne og hennes familie, og overfor samfunnet som helhet.

Det er ikke spesielt for dette feltet. Som tidligere forskningsminister kan jeg uten videre slå fast at ny kunnskap stadig sprenger grenser for hva som er mulig på mange samfunnsfelter. Det må selvsagt gå sammen med en etisk refleksjon over hvilke grenser vi skal sette for hva som er tilrådelig. Det gjelder åpenbart på praktisk talt alle medisinens områder.

Meldingen om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd er del av og invitrerer til en slik refleksjon, bl.a. fordi de medisinske muligheter i dag er ganske andre enn da loven ble vedtatt.

I den nye stortingsmeldingen om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd konkluderer regjeringen at utviklingen innen fosterdiagnostikk ikke må svekke kvinnens rett til selvbestemmelse. Erfaringer gjennom 17 år har vist at kvinner har forvaltet den tillit som ble gitt dem da retten til selvbestemmelse ble innført i 1979 på ansvarlig måte, og at gjeldende lov gir en rimelig balanse mellom hensynet til mor og hensynet til fosteret. Dette har vært regjeringens utgangspunkt for ikke å foreslå endringer i gjeldende lov.

Uønskede svangerskap vil finne sted i ethvert samfunn som ikke lovregulerer samlivet mellom kvinne og menn, og så lenge det perfekte prevensjonsmiddel ikke finnes.

Antall norske kvinner i fruktbar alder har økt med ca. 160. 000 siden midten av 1970-årene. Det er dessuten flere enslige kvinner. Enslige søker svangerskapsavbrudd i større grad enn samboene og gifte kvinner.

Etter at gjeldende lov trådte i kraft 1. januar 1979, har antall svangerskapsavbrudd variert noe. De siste fem år er antall svangerskapsavbrudd gått ned med ca. 10 prosent. Nedgangen faller sammen med den intensiverte forebyggende innsats mot uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd. Med andre ord: Målrettet opplysning virker. Utviklingen viser en forskyvning i aldersgruppen med størst abort hyppighet fra gruppen under 20 år til gruppen 20-24 år.

Det er regjeringens klare mål at nedgangen i antall svangerskapsavbrudd skal fortsette. Forebyggende innsats skal intensiveres ytterlige. Den skal spesielt rettes mot aldersgruppen 13-24 år og mot kvinner som har hatt flere svangerskapsavbrudd.

Hele 97-98 prosent av alle svangerskapsavbrudd finner sted innen utgangen av 12. svangerskapsuke, mens 2-3 prosent behandles i abortnemndene etter 12. svangerskapsuke. Antallet innvilgninger her har vært nokså konstant. Sosiale årsaker har hele tiden vært den hyppigste indikasjon. De mest forekommende sosiale problemer er konflikter med barnefaren, uklart farskap, graviditet etter tilfeldig bekjentskap og ung alder. Fra slutten av 1980-årene har det skjedd en forskyvning i indikasjonene. Færre tilfeller skyldes mors helse, noen fler skyldes alvorlig skade, sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Denne økningen må ses i sammenheng med at fosterskade eller utviklingsavvik som før først ble oppdaget ved fødselen, nå diagnostiseres ved ultralydundersøkelser i løpet av svangerskapet. Det dreier seg hovedsakelig om svært alvorlige eller dødelige utviklingsavvik som til dels er uforenlig med liv.

Her bør det også understrekes at slike undersøkelser også kan avdekke fosterskader som nettopp fordi de tidlig blir identifisert, gjør det mulig å redde barn som ellers ville gått tapt og bedre liv som ellers ville blitt vanskeligere. Dette forebyggende arbeid for barnet er fostermedisinens hovedsikte.

Erfaringene med loven gir ikke grunnlag for annen vurdering av spørsmålet om obligatorisk rådgivning for alle abortsøkende kvinner enn sist spørsmålet ble vurdert av Stortinget. Undersøkelsene viser at kvinnen får den informasjon og veiledning loven forutsetter og som de selv ønsker og har behov for. 85 prosent av kvinnene har allerede tatt avgjørelsen om å søke svangerskapsavbrudd før de kontakter helsevesenet. Ni av ti abortsøkende kvinner har diskutert avgjørelsen med partneren, og fem av ni menn har deltatt i beslutningen sammen med kvinnen. Ved oppdatering av forskrift og veiledning etter lov om svangerskapsavbrudd vil kommunenes og sykehusenes ansvar for tilrettelegging av informasjon og veiledning bli vurdert nærmere presisert. Tilbud om informasjon og veiledning basert på livssyn eller ideologi skal fremstå som et supplement for de kvinner som særlig ønsker det. Det skal ikke erstatte det offentliges tilbud om informasjon og veiledning eller fremstå som en del av det offentlige tilbudet.

Melde- og registreringsordningene om svangerskapsavbrudd er nært knyttet til melding om fødsler til Medisinsk fødels-register, men gir i dag ikke en tilfredsstillende overvåkning. Meldingen forslår derfor en rekke endringer som vil gi helsemyndighetene et oppdatert datagrunnlag.

Solide kunnskaper om samliv, seksualitet og prevensjon er nødvendig for å hindre uønskede svangerskap. Denne type undervisning skal derfor styrkes og gjøres obligatorisk på ungdomstrinnet i 8.-10. klasse og i videregående skole. Et eget valgfag i samlivslære i videregående opplæring, og bedret kompetanse for lærere, er blant flere tiltak innen skoleverket som skal gi dagens og morgendagens ungdom et godt grunnlag for å ta vare på selv og sin partner.

I meldingen er det lansert en ideskisse for forsøk i noen kommuner med gratis utdeling av p-piller for å vurdere forebyggingspotensialet. Det vil bli foretatt en nøye utredning av alle konsekvenser før tiltaket settes ut i livet.

Stortinget har anmodet regjeringen om spesielt å drøfte praktisering av lov om svangerskapsavbrudd etter utgangen av 12. svangerskapsuke i lys av de mulighetene den medisinske teknologi gir for å avdekke, forebygge og helbrede sykdom hos fosteret. De medisinsk teknologiske mulighetene for å forebygge og helbrede skader hos fosteret er foreløpig nokså begrenset. Et av unntakene er vaksinasjon mot røde hunder, som har ført til at fosterskade og eventuelt svangerskapsavbrudd på grunn av røde hunder under graviditeten er ekstremt sjelden. Mulighetene for medisinsk behandling av fosteret i livmoren, såkalt fosterkirurgi og fostermedisin, er foreløpig begrenset. Det er hittil ikke noe sted i verden gjort forsøk med genterapi på fosteret i livmoren.

Manglende behandlingsmuligheter for de aller fleste alvorlige arvelige sykdommer, genetiske tilstander og utviklingsavvik som kan påvises ved fosterdiagnostikk i løpet av svangerskapet, medfører at i en del tilfeller der det diagnostiseres avvik, kan bli reist spørsmål om svangerskapsavbrudd. Dette dilemmaet vil være det samme enten fosterdiagnostikken gjøres ved genetisk fosterdiagnostikk og/eller ultralyddiagnostikk.

Regjeringen foretok en omfattende etisk drøfting av fosterdiagnostikk i stortingsmeldingen om mennesker og bioteknologi i 1993. Under behandlingen av meldingen sluttet Stortinget seg til de prinsipper som skal ligge til grunn for utviklingen av fosterdiagnostikken, nemlig et samfunn hvor det skal være plass og rom til alle, og der alle skal kjenne seg som verdifulle medlemmer av fellesskapet.

I den nye abortmeldingen er det gitt en bred vurdering av bruk av ultralydundersøkelser i svangerskapet. Regjeringen har valgt å følge rådet fra konsensuskonferansen om dette våren 1995. Den anbefalte at alle gravide skal få tilbud om en undersøkelse i uke 18. Bruk av ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon fortsetter uendret. Kvinnen skal gjøres kjent med at undersøkelsen er frivillig, og at den kan avdekke forhold som kan ha konsekvenser for fosteret, kvinnen, paret og familien. Kvinnen har en lovbestemt rett til veiledning og informasjon gjennom lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Statens helsetilsyn har utarbeidet en brosjyre om ultralydundersøkelser til alle gravide som foreligger i disse dager.

Ultralydundersøkelsen er en del av det spesialiserte helsetjenestetilbudet og skal utføres av personell med nødvendig kompetanse innen svangerskapsomsorg og fødselshjelp. Det etableres ingen godkjenningsordning. Dersom ultralydundersøkelsen gir mistanke om eller dersom det påvises utviklingsavvik, skal dette verifiseres av annen uavhengig spesialistkompetanse. Dette er i samsvar med dagens praksis.

Genetisk fosterdiagnostikk berører følsomme områder hvor det lett kan spilles på ubegrunnet frykt, forestillinger og fordommer. Regjeringen har derfor lagt til grunn at utviklingen av slike tilbud bør skje innen et offentlig styrt helsevesen og ikke bli en del av et privat markedsstyrt tilbud. Lov om medisinsk bruk av bioteknologi som Stortinget vedtok våren 1994, legger stramme rammer rundt denne virksomheten.

I et noe lengre tidsperspektiv må det forventes at den alt overveiende del av genetisk fosterdiagnostikk vil bli utført på grunnlag av blodprøver av den gravide, og at resultatene vil foreligge mellom 5. og 10. uke. Det gjenstår i dag tekniske problemer som må løses før metoden kan tas i klinisk bruk. Det ble i stortingsmeldingen om mennesker og bioteknologi slått fast at de samme prinsipper for anvendelse av genetisk foster-diagnostikk skal legges til grunn, enten undersøkelsen foretas før eller etter 12. svangerskapsuke. Genetisk fosterdiagnostikk skal fortsatt være et tilbud til kvinner som ut fra sin samlede situasjon er usikker på om hun eller familien kan ta ansvaret for et barn med alvorlig utviklingsavvik og hvor risikoen for at fosteret har en alvorlig sykdom eller skade er større enn normalt; eller hvor det foreligger andre særskilte medisinske grunner. I tråd med dette legger regjeringen i abortmeldingen til grunn at dødelige og alvorlige kromosomavvik og arvelige sykdommer fortsatt bør kunne gi grunnlag for svangerskapsavbrudd. Informasjon om mindre alvorlige kjønnskromsomavvik som bifunn ved genetisk fosterdiagnostikk og de konsekvenser dette kan få, bør inngå i den lovbestemte genetiske veiledning som kvinnen eller paret får. I behandlingen av eventuell søknad om svangerskapsavbrudd skal det i tråd med dagens abortlov tas hensyn til kvinnens samlede situasjon, og det skal legges vesentlig vekt på hvordan hun selv bedømmer denne.

Meldingen presenterer en rekke undersøkelser foretatt av Statens helsetilsyn og fylkeslegene vedrørende abortnemndenes praksis. Disse som viser at sykehusene legger til grunn omfattende prosedyrer når søknader om svangerskapsavbrudd etter fosterskade vurderes. Og: Det er ikke holdepunkter for å hevde at det er i ferd med å utvikle seg en praksis som ikke er i tråd med bestemmelsene og intensjonene i lov om svangerskapsavbrudd. Det er hovedsakelig svært alvorlige og dødelige utviklingsavvik som gjør at noen - og det er noen få - søker avbrudd sent i svangerskapet. Regjeringen legger til grunn at denne muligheten skal opprettholdes.

Beslutningen om å søke svangerskapsavbrudd som følge av unormale funn ved fosterdiagnostikk, er vanskelige og sterkt personlige valg hvor det ikke finnes enkle svar. Den tas ut fra erkjennelsen om at en alvorlig funksjonshemning vil påføre kvinnen og familien et ansvar som ikke alle mener de kan makte på forsvarlig måte. Valget blir tatt etter grundige, vanskelige og tunge overveielser. Den funksjonshemming man kan leve med i en familie, kan bli en uoverstigelig byrde i en annen, og ingen kan bedømme en families ressurser på en objektiv måte utenfra.

Bruk av fostervev er hittil ikke lovregulert i Norge. Det har heller ikke vært utført transplantasjonsforsøk med fosterceller her i landet. Cellelinjer som stammer fra aborterte fostre, har vært i bruk til virusdiagnostikk og forskning ved mikrobiologiske laboratorier i mange år. Vaksiner mot røde hunder og hundegalskap som Folkehelsa importerer til Norge, er utviklet og produsert på cellelinjer fra aborterte fostre.

Det er i dag ikke mulig å si noe sikkert om i hvilken utstrekning celler og vev fra aborterte fostre kan og vil bli benyttet i fremtiden. Det finnes heller ingen holdepunkter for å hevde at generell kunnskap om mulig bruk av fostervev kan påvirke kvinnens beslutning om at hun skal søke svangerskapsavbrudd.

Den enstemmige utredningen NOU 1994:22 Bruk av celler og vev fra aborterte fostre, og høringsuttalelsene ligger til grunn for regjeringens vurderinger. I St.meld. 16 Om erfaringer med lov om svangerskapsabrudd m.v. foreslås det at området reguleres tråd med de hovedprinsipper som er skissert i utredningen, unntatt når det gjelder adgangen til reservasjonsrett for helsepersonell som deltar i forsknings- og behandlingsforsøk hvor fosterceller benyttes. Anvendelse av fostervev må vurderes i forhold til den etiske forpliktelse det er å hjelpe mennesker og helbrede eller lindre sykdom. Helsepersonellets reservasjonsrett skal fortsatt bare være knyttet til selve abortinngrepet. Det blir derfor ikke gitt adgang til utvidet reservasjonsrett. Kvinnens samtykke skal innhentes etter at beslutningen om svangerskapsavbrudd er tatt.

Regjeringens mål om fortsatt reduksjon i antall uønskede svangerskap - og det er det primære mål - og svangerskapsavbrudd skal aldri vurderes opp mot muligheten for å anvende celler og vev fra aborterte fostre til medisinske formål. Denne forutsetningen er lagt til grunn når regjeringens mener det er riktig gi adgang til bruk av fosterceller, begrenset til medisinsk forskning, herunder utvikling og fremstilling av vaksiner, til diagnostikk og til transplantasjon ved alvorlig sykdom hvor det ikke foreligger andre behandlingsalternativer eller hvor tidligere behandlingsformer har hatt begrenset effekt. Det vil bare være aktuelt å anvende celler og vev fra aborterte fostre når det foreligger tilstrekkelig samtykke, og når anvendelsen skjer i overensstemmelse med sikre og åpne prosedyrer og under betryggende kontroll.

Innledningsvis viste jeg til at gjeldende lov balanserer hensynet til mor og hensynet til fosteret. På bakgrunn av drøfting av en rekke etiske og juridiske problemstillinger i møtet med ny medisinsk teknologi, har regjeringens konkludert at det ikke er behov for å foreslå endringer i gjeldende lov, verken når det gjelder formålsparagrafen, tidsgrensen for selvbestemt svangerskap, lovens fem indikasjoner i paragraf 2, bestemmelsen som regulerer grensen for svangerskapsavbrudd eller abortnemndenes struktur. Utviklingen i medisinsk teknologi gjør det imidlertid nødvendig med en oppdatering av forskrift og veiledning.

Den politiske debatt som utvilsomt kommer i kjølvannet av regjeringens abortmelding, bør bli en ydmyk debatt. En debatt som ikke glemmer at det er kvinner som uansett hvilke retningslinjer Stortinget trekker opp, må bære konsekvensen av vanskelige, ofte umulige valg, resten av livet.

Jeg har ikke i kraft av å være menneske en rett til å stille meg til doms over andre og deres valg

Forholdet til barnefaren er den viktigste enkelt faktoren for kvinner som vurderer om hvorvidt hun skal beholde barnet eller ikke. Alle disse faktorer påvirker aborttallet.

Et grunnprinsipp for all humanistisk etisk tenkning er å tilkjenne alle andre den samme etiske myndighet som seg selv: jeg kan ikke samtidig si at alle mennesker har samme verd - og at jeg har en høyere myndighet enn dem. Derfor må den som ikke direkte er berørt av et valg - enten det er som politiker eller som medmenneske - være varsom med å gi absolutte løsninger, men ha respekt for de valg kvinner gjør.