Tale i Nordisk Råds generaldebatt

Statsminister Gro Harlem Brundtland

Tale ved Nordisk Råds 46. sesjon: Generaldebatt

Reykjavik, 28. februar 1995

President,

Mange har pekt på at de historiske valgene i 1994 brakte det nordiske samarbeidet til et veiskille. Det er helt riktig. Men heldigvis høster vi nå fruktene av at vi ikke kom uforberedt til det veiskillet. Vi vet hvor vi vil, og vi har mer enn tre års bredt reformarbeide bak oss.

Hovedelementene fra dette arbeidet går igjen i statsministrenes erklæring fra København i januar, i arbeidsrapporten "Nordisk samarbeid i en ny tid" og i Poul Nyrup Rasmussens redegjørelse i går. Vi skal samle innsatsen om det felles nordiske - om det felles europeiske - og om det vi har felles i samarbeidet med nærområdene. Fundamentet er lagt, nå er det opp til vår felles politisk vilje.

Utviklingen av samarbeidet med resten av Europa har gitt en bredere plattform for nordisk samarbeid. Det er mer som binder oss sammen i 1995 enn ved inngangen til 1990-tallet. Det er enda større behov for å slå ring rundt den nordiske kulturkretsen i en åpen og utsatt medie- og teknologivirkelighet. Vi er alle blitt en del av det samme markedet gjennom EØS-avtalen. Vi er nå alle med i samarbeidet om sikkerhet og utenrikspolitikk, selv om det skjer fra ulike ståsteder. Og på hver vår kant har vi stor interesse i et utvidet samarbeide med nærområdene.

For oss i Norden er passfriheten kanskje det aller sterkeste praktiske uttrykk for nordisk fellesskap. I Norden fikk vi Europas første reisefrihetsområde. Nå - førti år senere - følger 8 EU-land etter med det såkalte Schengen-samarbeidet som i hovedtrekk likner mye på vårt; troverdig kontroll ved yttergrensene og fri ferdsel for personer over innergrensene.

Nå er utfordringen å få disse frireiseområdene til å henge sammen. Det ville være i åpen strid med det beste i det nordiske om innføring av passfrihet mellom europeiske land skulle føre til passtvang mellom de nordiske. Derfor avga de nordiske statsministre en klar erklæring i går: Det er en felles positiv nordisk holdning til å sikre hovedprinsippene i Den nordiske Passunion gjennom medvirkning i Schengen samarbeidet. Derfor er vi klare til å innlede forhandlinger om en praktisk løsning som tilgodeser de nordiske såvel som Schengenlandenes interesser.

For å få dette til - om vi vil beholde de rettighetene vi har og samtidig få del i nye rettigheter - så må vi også være rede til å påta oss visse forpliktelser. Fra norsk side er holdningen klar: Vi er rede til å påta oss kontrollforpliktelser ved våre ytre grenser i henhold til de krav Schengen-konvensjonen setter. Det er krav vi langt på vei legger til grunn alt i dag. En felles nordisk holdning til det bredere europeiske samarbeidet vil også være et viktig bidrag til å styrke samarbeidet om bekjempelse av kriminalitet, narkotika og illegal innvandring.

Passfriheten i Schengensamarbeidet er mellomstatlig. Den bygger på en vanlig folkerettslig avtale. Den berører ikke landenes asylpolitikk eller innvandringspolitikk. Dette skal fortsatt være basert på nasjonale regler og beslutninger, slik det klart fremgår av Schengenkonvensjonens art. 32.

Det er ikke, som noen har fremstilt det, slik at behovet for et nytt samarbeid er en følge av utfallet av de nordiske folkeavstemninger. Saken ble aktuell fordi Schengenlandene har varslet at de er klare til å igangsette sitt samarbeid i mars, og ved at Danmark har sagt fra at landet ønsker å delta for å unngå at nye hindringer oppstår ved den dansk-tyske grense.

Rapporten "Nordisk samarbeid i en ny tid" gir en god oversikt over mål og prioriteringer for samarbeidet. På regjeringssiden har vi alt tilpasset samarbeidsformene slik at vi kan samle innsatsen omkring disse tre hovedområdene.

Den viktigste oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport må nå komme på Rådssiden, slik at vi kan treffe konkrete beslutninger under høstsesjonen - og slik at vi både på råds- og regjeringssiden møter med et nyoverhalt nordisk samarbeid i 1996.

Vi har nå muligheten til å gjøre Nordisk Råds sesjoner og temakonferanser til et toneangivende forum for debatt og utforming av nordisk politikk. Skal vi unngå at Nordisk Råd blir en isolert øy i det nordiske og europeiske politiske landskapet, må vi få til en nærmere sammenheng og klarere linje mellom arbeidet i våre nasjonalforsamlinger, Nordisk Råd og i Europaparlementet. Da tror jeg det er viktig at flere parlamentarikere enn i dag arbeider med de samme fagområdene på nasjonalt og nordisk nivå.

Samarbeidet med nærområdene er en viktig utfordring for Norden. EU-medlemskap for Sverige og Finland styrker den nordiske dimensjon ved europeisk samarbeid. Det er i en bredere sammenheng til fordel også for Norge og Island. Vi så i medlemskapsforhandlingene at nordiske forhold ofte var nye og ukjente for landene lenger sør. Vi har felles interesse i å vinne forståelse for nordiske kjennetegn knyttet til klima, bosetting og bærekraftig forvaltning av naturressursene.

Det er i Nord at Russland møter Vest-Europa. De nordiske land har vært ledende i å skape nye og lovende samarbeidsordninger rundt Østersjøen og Barentshavet. Ved denne sesjonen er vi også opptatt av samarbeidet i Arktis. Det har i de siste årene vært økt oppmerksomhet omkring det arktiske samarbeidet, ikke bare fra de nordiske land, men også fra Russland, USA og Canada. Den økende oppslutningen om tanken om et arktisk råd viser at det er behov for bedre oversikt og bedre koordinering av samarbeidet.

Den såkalte Gore-Tsjernomyrdin- kommisjonen som utvikler samarbeidsområder mellom USA og Russland, satte før nyttår samarbeid for å motvirke forurensninger i arktiske strøk på dagsordenen. Dette gjelder ikke minst atomforurensning, som er en særlig trussel mot Norden, men som også i høyeste grad direkte angår en lang rekke land, også utenfor Arktis.

På samme måte må det internasjonale samarbeid legges opp, - vi må ha nære samarbeidsforhold i Norden, men problemene krever en bredere internasjonal satsning som de nordiske land ikke alene kan stå for.

President,

Denne sesjonen viser at har vi har tatt tak i de nye utviklingstrekkene og sikret en nødvendig reformprosess for å tilpasse Nordisk Råd til en ny virkelighet. Det er det våre folk ønsker og venter - et levende nordiske samarbeid.

Lagt inn 3 mars 1994 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen