Statsminister Gro Harlem Brundtland

Åpning av høgskolebygg

Rena, 28.03.1995

Utdanning er et godt eksempel på sammenfall mellom samfunnets interesse og individuelle ønsker; ved å gi utdanning til flest mulig som ønsker det, øker den enkelte sine kvalifikasjoner og styrker sine muligheter for arbeid og personlig utvikling. Samtidig blir befolkningen som helhet bedre kvalifisert. Høyere utdanning har hatt en enestående vekstperiode; studenttallet har økt fra ca 127.000 til 164.000 bare fra 1990 til i dag. Høyere utdanning har fått et ekstra løft fordi vi har sett dette som et viktig tiltak for å få folk i arbeid. Det er samtidig en investering i fremtiden. Det vil sikre velferden for den enkelte og legge til rette for økt verdiskapning. Slik styrker også Norge sin posisjon som kunnskaps- og kulturnasjon.

Den studiekapasiteten vi nå har gir rom både for at en stor andel av ungdomskullene kan få høyere utdanning, og for at også andre aldersgrupper som kan utvide sin viten og styrke sin kompetanse kommer til. Mange har lettere tilgang til utdanning fordi de kan få den nær sitt hjemsted.

Siden 1990 er det også skjedd viktige endringer når det gjelder organiseringen av virksomheten ved våre læresteder. Norgesnettet er stikkordet for en rekke prosesser; konsoliderte institusjoner med sterkere fagmiljøer, bedre arbeidsdeling og samarbeid om studietilbud for å sikre at studentene kan vandre i systemet uten tap av tid. Likeverd mellom ulike deler av utdanningstilbudet er en grunnleggende forutsetning også i høyere utdanning.

Stortinget ferdigbehandler i dag en felles lov for universiteter og høgskoler. Loven vil sikre nasjonal styring, og samtidig gi det enkelte lærested høy grad av frihet og ansvar når det gjelder løsning av de oppgaver de har. Det er ikke vanskelig å se at det ligger spenninger her, men det er i dette spenningsfeltet politikkutformingen i høyere utdanning må skje.

Desentralisering av høyere utdanning skjøt fart for om lag 25 år siden med Universitetet i Tromsø og distriktshøgskolene som de mest typiske eksempler. I løpet av den tiden som er gått er flere skoleslag, som før ikke var regnet som høyere utdanning, føyet inn i høgskolefamilien - vi har fått et nytt og utvidet høyere utdannings-begrep.

Høyere utdanning har utviklet seg fra et gode for de få til å bli en reell valgmulighet for mange. Utbyggingen av skoleverket også på de lavere nivåer, har vært en viktig forutsetning. Vi må ikke glemme at det ikke er lenger enn 30 år siden mange måtte slutte sin skolegang etter 7 års folkeskole. Reform 94 gir nå alle adgang til yrkeskvalifisering eller grunnlag for studier. I løpet av en generasjon er det altså bygget opp et udanningssamfunn som faktisk inkluderer alle. Gjennom spredning av tilbudene geografisk er det nå et tilgjengelig tilbud i alle landsdeler.

Rena er et godt eksempel på at høyere utdanning har vist seg levedyktig ikke bare i store og mellomstore byer eller på andre etablerte skolesteder. Distriktshøgskolen her måtte starte helt forfra, uten skoletradisjon utover grunnskole og uten andre fagmiljøer på stedet. Det har stilt og stiller fortsatt høye krav til høgskolens ledelse og til lokalsamfunnet; å etablere et fagmiljø er en krevende oppgave. Det samme kan sies om å skape et godt lærings- og studiemiljø for studentene.

Det er blitt meg fortalt, og jeg har også forstått gjennom de timene jeg har vært her, at Rena har lyktes. Og de nye lokalene legger til rette for at dette kan videreutvikles. Bygget er et fysisk uttrykk for at Rena fortsatt skal ha sentrale funksjoner i høgre utdanning innen Høgskolen i Hedmark. Det viser at høyskolen står på flere ben, både fysisk og faglig.

Høgskolen i Hedmark er skapt gjennom høgskolereformen. Den distriktshøgskolen dere tidligere hadde her, er nå føyet sammen med de andre høgskolene i fylket til Høgskolen i Hedmark. Den bidrar til mangfold og bredde i en ny organisasjon, som rommer tradisjonsrike utdanninger som lærerutdanning og sykepleierutdanning, og som også har faglig tyngde innen utdanning for primærnæringene.

En av tankene bak høgskolereformen er at det er faglige synergieffekter å hente når fagmiljøene blir større og på ulike vis kan berike hverandre. I møtet mellom tradisjon og nye fag er det rom for faglig fornyelse og styrking av det faglige nivå.

Høgskolen har ansvaret for å avveie de ulike aktivitetene mot hverandre og må selv foreta prioriteringer som før ble gjort av Storting eller departement. Det gir muligheter for tilpassing til lokale forhold. Forskning og faglig utviklingsarbeid kan ta opp problemstillinger med nærhet til høyskolens geografiske og faglige omland.

Med det bygget vi i dag åpner går Høgskolen på Rena inn i en ny fase. Dere er ferdig med barneskolen og tar nå skrittet over fra Rena gamle barneskole til dette flotte bygget vi nå er i. Jeg skjønner at det har vært en særlig estetisk utfordring for Statsbygg og arkitektene å skulle gi dette bygget en stil som passer til den gamle barneskolen i lafta tømmer. Resultatet er flott og jeg tror at det er funksjonelt. Man må kanskje bruke noe mer tid for å være sikker på det, men det gir et veldig solid inntrykk det jeg har sett i dag. Så det er tydelig å se at gamleskolen har gitt inspirasjon - det er et nytt bygg, tilpasset en ny tid og nye oppgaver. Jeg føler det er lys, rom, luft, perspektiv, og både mulighet for konsentrasjon og stillhet og samlingsteder. Så jeg føler at dette her vil stå sin prøve i lys også av lengre tids erfaring.

Det er en glede for meg å erklære det nye bygget for offisielt åpnet.

---

Lagt inn 3 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen