Historisk arkiv

I-13/99

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Sosial- og helsedepartementet

Om år 2000 problematikken i forhold til landets vannverk

Rundskriv I-13/99

Departementsråden
03.99

Landets vannverkseiere

Rundskriv om år 2000 problematikken i forhold til landets vannverk

Sosial- og helsedepartementet er opptatt av at drikkevannsforsyningen til befolkningen fungerer slik at forsyning av vann i tilfredsstillende mengde og kvalitet til drikke, andre næringsmiddelformål og hygienisk bruk til enhver tid sikres. Med dette rundskrivet vil departementet minne om det ansvar som påligger landets vannverkseiere i forbindelse med eventuelle driftsproblemer knyttet til overgangen til år 2000.

Ansvar

Det er vannverkseier som er ansvarlig for å påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av forskrift av 1. januar 1995 om vannforsyning og drikkevann m.m. etterleves. Krav til leveringssikkerhet, beredskap og vannkvalitet er nedfelt i drikkevannsforskriften, §§ 11, 12 og 13. I forbindelse med overgangen til år 2000 har det i lenger tid vært kjent at det vil kunne opptre en rekke forskjellige hendelser knyttet til datateknisk utstyr som kan påvirke vannverkenes muligheter til levere vann, samt hendelser som vil kunne påvirke vannets kvalitet. Dette datatekniske utstyret finnes ikke bare i utstyr som benevnes datautstyr, men det finnes også i moderne styrings- og overvåkningsutstyr, eller annet utstyr som formidler en eller annen type informasjon til, fra eller mellom annet utstyr. Konsekvensenes alvorlighetsgrad kan være alt fra uvesentlig til betydelig. Det er derfor viktig at de enkelte vannverkseiere er seg bevisst det ansvaret de har, vurderer aktuelle komponenter og iverksetter de tiltak som er nødvendig for å sikre at vannforsyningen opprettholdes.

Departementet gjør oppmerksom på at vannverkseier i følge drikkevannsforskriftens § 6 uoppfordret plikter å gi relevant informasjon til mottakerne av vannet og til tilsynsmyndigheten om forhold som kan medføre helsemessig risiko. Dersom vannverket ikke har foretatt risikovurderinger i relasjon til 2000-problematikken og på denne bakgrunn, gjennomført forebyggende tiltak og laget beredskapsplaner, er dette etter departementets oppfatning et forhold abonnenter og tilsynsmyndigheter skal opplyses om.

Tiltak

Overgangen til år 2000 er nå nær forestående. Dersom forebyggende og reparerende tiltak ikke er gjennomført, må vannverkseier snarest starte dette arbeidet. Departementet vil peke på at manuell kjøring av anleggene ved de aktuelle datopasseringene kan medføre en forenkling av problemhåndteringen, for det som må gjøres i etterkant.

Departementet er kjent med at det er en rekke forskjellige instanser og prosjekter som tilbyr assistanse eller opplæring i forbindelse med den nødvendige gjennomgang for risikovurderinger av blant annet vannforsyningssystemer ved overgang til år 2000. Både Kommunenes Sentralforbund og NORVAR (Norske vann- og avløpsselskapers forening) har utgitt, og vil utgi, informasjon om denne problemstillingen. NORVAR har under oppstarting en fylkesvis kursvirksomhet rettet mot vannverk, hvor gjennomføringen er planlagt i samarbeid med de fylkesvise driftsassistanseorganisasjonene for vannforsyning (og avløp).

Vedlagt følger et notat som nærmere går inn på 2000-problematikken generelt, og problemer som kan relateres til vannforsyningssystemer spesielt. Oversikten er utarbeidet i et samarbeid mellom Statens helsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens institutt for folkehelse. Denne informasjonen sendes ut til alle vannverkene som er registrert i Folkehelsas vannverksregister. Det er ved denne utsendelsen ikke sett hen til i hvilken grad det enkelte vannverket selv har startet opp sin egen gjennomgang for risiko-/sårbarhetsvurdering, eller i hvilket omfang det enkelt vannverket kan ha utstyr som er eller kan være berørt av denne problemstillingen. Det er viktig å presisere at denne informasjonen og punktlister ikke må ses på som uttømmende.

Oppfølging

Sosial- og helsedepartementet vil initiere til oppfølging av år 2000 problematikken på lokalt nivå gjennom de lokale tilsynsmyndigheter.

Dersom det skulle oppstå spørsmål i forbindelse med rundskrivet vil Statens institutt for folkehelse, tlf. 22042200 kunne bistå med svar.

For ytterligere informasjon om år 2000 problematikken vil følgende nettsider være nyttige;

Aksjon 2000: www.aksjon2000.org NORVAR: www.norvar.no Direktoratet for sivilt beredskap: www.dsb.no

Med Hilsen
Knut Brofoss
e.f.

Jon Olav Aspås

Kopi:

Landets kommuner Fylkeskommunene Fylkesmennene Fylkeslegene Statens næringsmiddeltilsyn De kommunale næringsmiddeltilsynene Statens institutt for folkehelse Statens helsetilsyn Statens forurensningstilsyn Direktoratet for sivil beredskap Landets kommuneleger NORVAR

Notat 2000-problematikken

Problemet generelt

År 2000-problemene har sitt utgangspunkt i at mange dataprogrammer opererer med to sifre for årstall i stedet for fire. Årsaken er blant annet at minne var dyrt ved dataalderens begynnelse og programmerere sparte plass ved å bruke to sifre for årstall, dvs. for eksempel 98 i stedet for 1998. Konsekvensen er at mange datasystemer ved tusenårsskiftet ikke vil fungere tilfredsstillende eller vil regne feil fordi programmene ikke takler overgangen fra 1999 til 2000. Eksempelvis vil datoer relatert til år 2000 ikke behandles korrekt fordi overgangen fra 99 til 00 kan tolkes som om år 00 er mindre enn 99. Resultatet kan bli at datasystemer slutter å fungere etter hensikten med påfølgende økonomiske og beredskapsmessige konsekvenser.

I tillegg til selve årtusenskiftet 1999/2000, er det enkelte andre datoer man frykter at problemer kan oppstå. Dette gjelder dagene 9. september 1999, skuddårsaften år 2000, nyttårsaften 2000/2001, ved manglende skuddårsdag år 2001 og skuddårsaften 2004.

Datamaskiner og programvare

Åpenbare problemkomponenter er både datamaskiner og programvare. En undersøkelse viser at bortimot halvparten av datamaskiner kjøpt i 1997 vil ha problemer med årtusenskiftet. Tilstanden for programvare vil være forskjellig, men nyere utgaver er bedre enn gamle.

Lukkede systemer

Mer problematisk kan det imidlertid være med lukkede systemer, også kalt ”embedded systems”. Dette er systemer med innebygget logikk (en mikroprosessor eller mikrobrikke), hvor mikroprosessorene ligger skjult for omverdenen og bruker. Nesten enhver elektronisk komponent som vi benytter i hverdagen inneholder mikrobrikker eller mikroprosessorer.

Mange av disse systemene vil kunne få problemer ved tusenårsskiftet. Noen vil allikevel fungere, dvs. at problemet er av kosmetisk eller irriterende art, mens andre kan forventes å stoppe helt opp eller å operere feilaktig. Eksempler på komponenter som kan ha skjulte systemer hvor problemer kan oppstå er:

  • regulatorer, måleverdi-givere, effektbrytere, for eksempel beregning av gjennomsnitts måleverdier
  • PLS (programmerbar logisk styring) baserte styringssystemer, brannsentral, adgangskontroll, alarmfunksjoner
  • heiser, ventilasjonsanlegg, telefonsentraler
  • styring av motorer, ventiler, for eksempel tilslagsovervåkning, gangtidsovervåkning
  • alle typer reguleringssløyfer basert på tidsmoduler varierer for eksempel med tid og ukedag
  • nedtellere, timere
  • enheter som synkroniserer klokker i andre systemer

Det finnes 3 kategorier av programmerbar logisk styring (PLS)

  1. PLS uten sanntidsklokke (ev med annet telleverk) og hvor programvaren ikke benytter dato. Denne kategorien innebærer ingen fare ved årtusenskiftet.
  2. PLS uten sanntidsklokke, men hvor programvaren selv genererer en sanntidsklokke eller mottar klokkesignal fra andre enheter, for eksempel driftssentral. Ved denne kategorien er det risiko for feilhåndtering av siffer ved år 2000.
  3. PLS med sanntidsklokke. Ved denne kategorien er det vanskelig å si noe om hvordan komponenten vil virke ved årtusenskiftet. Utfallet vil blant annet avhenge av om det er årstall i datoen, om det er 2 eller 4 siffer i årstallet og om data ordnes i rekkefølge basert på dato.

Problemer i vannverk spesielt

I tillegg til PC-er og programvare, bør vannverkene konsentrere seg om utstyr som inneholder elektronikk basert på mikroprosessorer. Eksempler på komponenter hvor problemer kan oppstå er:

  • Vannmålere som gir signaler
  • ”On-line” (”in-line”) analyseutstyr hvor resultater logges eller brukes til styring via elektronisk overføring
  • Frekvensomformere
  • Pumpestasjoner (med styring etter signaler)
  • Kjemikaliepumper som styres etter signaler
  • Ventiler som styres etter signaler
  • Flottører som gir styringssignaler
  • Elektrisitetsforsyning

Sårbarhet for problemer i komponentene vil blant annet avhenge av om:

  • dato/tid sammenliknes
  • beregninger utføres med dato/tid, for eksempel gjennomsnittsverdier
  • informasjon sorteres etter dato/tid
  • kontrollverdier (1, 9 og/eller 0) forveksles med dato (for eksempel 09.09.99 eller 01.01.01)
  • kalenderfunksjonen ikke tar hensyn til at år 2000 er skuddår, fordi år 1900 ikke var skuddår (mange PLS-er har dette problemet i henhold til internasjonal litteratur)
  • utstyr har batteri back-up (indikerer klokkefunksjon som går kontinuerlig)
  • det overføres opplysninger og/eller slettes opplysninger basert på dato/tid
  • systemet mottar dag/tid for å synkronisere klokker
  • inngang eller utgang fra en enhet har en ”intelligent” enhet som har eller er forberedt på å kommunisere med en annen enhet som kan ha et år-2000 problem

Tiltak

I tillegg til å forebygge at det oppstår problemer i anlegget som følge av tusenårsskiftet, må vannverkseier være i beredskap slik at konsekvensene av ev. svikt i systemet minimeres.

Eksempler på typer av tiltak:

  • Informasjon om mulige uønskede hendelser, og om tiltakene som planlegges og iverksettes
    • til egne ansatte
    • abonnenter
    • til ansvarlige myndigheter
  • Tekniske tiltak
    • oppgradere
    • teste
    • skifte ut
    • velge nye tekniske løsninger
  • Prosedyrer
    • lage alternative prosedyrer (tankbil)
    • lage prosedyrer for nye situasjoner som kan forventes
  • Organisasjonsmessige tiltak
    • etablere vaktordninger
    • øke tilgjengelig bemanning
  • Kontrakter og garantier
    • kartlegge gamle kontrakter
    • vurdere nye kjøps- og servicekontrakter med leverandører og konsulenter
    • reklamere umiddelbart når feil oppdages
    • vurdere aktuelle alternative vedlikeholdsleverandører
  • Opplæring
    • generell opplæring
    • drille manuelle prosedyrer ( forberede mest mulig for å kunne kjøre med manuell drift de aktuelle datoene)
    • drille prosedyrer for nye situasjoner som kan forventes
    • gi opplæring i systemene for driftsovervåkning, fjernstyring og driftskontroll
  • Lager
    • av tekniske komponenter (to pumper av ulik type, i parallell)
    • større lagerkapasitet
Lagt inn 14. april 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen