Statsminister Gro Harlem Brundtland

Statsministerens tale ved Regjeringens lunsj i anledning Kirkejubiléet på Moster 1995

Bømmeløy Hotell, Bømlo,
pinsedag, 4. juni, 1995

Deres majesteter,
ærede gjester,
kjære alle sammen.

Regjeringen setter stor pris på denne anledningen til å samle norske og utenlandske gjester som er kommet til Moster i anledning tusenårsjubiléet.

La meg først av alt berømme det store arbeidet som er nedlagt for å gjøre denne feiringen mulig. Et riksjubiléum blir jo ikke akkurat til av seg selv.

Med utgangspunkt i Mostraspelet, som er vokst til en viktig kulturbegivenhet her på Vestlandet, har ildsjeler på Moster og Bømlo etterhvert fått med seg både regionale og sentrale instanser på tanken om å markere det viktige som inntraff i Norges kristningshistorie, da Olav Tryggvason kom til Moster i 995.

Stiftelsen "Kyrkja i Noreg 1000 år" og Bømlo kommune har stått for selve arbeidet - med stor innsats også fra frivillige. Her i bispedømmet har statlige og kirkelige organer bidratt aktivt. Også sentralt har vi gitt vår støtte.

Det som særpreger gjestelisten her idag, er det store antallet kirkelige representanter. Bredden av hjemlige kirkeledere er i seg selv viktig. Den viser at det idag er mange norske kirkesamfunn som feirer tusen års kristen tradisjon, og at de gjør det sammen. Det er ingen selvfølge. I 1930 ble Olavsfesten i Trondheim og på Stiklestad markert ved to parallelle feiringer - en luthersk og en katolsk.

La meg også rette en spesiell velkomst til våre utenlandske gjester. De bidrar til å gi dette kirkejubiléet dets rette dimensjoner. Heller ikke til Norge kom jo kristendommen ved direkte åpenbaring. Nei, det var mennesker som var redskapene: - hjemlige vikinger som reiste ut og langsomt lærte høveligere fremferd enn å drepe og plyndre, utenlandske prester og biskoper som fulgte med tilbake for å utbre en ny tro og en ny etikk.

I den vekselvirkningen som slik fant sted mellom Norden og det øvrige Europa for tusen år siden, peker noen byer seg ut. Det er derfor en stor glede å se Hans Hellighet Bartolomeus den første blant oss. For tusen år siden møtte nordmenn ny tro og nye skikker også i det vi kalte Miklagard - "den store byen"; idag er en patriark av Konstantinopel i Norge for første gang. Heller ikke idag er Deres tradisjon fremmed; gjennom den økumeniske bevegelse er det i de senere år knyttet nære forbindelser mellom den ortodokse kirkefamilie og Den norske kirke.

Til pave Johannes Paul den andres utsending, kardinal Edward Cassidy, kan vi ikke bare ønske velkommen - men også takke for sist. Det er nå seks år siden De var med under det første pavebesøket til Norge og Norden. Deres nærvær symboliserer det sterke båndet mellom Nidaros og Roma i mer enn halvparten av de tusen årene vi idag feirer. Båndet ble knyttet på nytt da Den romersk-katolske kirke ble gjenopprettet i Norge for 150 år siden, og det ble synlig for alle under pavens besøk i Oslo, Trondheim og Tromsø i 1989.

Som utsending fra erkebiskopen av Canterbury, har biskop John Hind symbolisert den sterke kontakten vestover til De britiske øyer. Helt fra de første kristningsforsøkene på 800-tallet, var handelsveiene over Nordsjøen en av de viktigste forbindelsene mellom Norge og det øvrige Europa. Idag ser vi det gledelige at de anglikanske kirkene på De britiske øyer, og lutherske kirker i Norden og i Baltikum, er i ferd med å inngå en avtale der de fullt ut anerkjenner hverandre.

La meg også spesielt nevne representantene for de andre nordiske kirkene. Dere symboliserer at det er felles nordisk historie vi markerer her på Moster. Ja, Norden hadde i noen år felles kirkelig hovedstad i Lund - idag en av mange svenske stiftsbyer.

Våre andre utenlandske gjester representerer andre faser i Norges kirkehistorie; den lutherske reformasjon som på 1500-tallet nådde oss fra Tyskland via Danmark, 1800- og 1900-tallets misjonsbevegelse fra Norge til Afrika, Asia og Latin-Amerika, dette århundrets mellomkirkelige bevegelse via blant andre Det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd.

For mange av våre utenlandske gjester kan det muligens fortone seg uvant at en regjering inviterer til lunsj under et kirkejubiléum. Men det er også en frukt av de tusen årene; i særlig grad av den statskirkeordningen som reformasjonen førte med seg.

Kristen tro og etikk spilte en avgjørende rolle i fremveksten av den europeiske tradisjon som Norge har vært en del av i disse tusen årene. Der nestekjærligheten kjølner og menneskeverdet trues, må vi blankpusse disse verdiene. Det gjør vi best ved å huske hvor vi har fått dem fra, slik vi har gjort det her på Moster - og landet over - denne pinsehelgen.

Tusen takk for oppmerksomheten.

---

Lagt inn 23 juni 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen