Statsminister Gro Harlem Brundtland

Åpningen av den norske filmfestivalen

Haugesund, 21. august 1995

Kjære filmvenner!

Filmkunsten kunne feire 25-års jubileum da et av våre kjæreste litterære verk, Kristin Lavransdatter, kom ut i 1920. La meg derfor sitere fra "Kransen", et sitat som også har med film å gjøre. Kristin er 7 år, og for første gang på vei til seters. Hun ser ut over fjellene og himmelen over Gudbrandsdalen - og Sigrid Undset skriver, sitat: "Og Kristin stirret storøyet - aldri hadde hun tenkt seg at verden var så vid og stor". Sitat slutt.

Vi har alle fra vi var ganske små, stirret storøyet på billedeventyrene som på forunderlig vis har rullet frem over filmlerretet. Bilder som har rørt oss, fått oss til å le og gråte, gjort oss sinte og engasjerte. Bilder og lyd som har bragt oss inn i romantiske drømmer eller fått oss til å skrike ut mot verdens urettferdighet.

Filmen styrker vår fantasi - og den gir oss innsyn og kunnskap om andre menneskers og folkeslags tanker, liv og følelser. Den utvider vår begrepsverden - og gjør den "vid og stor". Kort sagt - film er liv og død, varme og kulde, hat og kjærlighet, lys og skygge, farver eller svart/hvitt.

Jeg leste forleden i Aftenposten at filmfestivalens æresgjest i år, Ettore Scola, har sagt: "En virkelig bra film, skal man kunne se via radio". Det viser mye av filmens styrke, at den i tillegg til å være en selvstendig kunstnerisk uttrykksform, tar opp i seg en blanding av billedkunst, litteratur, musikk og skuespillerkunst. I tillegg er god film også god underholdning og intimiteten i kinomørket kan gi både fellesskap og nærhet.

Jeg har selv opplevd mange fine stunder med barn og barnebarn i kinosalen. Men ikke minst viktig er de mange samtalene om filmen både på forhånd og i dager og uker etterpå. Det er tydelig at en god barnefilm er med på å stimulere fantasien, kreativiteten og uttrykksmåten hos barn.

For et land som Norge er det viktig å sikre vår egen kulturelle identitet. Da er det viktig at de ytringer som gjenspeiler kulturen vår får gode levekår. Vi må opprettholde og styrke en egen norsk - og nordisk - filmproduksjon i en tid der stadig mer av vårt felles billedspråk internasjonaliseres og kommersialiseres.

Norge utmerker seg i hvertfall på en måte i filmsammenheng. Nemlig ved at vi har definert ikke bare filmen - men også kinoen som kultur. Og hvor mer enn 90 prosent av omsetningen skjer i kommunal regi.

Denne norske holdningen til film og kino som kultur, går helt tilbake til Kinoloven av 1913, samme år som kvinnene fikk stemmerett i Norge. Det var sent for kvinnene, men det var en meget fremsynt lov for filmens vilkår i Norge.

Vårt norske kinosystem utfordres i dag fra mange kanter. Derfor er det så viktig at vi skal kunne bevare grunntrekkene i denne særegne strukturen, som har gitt oss en betydelig film- og kinointeresse her i landet.

Det er blitt sagt at "et utadvendt kulturliv er små nasjoners viktigste ressurs". Arbeidet med å få norske filmer ut på internasjonale filmfestivaler og i internasjonal distribusjon, er derfor viktig.

Her spiller den norske filmfestivalen en viktig rolle. Gjennom den medieoppmerksomhet Den norske filmfestivalen får i utlandet, bidrar festivalen til å sette Norge, norsk filmproduksjon og norsk kulturliv på kartet. Festivalen er også en møteplass for bransjefolk fra inn- og utland, og ikke å forglemme kinosjefer fra hele landet som her kan ta den nasjonale og internasjonale utviklingen på pulsen. Byen Haugesund legger en fin ramme om det hele.

I jubileumsåret 1995 er også nordiske filmer for alvor blitt en del av filmfestivalens program og profil.Det unike ved det nordiske fellesskap er en kulturell og historisk nærhet, bygget på felles verdier og en egen samhørighet. En styrking av det nordiske filmsamarbeidet, slik ikke minst vår utmerkede kulturminister har ivret for, vil være med på å utvikle dette fellesskapet videre.

Denne dagen er først og fremst filmfestivalens ærespresident Liv Ullmanns dag. Det krever mot å gå løs på ett av våre nasjonale diktverk, slik hun har gjort. Men jeg føler meg helt trygg på at Liv Ullmann, Norges største internasjonale filmnavn, og som har stått så klart for det norske, ikke har tatt lett på denne utfordringen.

Sigrid Undset må selv ha følt at hun med Kristin skapte en skikkelse som skulle bli stående i norsk litteratur. Hun skriver i et brev til Nini Roll Anker for 75 år siden: "Den nye om Kristin Lavransdatter tror jeg skal bli sabla god". Jeg er sikker på at også Liv Ullmann har følt noe av dette under arbeidet med filmen. Vi er alle spent på resultatet.

Jeg ønsker kinosjefer, filmskapere, distributører, kulturpolitikere, presse og kinopublikum lykke til - og erklærer herved Den 23. norske filmfestivalen for åpnet.

---

Lagt inn 29 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen