Statsminister Gro Harlem Brundtland

Åpning av Asiaseminar

Oslo, 28. juni 1995

Hensikten med dette seminaret er ikke å finne opp kruttet på nytt. Det ble som kjent oppfunnet i Kina for 1500 år siden. Hensikten er derimot å oppfordre og utfordre norsk arbeids- og næringsliv, kulturliv, universitets- og høyskolemiljøer til å dele Asia-kunnskapene i Norge bedre med hverandre. Det trenger vi for å stå best mulig rustet til å forstå og ta del i utviklingen i denne del av verden.

Norge har ikke vært kolonimakt, heller ikke i Asia. Der hvor andre vestlige land slo seg ned med handelsstasjoner og militær støtte, kom nordmennene som sjøfolk og misjonærer. Den første kjente beretning vi har om nordmenn i Asia er om sjømannen Frederik Bolling som kom til Djakarta i 1669. Han reiste rundt i regionen i flere år og tok med seg sine erfaringer hjem. Så endte han da også som Sogneprest i Drangedal. Den første norske skuta som nådde helt til Kina var Briggen "Preciosa" av Drammen, som kom dit i 1847.Dette var innledningen til det som idag er et tungt norsk maritimt engasjement i ASia.

Vi står overfor en region i rivende utvikling - både internt og i forhold til omverden. Inntil relativt nylig hadde landene i Asia vel så nær kontakt med de europeiske kolonimakter som med hverandre. Dette er nå i ferd med å endres. Det regionale samarbeidet skyter fart. Mange av landene, særlig i Sør-Øst-Asia opplever tosifrete vekstrater. En tredjedel av verdensøkonomien finnes i Sør-Øst-Asia. Halvparten av verdens befolkning bor der. Allerede har 700 millioner mennesker i Sør-Øst-Asia et tilnærmet vestlig livsmønster. Innen år 2000 vil seks av verdens ti største handelsnasjoner være asiatiske.

Politisk, økonomisk og miljømessig vil utviklingen i Asia ha økende betydning for utviklingen i verden. Det vil bety nye kontakter mellom landene og det må bety økt kontakt og samarbeid melom regionene. Vi må med i dette. Det vil bety mye for norsk økonomi, norske arbeidsplasser og jordas miljø.

Flere norske bedrifter og kompetansemiljøer har lang erfaring fra egen virksomhet i Asia. Kjennere av Asia understreker betydningen av langsiktighet og systematikk i arbeidet med å etablere kontaktnett og gjensidig tillit. Et samspill mellom myndigheter, organisasjoner og private er mer nødvendig i Asia enn i andre deler av verden. Kunnskaper om kulturelle, historiske og politiske forhold er nødvendig. Hvis vi er oss dette bevisst kan vi gjøre oss gjeldende. Norsk næringsliv har mye kompetanse innen områder som det satses på i Asia.

Randsonene ved de asiatiske kystene vil nok være de mest dynamiske i tiden framover. På samme måte som de første nordmenn til Asia kom sjøveien, er den maritime kompetansen fremtredende når norsk næringsliv i dag markerer seg i regionen. Det gjelder vår skipsfartsnæring, våre klasseselskaper og vår verftskompetanse.

Men det går også videre. FNs havrettstraktat er nå trådt i kraft og vil kreve omfattende reguleringer i enorme havområder. Her besitter vi en unik kompetanse. Norge har mye å bidra med innen sjøsikkerhet, navigasjon, kartlegging og ressursforvaltning.

Under den maritime fellesnevneren - der miljø er en intergert del - er Norge allerede en kjent partner. Dette bør vi trekke veksler på og utvikle videre - til off-shore-næringen, den maritime industrien i hele sin bredde og til fiskeriene og norsk oppdrettsnæring som nå markerer seg sterkt også i Asia.

Det politiske bildet er like dynamisk som det økonomiske. De alvorlige regionale konflikter som rystet opinionen også i Norge er over. Asia har muligheten til å gå inn i det neste århundre under fredelige forhold, med utsikter til bedret livskvalitet for menneskene selv, og tryggere arbeidsforhold for andre land.

De asiatiske land selv synes fast bestemt på å løse de gjenværende territorielle konflikter med fredelige midler, og samler seg nå i økende grad til sikkerhetspolitisk dialog, som hittil ikke har hatt noen sentral plass i verdensdelens politiske samarbeid.

I Europa har vi merket oss Clinton-administrasjonens økte vektlegging av Asia som en viktig partner for USA. USA har satset på APEC - Asian-Pacific Economic Cooperation - som et instrument for nærmere samarbeid i Asia og Stillehavsregionen.

De Asiatiske land ser det samme samarbeid som en trygghet mot at NAFTA og EU-landene holder Asia ute fra deres økonomiske samarbeid. Vi merker nå en sterkere interesse for EU og Europa blant asiatiske land, i kjølvannet av den erklærte sterkere amerikanske interesse.

Til neste år planlegges det første møte mellom europeiske og asiatiske ledere. Det er EU og ASEAN som er de ledende talerør mellom Europa og Asia. Vår ambisjon er at også Norge bør ta del i denne dialogen mellom regionene. De mange besøk mellom Asiatiske land og Norge som har vært gjennomført og som forestår, viser at Asiatiske land har et Europabilde som ikke er begrenset til EUs nåværende medlemsland. det gir et grunnlag å bygge videre på.

De økonomiske og sosiale forhold i Asia, inkludert menneskerettighetene opptar oss - og det er noe vi tar opp i det brede kontaktnett vi har med myndighetene i asiatiske land.

Viktige deler av livsvilkårene for kvinner vil stå i fokus under FNs kvinnekonferanse i Beijing senere i år, liksom barnearbeid har opptatt oss alle sterkt på bakgrunn av nye rapporter. Dette er forhold som gjør det naturlig med mer - snarere enn mindre kontakt. Vi ønsker en dialog som gjør at man kan snakke også om forhold hvor det er ulike syn. Omverden kjenner våre syn og vi blir lyttet til.

Kanskje er det også slik at vi uten en fortid som kolonimakt vekker mindre motreaksjoner, når vi tar opp spørsmål hvor vi mener det bør skje forandringer. en slik ramme legger regjeringen vekt på nær kontakt med fagbevegelsen og frivillige organisasjoner når norsk politikk utformes.

I en åpnere verdensøkonomi er det pekt på muligheten for nye konflikter bygget på ulik holdning til lønnsnivå, velferd og arbeidstakeres sosiale rettigheter. Dette er spørsmål vi må nærme oss gjennom dialog og forhandlinger innen de rammer vi har tilgjengelig - som gjennom WTO og FN-systemet. Det tjener ingen at svaret på slike utfordringer er ny proteksonisme og vilkårlige mottiltak.

Vi tar alle med oss et verdigrunnlag i kontakter med andre land. For landene i Europa er det avgjørende å stå sammen om velferdsstatens tradisjoner og de fremskritt vi har sikret for arbeidstakernes rettigheter. I forhold til Asia vil våre holdninger til forholdene på arbeidsplassene, våre miljøholdninger og holdninger til internasjonale avtaler farge våre forbindelser.

Men på samme måte som vi ønsker respekt for våre tradisjoner skal vi ha en søkende holdning til de inntrykk vi møter i Asia. Vi har i Europa mye å lære gjennom økte kunnskaper om de tusenårgamle tradisjoner og tankeretninger som også i dag setter sitt preg på asiatiske samfunn og den kulturelle og industrielle utvikling i regionen.

Norge har sine viktigste politiske og økonomiske forbindelser til landene i Europa. Slik vil det fortsatt være. Men det er nå tid for å oppgradere vårt forhold til landene i Asia. Handelsministeren vil redegjøre nærmere for de ulike tiltak regjeringen og Utenriksdepartementet har satt i verk, med særlig vekt på et utvidet miljøsamarbeid. Norge kom senere til Asia enn mange andre europeiske land. Når vi nå kommer sterkere må det være som en samlet organisasjon, hvor vi bistår hverandre, utnytter samarbeidets fordeler og arbeider nært sammen.

---

Lagt inn 3 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen