Statsminister Gro Harlem Brundtland

Festforestilling i Oslo Spektrum

Oslo, 8. mai 1995

Vi hilser vår konge, vår dronning og den kongelige familie velkommen til denne minnerike festforestillingen. Vi hilser også våre krigsveteraner, representanter for våre allierte og nordiske land, og hele det offisielle Norge, i dag 8. mai 1995, femti år etter den store gledesrusen i 1945. Vi gleder oss med alle dere som følger med i fjernsynet, og vi sender en varm tanke til alle dem som gjorde det mulig å gjenvinne friheten og som ikke kan være med oss i aften.

Vi takker våre allierte for deres kompromissløse kamp, og for den store innsats som gjorde det mulig å føre kampen mot nazismen frem til seier. Vi takker Storbritannia og De forente stater for at vårt kongehus og vår regjering fikk beskyttelse og gode arbeidsbetingelser til å lede kampen for vår frihet videre mot seier. Vi takker dem for den trening og det utstyr våre militære styrker mottok. Vi takker Canada der så mange norske flyvere fikk opplæring - i Little Norway. Vi takker det russiske folk for de enorme ofre det bar i kampen mot nazismen. Vi takker dem som tok hånd om våre krigsseilere og alle de land som kjempet også for vår sak - for vår felles sak for frihet.

Vår takk går også til Sverige som ga 50.000 norske flytkninger midlertidig hjem under krigen og medvirket til opprettelse av de norske polititroppene. Vi glemmer heller ikke Danmark, som forsynte oss med matpakker og suppe.

Hjemmefrontens ledelse sendte 8. mai 1945 dette budskapet til det norske folk: "Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt. Våre sinn er fylt av glede, våre hjerter av takknemlighet mot dem som falt i kampen og alle som var med og kjempet seieren frem."

Denne takken gjentar vi i dag. Den omfatter alle som gjorde en innsats utenfor landets grenser og her hjemme i Norge for at vi skulle få friheten tilbake.

Etter 5 lange og mørke krigsår ble vi igjen herre i eget land. Noen av de som var i japanske fangeleire måtte ennå lide en tid, og noen av våre sjøfolk måtte fremdeles seile i det fjerne østens krigssone.

Men vi fikk oppleve at fangene fra de tyske konsentrasjons- leire og tukthus kunne vende hjem. De som ennå var i live. De som var fengslet her hjemme for sin innsats i motstandskampen - eller for sine meningers skyld - strømmet ut i det fri. Uvissheten og frykten for morgendagen var forbi, og vi kunne med Nordahl Grieg si: "Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett."

Den annen verdenskrig ble vår sivilisasjons største kraftanstrengelse. Det var demokratiene som viste sin ubrytelige styrke da det gjaldt som mest at vi måtte bære de største ofre og kjempe til det siste av våre krefter for å få leve under verdige politske forhold som frie mennesker

I 50 år har vi levd i et fritt og fremgangsrikt Norge. I dag feirer vi gleden over denne friheten. I den har vi noe felles, men en ting skal vi huske på i gleden: Friheten er ingen selvfølge. Idag er det opp til oss selv å gi friheten innhold. Derfor skal vi selv - og de generasjoner som kommer - hedre denne del av vår historie og ta ansvaret for at vårt land fortsatt fortsatt skal være frihet og selvstendig.

---

Lagt inn 23 mai 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen