Tale til Samvirkebevegelsen

Statsminister Gro Harlem Brundtland

SAMVIRKE I FRAMTIDA

GRAND HOTEL, OSLO, 17. JANUAR 1995

(Med forbehold om endringer)

Kjære jubilanter!

Med 1,3 millioner medlemmer er Samvirkebevegelsen en betydelig aktør i det norske samfunnet. Økonomisk står den helt sentralt med 100 milliarder kroner i omsetning. Men først og fremst er det den organisatoriske modellen som gjør at samvirkesektoren er en viktig del av det norske demokratiet og på mange måter er en av bærebjelkene i velferdssamfunnet. Jeg tenker her særlig på hvordan vi bor her i landet. I byer og mange tettsteder eier mange sin egen bolig i fellesskap med andre. Men også som organisasjonsform for produksjon og omsetning, er samvirkebevegelsen sentral.

Samvirketankens utgangspunkt kan være til inspirasjon også i dag. Vevere i den engelske byen Rochdale for 150 år siden valgte å starte butikk sammen.Ut fra helt hverdagslige praktiske hensyn, men også ut fra idealistiske motiver. Dette var verdens første samvirkeforetak. De bygde på:

- frivillig og åpent medlemskap

- demokratisk styring - ett medlem, en stemme

- begrenset rente på andelsinnskuddet

- fordeling av overskuddet etter det enkelte medlems bruk av laget.

Dette er prinsipper som har holdt seg godt, de er sentrale for samvirkebevegelsen også i dag. Modellen og tankene fra veverne i Rochdale spredte seg raskt. I dag har den internasjonale kooperasjonsbevegelsen 800 millioner medlemmer i nærmere 100 land.

Det folkelige element er det helt sentrale. En samvirkeorganisasjon er styrt av brukerne, som også utgjør eierne. En slik organisasjon kan f.eks. ikke kjøpes opp uten at medlemmene er enige om det. Slik blir samvirke også en skole i demokrati. De prosesser og avgjørelser mange er med på gjennom beslutninger i sin samvirkeorganisasjon gir god innsikt i hvordan demokratiske beslutninger blir tatt i samfunnet.

Samvirkebevegelsen hviler på viljen til å skape noe sammen. Til å løse oppgaver som er felles. Det er en modell for å forene egennytten med fellesnytten. Det gir sikkerhet mot utbytting, og gir økt innflytelse over viktige deler av livet. Dette har stått sentralt både i produksjonsleddene og i forbrukerleddene.

Samvirkeorganiseringen har vært en medvirkende årsak til at vi har fått hevet levestandarden på den norske landsbygda, slik at vi nå i store trekk har den samme levestandarden i alle deler av landet vårt. Derfor har samvirketanken også stått så sterkt i arbeiderbevegelsen, representert ved slagordet By og land, hand i hand.

Landbrukssamvirkets viktigste oppgave i dette hundreåret har vært å utvikle et moderne omsetningsapparat for distriktenes jordbruk. Slik har samvirkeorganisasjonene ikke bare vært viktige for landbruket, men for utvikling av mye av det lokale næringsliv i distriktene. Med grissgrendte bygder, lange avstander og et begrenset marked rent befokningsmessig har dette vært en formidabel oppgave. Det er grunn til å se med beundring og ikke så lite stolthet på det som er oppnådd i disse åra. Landbrukssamvirket har vært en viktig forutsetning for den sterke vekst vi har hatt i distriktsjordbruket i etterkrigstida.

I dag møter landbruket nye utfordringer. Noe av det viktigste er at samvirkeorganisasjonene i produksjons- og omsetningsleddene fortsatt makter å arbeide på forbrukernes premisser. De må ha deres interesser og behov for øye. De må være konkurransedyktige i pris, kvalitet og produksjonstilpasning innenfor de rammevilkår samfunnet setter. Makter en dette vil et samvirkemessig eierskap fortsatt kunne være en viktig løftestang for en effektiv og framtidsrettet næringsvirksomhet. Det er mitt ønske og håp at samvirkeorganisasjonene vil lykkes i dette.

I den politiske debatt er det noen som setter likhetstegn mellom det norske velferdssamfunnet og staten. Det er ikke riktig og bør heller ikke bli det. Den norske velferdsstaten er noe mer enn offentlige bevilgninger og offentlige løsninger. Mange viktige velferds- og fellesoppgaver blir løst frivillig - av mennesker som er opptatt av å løse oppgaver vi har felles. Frivillig deltakelse i fellesskap - dugnadsånden - er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. Det får ikke støtte og livskraft uten at folk føler medansvar og tilhørighet.

Jeg har på følelsen at samvirkeløsninger - ja selve samvirketanken - opplever en renessanse igjen. Mens vi forut for - og i jappeåra, hørte mye om behovet for å løse opp felleseie, for å bli selveier, er slike tanker i dag nesten forstummet. Det samme er debatten om behovet for privatisering på områder hvor vi har lang tradisjon for fellesansvar. Felleseie, på de områder der det er naturlig og fornuftig, viser seg å ha livets rett når det har den nødvendige forankring både i eiere og brukere.

Det må drives effektivt for å dekke brukernes behov. Det må ikke koste mer enn at det også i pris er konkurransedyktig med alternative tilbud. Jeg føler at samvirkebevegelsen i alle ledd er blitt mer bevisst på dette. En tid erfarte nok noen at det lokale samvirkelaget ikke var like opptatt av vareutvalget, av service og kvalitet. Da ble det mer attraktivt å velge konkurrenten. Varsellampene begynte å lyse - ikke alle oppdaget dem tidsnok og de gikk under. Jeg har på følelsen at dette nå er historie. Vareutvalgene og servicen i samvirkelagene er minst på høyde med den en finner i andre forretninger og kjeder.

Samvirkemodellen er tatt opp på nye områder. Nylig ble barnehageplass nummer 200.000 i Norge markert nede i Stokke i Vestfold. Vi har opplevd ikke mindre enn en revolusjon når det gjelder utviklingen av barnehager i Norge. Målet om barnehageplass for alle er innen rekkevidde. Mange av de nye barnehagene vi har fått i Norge de siste åra er private eller mer riktig: Andelseid, dvs. eid av dem som bruker dem. Med de offentlige støtteordningene vi har blir slike barnehager for de fleste ikke dyrere enn andre, og det gir brukerne innflytelse over virksomheten. Det er en modell som er liv laga som et nødvendig supplement til kommunale barnehager.

Skal jeg avslutningsvis få komme med ett ønske for framtida, må det være at samvirkebevegelsen i alle ledd, prioriterer miljø og bærekraftig forbruk enda sterkere. Jeg forventer å finne enda flere varer i forbrukersamvirkets lokaler merket med det offisielle nordiske svanemerket i tida som kommer, og selvfølgelig fri for unødig emballasje. Jeg forventer at produsentsamvirket blir enda mer bevisste på å produsere mest mulig miljøriktige varer. Og jeg forventer at boligsamvirket blir en spydspiss i arbeidet med kildesortering av avfall og med å aktivisere beboerne til å holde det rent og trivelig rundt om i bomiljøene. Og jeg håper at landbrukssamvirket blir en viktig aktør i arbeidet med å sikre levedyktig landbruk i åra som kommer.

Med disse ord vil jeg ønske lykke til med jubileumsarrangementet og uttrykke håpet om at samvirketanken og samvirkebevegelsen skal prege vårt samfunn også i kommende år.

STATSMINISTER GRO HARLEM BRUNDTLAND

Lagt inn 25 januar 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen