Statsminister Minister Gro Harlem Brundtland

Innledning til halvårlig pressekonferanse

Plenumssalen i Regjeringskvartalet, Oslo, 22. desember 1995

Året som ligger bak oss har vært preget av enkelte spesielle forhold. Det var året som ble preget av at det store stridsspørsmålet gjennom mer enn 5 år, var brakt til avslutning. Det var kommunevalg - og sterkere fokus enn på lenge på partipolitiske markeringer i innenrikspolitikken. Det var året da vi skulle finne vår plass og mulighet i det europeiske samarbeid, uten å være med i EU. Det var et år da også andre deler av verden, som Asia, ble fokus for større oppmerksomhet fra norsk side - og da FN markerte sitt 50-årsjubileum.

Etter kommunevalgkampen har denne høsten først og fremst vært preget av budsjettarbeidet i Stortinget. Under den avsluttende debatten i denne uka var det enkelte fra opposisjonen som hevdet at de så en ny og annen holdning fra Regjeringen og Arbeiderpartiets side. En holdning som skulle gå på at vi ikke lenger var så opptatt av om Stortinget gjorde visse forandringer i budsjettet. Slik er det slett ikke. Men vi vet, nå som før, at vi er en mindretallsregjering.

Vi er svært opptatt av budsjettet, som det viktigste virkemidlet vi har i styringen av landet. Det er gjennom prioriteringer i statsbudsjettet vi først og fremst kan påvirke den langsiktige økonomiske kursen og det er der vi bestemmer hvilke oppgaver som særlig skal prioriteres.

Stortinget har denne høsten omdisponert omkring 2 1/2 milliard kroner på budsjettet. Det er ikke noe lite beløp, selv om det bare utgjør godt under 1 prosent av budsjettets samlede utgifter. Påplusningene har stort sett skjedd på områder som også var prioritert i Regjeringens budsjett. Og påplusningene er dekket inn - balansen i budsjettet er blitt den samme.

Dette er oppnådd uten noe budsjettavtale. Men heller ikke det er noe nytt. Både perioden 86 til 89, og 90 - 95, skjedde det at budsjettet ble vedtatt uten avtale. Derfor er det ikke noe nytt det som har skjedd denne høsten.

Skal jeg komme med en kritisk merknad, må det gå på at Regjeringen og Arbeiderpartiet ikke får sterk nok tilslutning i bestrebelsene på å redusere overføringene. Også denne høsten sa Stortingsflertallet nei til kutt i overføringer. I stedet ble det på enkelte områder litt økte overføringer. Det er ikke noen store eller dramatiske endringer som skjer, men retningen er ikke helt slik Regjeringen hadde ønsker det, og slik det offentlige sysselsettingsutvalget anbefalte. Med mindre overføringer ville vi ha frigjort midler til andre områder som kunne ha gitt en enda bedre sysselsettingseffekt.

På tross av dette er utviklingen på arbeidsmarkedet nå god. Vi skal flere år tilbake for å se ledighetstall på midten av 80.000-tallet i desember måned. Vi har over en tid sett at sysselsettingsveksten har vært sterk uten av ledighetstallene har gått særlig ned. Det er ting som tyder på at dette er i ferd med å endre seg noe, og at økt sysselsetting i noe større grad slår ut i større nedgang i den registrerte ledigheten. Derfor er det grunn til å være optimist ved inngangen til 1996.

Et godt ordtak sier at det skal god rygg til å bære gode tider. Vi opplever nå gode tider - derfor trenges det sterk rygg. Det er viktig at politiske myndigheter nå klarer å holde kursen. God styring er å holde igjen i oppgangstider og disponere ressursene slik at vi står bedre rustet når det blir behov for å trå på gasspedalen igjen. Dette er en aktiv økonomisk politikk slik Keynes så det for seg. Bankene må passe på. Det er slett ikke tid for å være lettsindig med utlånene. Partene i arbeidslivet må passe på - neste års oppgjør blir viktig for den økonomiske utviklingen. Vi må sørge for at vi har et kostnadsnivå som også bærer den dagen kurvene ikke bare peker oppover, og de som er best stilt må vise særlig varsomhet.

En regjering kan ikke vedta hvor mye ledere i næringslivet skal tjene. Men vi kan bestemme at de skal betale skatt av alle sine reelle inntekter. Derfor kommer vi på nyåret med forslag om å skjerpe skattleggingen av aksjeopsjoner slik at det allerede når slike tildeles skal svares skatt. Det betyr at det blir skatt på opsjonen, selv om den ikke benyttes.