Statsminister Gro Harlem Brundtland

Immatrikulering og årsfest

Norges Idrettshøgskole, Oslo, 23. august 1995

Når vikingene sa om Olav Tryggvassson at han var en stor idrettsmann, brukte man ordet idrett i sin opprinnelige norrøne betydning. Ordet ble brukt om all høyt ansett dyktighet, både om tankekraft og fysiske evner. Det omfattet vitenskap, diktning og musikk - like mye som kroppsøvning.

Det å drive idrett var i norrøn tid som i antikken en del av menneskets karakterdannelse, og innbefattet selvbeherskelse såvel som fysisk og mental harmoni.

Vi bør se på idrettens plass i vårt moderne samfunn nettopp under en slik bredere synsvinkel. Det er ikke bare tale om kappestrid om sekunder, poenger og metere. For den enkelte er idrett og fysisk aktivitet med å å fremme den totale helse. Og for den organiserte idrett er det vel så mye snakk om å fremme holdninger, disiplin og fair play som å få fram personer som kan vinne idrettskonkurranser.

Vi så det under Norway Cup for noen uker siden. 12-åringene fra slummen i Nairobi, Mathare United, vant sin klasse. Men det var ikke det viktigste. For disse ungene, som lever i den dypeste fattigdom, er fotball-laget en mulighet til å overleve, til å få del i en organisasjon med regler om gjensidig respekt. Om å delta å et fellesskap som har satt seg felles mål der alle må hjelpe hverandre for at felleskapet skal lykkes.

12-åringene fra Nairobi fikk i uka før Norway Cup bo hos familier i Brummundal, som ledd i et prosjekt kommunen og frivillige har satt i gange for å kvitte seg med rasismen som Arne Myrdal bragte til bygda. Og i listen over Mathare Uniteds sponsorer står det oppført rett og slett: the people of Brummundal. Jeg tror dette er ett av mange eksempler på at satsningen på idretten skaper andre ringvirkninger enn bedre sportsresultater. Det er ingen tilfeldighet at så mye idealisme og solidaritet springer ut av den organiserte idrettsbevegelse.

For meg er det naturlig å minne om den historiske rolle Arbeidernes idrettsforbund spilte i kampen for at alle skulle ha mulighet for å drive idrett i dette landet. Masseidretten kan ikke nevnes uten også å nevne Rolf Hofmos navn. Det er først og fremst han vi kan takke for at vi har Ekebergsletta slik den er idag. Ikke bare det - han satt også i byggekomiteen for Norges Idrettshøgskole og var formann i komiteen for vinterlekene i Oslo i l952.

Idretten er vårt lands største folkebevegelse og en sentral kulturformidler. Men gode idrettsresultater på toppnivå er også en del av et lite lands selvaktelse. Vi ønsker såvel topp som bredde. Det frie Norge var bare 19 år gammelt da Aftenposten skrev fra OL i Chamonix at " vi viste verden vinterveien". Og det er vel først senere vi riktig humret av radioreporter Per Chr. Asbjørnsens berømte utsagn: "Og flaggene vaier i vinden og særlig det norske!"

Vi ønsker så vel topp som bredde, og vi ønsker en rimelig balanse i satsningen. Derfor setter vi også sånn pris på toppidrettsøvere og ledere som deler sine erfaringer med de yngre, og som viser seg i sammenhenger der bredden er i sentrum. Derfor er det også slik at aktiviteten her ved idrettshøgskolen legger grunnlaget for aktiviteter utover i landet og har store ringvirkninger - ja, nær sagt langt inn i de tusen hjem.

Viktige almene prinsipper for deling av kunnskaper samfunn kommer klart og tydelig fram når vi ser at idrettsutøvere fra ulike disipliner trener sammen, og deler erfaring. Da er det tale om å gjøre innen idretten det vi alle må gjøre innen ulike felter i livet; lære av hverandre.

Fra Idrettshøgskolen kommer også mange av de positive stimulansene de fleste av oss trenger for å kaste oss ut i mosjon og fysisk aktivitet og som gjør oss nordmenn til en så idrettsglad nasjon.

Siden Idrettshøyskolen ble grunnlagt har "formen stadig vært stigende" og 7. juni i år ble hele det planlagte anlegget ferdigstilt. Når dere nå også har på plass forskningslaboratoriene og det moderne utstyret, er det fantasien og ikke lokalitetene som setter grensene for virksomheten.

Norgesnettet er etterhvert blitt et godt innarbeidet uttrykk innenfor høgere utdanning. I Norgesnettet har Idrettshøgskolen plass som en vitenskapelig høgskole. Med det følger både oppgaver og ansvar. Idrettshøgskolen er vårt nasjonale tyngdepunkt innenfor idrettsutdanning og har det nasjonale ansvaret for for å gi utdanning på høyt nivå, for noen helt frem til doktorgrad innenfor idrettsfag.

Vi husker alle den ulidelig spennende 200 meter finalen i VM i Göteborg for snaue to uker siden. Best i Europa og eneste europeer i finalen - Moen var navnet som lå på alles lepper. Det kunne også være Alnes- Leif Olav Alnes- nå engasjert på full tid i Team Moen, men inntil nylig også doktorgradsstipendiat ved Idrettshøgskolen.

Idrettshøgskolen er ikke bare viktig i et utdanningspolitisk perspektiv. Den er også uttrykk for en idrettspolitisk og kulturpolitisk satsing. Når vi, som under OL på Lillehammer, opplever norsk suksess og medaljehøst vet vi at mye skyldes langsiktig og målrettet arbeid også her. Beliggenheten vegg i vegg med toppidrettssenteret og det gode samarbeidet som er etablert, gir gode resultater.

Regjeringen har satset mye på høgere utdanning de siste årene. 38 000 nye studieplasser er opprettet. Det har også kommet Idrettshøgskolen til gode, som har fått 140 nye studieplasser siden 1991.Høgskolen hadde høsten l994 59l registrerte studenter. Av de nye studieplassene som ble fordelt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for l995, fikk NIH bevilgning til ytterligere 50 plasser.

Dagen i dag er ikke bare høgskolens dag, men også de nye studentenes dag. På en dag som denne - immatrikuleringsdagen - når dere tar skrittet over i høgere utdanning, er det særlig ett ord jeg tror er betegnende for følelsene. Det er nysgjerrighet. Nysgjerrighet på hva som venter, hvordan studiene er lagt opp og på de faglige kravene dere vil møte. Høgskolen - lærerne og ledelsen - er opptatt av å vise seg fram fra sin beste side, men også de er nysgjerrige - nysgjerrige på studentene. Er de like gode som fjorårets kull - har de det blikk for akademia som bringer lærerne selv ut i sitt eget grenseland?

Studietiden er på mange måter en av de mest spennende perioder i ens liv. Det er som studenter dere har størst mulighet til virkelig å fordype dere i utvalgte emner.Dere som er nye studenter på Idrettshøgskolen har dessuten den ekstra fordel at dere får holde både kroppen og hodet i form i inspirerende omgivelser. Lykke til.

---

Lagt inn 31 august 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen