STATSMINISTER GRO HARLEM BRUNDTLAND

INNLEDNING PÅ PRESSEKONFERANSEN PÅ REGJERINGENS BUDSJETTKONFERANSE

HALVORSBØLE I OPPLAND, 13. MARS 1995

Regjeringen har her på Halvorsbøle den første gjennomgangen av budsjettet for neste år.

Utfordringen er å ta vare på de resultatene vi har oppnådd gjennom et målbevisst arbeid siden 1986 og å få til ytterligere bedringer i norsk økonomi. Sysselsettingen har økt kraftig og ledigheten har gått ned, men ledighetstallene er fortsatt altfor høye. En viktig del av drøftingene her på Halvorsbøle dreier seg om hvordan vi skal få til den nødvendige sysselsettingsveksten og samtidig ikke bruke for mye av oljeinntektene.

Vi har brukt statsbudsjettet mer aktivt enn noen gang i etterkrigstiden, for å begrense ledigheten i en periode med stagnasjon og nedgang i næringslivet. Nå har vi fått til kraftige bedringer i konkurranseevnen, og rentenivået er redusert. Samtidig får vi nå drahjelp fra utlandet. Dette har bidratt til en sterk økning i industriproduksjonen og i vareeksporten, og til at det er utsikter til en sterk vekst i næringslivets investeringer.

Budsjettpolitikken må ta utgangspunkt i denne situasjonen og samtidig ta langsiktige hensyn. Om ti år øker Folketrygdens pensjonsforpliktelser kraftig. Samtidig må vi regne med at oljeinntektene vil falle etter århundreskiftet. Derfor er det viktig at vi nå kommer over i en situasjon med overskudd på statsbudsjettet, slik at noe av inntektene vi tjener i dag kan brukes til å betale våre pensjoner i framtida. Dette er vårt felles ansvar i dag.

Derfor kan vi ikke bruke alle oljeinntektene til å løse dagens oppgaver. Samtidig som vi setter av oljeinntekter, må vi styrke inntjeningen fra fastlandsvirksomheten. Bare på den måten kan vi finansiere den nødvendige utbyggingen av helse- og omsorgssektoren og styrke utdanningssektoren ytterligere.

Det offentlige sysselsettingsutvalget var enige om at lav prisstigning og bedret konkurranseevne var nødvendig for å styrke sysselsettingen. En del av jobben er gjort, men vi har fortsatt et stykke igjen. Alle må medvirke til at vi kan fullføre dette løpet. Den ansvarlige linjen som er fulgt i inntektsoppgjørene de siste årene må derfor føres videre. Dette er en felles utfordring for oss alle, og ingen kan stille seg utenfor.