Avskjedstale som Arbeiderpartiets leder

Jeg er kommet til at det nå er nødvendig for meg å be om avløsning som partiets leder. Dette er en helt personlig beslutning. Det er også noe jeg ikke har kunnet ta opp til en endelig vurdering før nå i de aller siste dagene. Jeg har kommet til at jeg etter å ha tenkt gjennom virkningene av å gå ut med dette rett før landsmøtet, eller vente med det til nå, og gjøre det direkte overfor dere, måtte velge dette siste.

Jeg tror landsmøtet er kjent med hvordan jeg og min familie er blitt hardt rammet, og det skjedde for få uker siden. Det er slikt som krever tid før man både kan og bør fatte viktige beslutninger sammen med de aller nærmeste. Derfor har det vært nødvendig for meg og de nærmeste, å ta de ukene som har vært til hjelp.

Hvorfor har jeg så tenkt at det riktigste tidspunktet er det jeg nå har valgt. Jo, fordi dette landsmøtet er et av de viktigste i partiets historie. Vi står alle sammen med ansvar i en historisk prosess som krever mye av solidaritet, lojalitet og innsatsvilje for de verdier vi tror på vårt lands fremtid. Og for sosialdemokratiets evne og styrke til å spille den sentrale rolle vi må og skal ha i vårt land. Som jeg, er de aller fleste som møter her som delegater, mer enn noe annet opptatt av å gjøre sitt beste for dette partiet. Og for vår evne til å utmeisle en politikk for 90årene. Debatten i disse to dagene som vi nå har bak oss har derfor kunnet bygge på nettopp dette, den politikken, den prosessen, som våre partifeller har vært gjennom. Og ikke på noe annet.

Slik følte jeg at landsmøtet måtte få lov til å være for å kunne fylle sin viktige rolle. Dette har vært det aller viktigste for meg, i valget av tidspunkt for å meddele landsmøtet hva jeg har vært nødt til å gjøre. Å være leder er ikke så sjelden et ensomt ansvar, men ved at jeg har latt være å meddele til andre det som jeg har måttet drøfte nøye med meg selv og mine aller nærmeste, har hele landsmøtet kunnet forberedes og langt på vei gjennomføres uten den avsporing som personspørsmål og mediafokusering av personvalg i stadig sterkere grad blir til.

Selv om det har vært vanskelig å ta dette valget alene, vet jeg at uten at jeg hadde tatt det alene, så ville det ikke ha vært noe reelt valg - da ville avsporingen av landsmøtets viktige innhold med stor sikkerhet ha blitt resultatet. Og som all erfaring viser, og jeg har selvfølgelig tenkt mye på det i disse dagene, det finnes ingen ideell måte og intet ideelt tidspunkt i slike spørsmål som akkurat dette. Ansvaret som partileder krever i seg selv en betydelig innsats. Et systematisk arbeid, og en stadig oppfølging - et totalt engasjement. Og det sammen med en omfattende reisevirksomhet. Dette har jeg hatt og dette har jeg følt som en selvfølgelig del av mitt liv og dermed også min families liv - i de snart 12 årene som leder av Arbeiderpartiet og de seks årene som gikk forut, da jeg var partiets nestleder.

Jeg føler at jeg nå er nødt til å reservere litt mer av min tid sammen med mine aller nærmeste og at det da vil være for mye fullt ut å kunne fylle rollen også som partiets leder i de kommende år - samtidig med de krevende oppgavene i Regjeringen. Jeg vet, kanskje bedre enn noen annen, at det krever krefter, pågangsmot, overskudd og humør, det krever at du gir alt - for å makte begge disse oppgavene, med din fulle kraft. Partiets samlede interesser - profileringen og selve markedsføringen ute av det som vi sammen står for - vil kreve minst like stor innsats og oppmerksomhet fremover i den medietid vi nå lever i. Og da tror jeg det også kan tjene partiet totalt sett at nye krefter nå tar over partiets lederskap, i den viktige og krevende tiden som vi også har foran oss - og ikke bak oss.

Det er ikke bare bak oss - men også foran oss at vi står oppe i en meget krevende tid. Også vil jeg si, partifeller, at de øvrige tillitsvalgte i partiets sentrale ledelse og valgkomiteens leder er blitt informert om denne vanskelige beslutning, som jeg har måttet ta til slutt i enerom, kort tid før dette møtet ble satt. Dermed har jeg altså lykkes i å unngå at andre ble dratt inn på et tidligere tidspunkt enn det som var nødvendig og beskyttet dette landsmøtet på en måte som jeg tror var riktig.

Men nå er det opp til valgkomiteen og til landsmøtet å greie også den jobben og det er jeg ikke i tvil om at dette landsmøtet vil makte på en fin måte.