Statsminister Gro Harlem Brundtland

Statsministernes tale ved lunsj for Paavo Lipponen

Regjeringens representasjonsbolig, Oslo, 9. juni 1995

Kjære Paavo Lipponen,

Det er en stor glede for meg å få ønske Finlands statsminister velkommen til Norge. Det er god nordisk tradisjon at en nyutnevnt statsminister tidlig besøker de nordiske nabolandene. Vi setter pris på at statsminister Lipponen har fulgt opp denne tradisjonen - som slik markerer innledningen på fortsettelsen av det gode og tillitsfulle forholdet mellom Norge og Finland.

Finland har mange norske venner, og Paavo Lipponen har mange venner i Norge. Vi er flere opp gjennom årene som har lært å kjenne deg som en klok, kunnskapsrik og tålmodig person - som forsker, riksdagsmann og nå som statsminister. For noen år siden hørte vi deg ofte omtalt som "Reserve-Maouno". Det var et honnørord. Uten at omgivelsenes søkelys var rettet direkte mot deg, var du med fra starten på å legge den stødige politiske kursen som har preget finsk innenriks- og utenrikspolitikk de siste årene.

Du har definert krevende oppgaver for deg og din bredt sammensatte regjering. Utfordringene er mange. Vi har registrert at hele bredden av det politiske miljøet i Finland har uttrykt anerkjennelse for den måten du har samlet din regjering og satt kursen framover. Det er en trygghet, ikke bare for Finland, men også for resten av Norden, at en så erfaren politiker med stor utenrikspolitisk innsikt, skal lede Finlands regjering i den viktige tiden som står foran oss.

Etter Berlin-murens fall i 1989 snakket vi om "Det nye Europa". For oss i det nordligste av Europa skulle de første fem årene av dette tiåret handle like mye om "Det nye Norden" - med EØS-avtalen, medlemskapsforhandlinger med EU og folkeavstemningene høsten 1994.

I dag kan vi velge å si at "Det nye Norden" er et delt Norden. Men vi velger heller å legge vekt på at til tross for ulik tilknytning til EU, så har de nordiske landene aldri hatt en så lik og nær tilknytning til det europeiske samarbeidet. Vi er alle en del av det indre marked, EØS og det økonomiske kretsløpet i Europa. På ulikt vis deltar vi i det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet - gjennom EU, NATO og VEU. Norge og Finland - og alle landene i Norden står hverandre nærmere i 1995 enn i 1990.

Denne nærheten må vi utnytte. Det er nå, i annen halvdel av 1990-tallet at de virkelig krevende løftene kommer for å sikre demokrati, stabilitet, arbeid og utvikling i det all-Europa som tar form. EUs kurs vil bli avgjørende. For Norge utenfor EU er det en fordel at Finland og Sverige er gått med i samarbeidet sammen med Danmark. Det styrker Nordens stilling i Europa, ikke minst i arbeidet med EUs regjeringskonferanse i 1996. Det sikrer bedre gjennomslag for nordiske verdier og økt respekt for arbeid og verdiskapning i de nordligste deler av kontinentet.

I møte med de historiske oppgavene vi står overfor skal Norden spille en aktiv rolle. De nordiske regjeringer har brukt de siste årene aktivt og lagt til rette for et godt og resultatorientert nordisk samarbeid. I dag er vi samlet om tre oppgaver; saker av felles nordisk interesse som kultur og miljø, samråd om saker på den europeiske dagsorden og utvikling av samarbeidet i nærområdene - i Østersjøregionen og i Barentsregionen der Finland nå viser engasjement gjennom sitt aktive formannskap.

Etter folkeavstemningene har vi i Norden vært enige om dette: Verden skal kjenne Norden igjen. Vi skal fortsatt ha vår profil i internasjonale fora. Vi skal opprettholde vårt felles ansvar for internasjonal solidaritet og engasjement - slik våre folk nå gjør det i det tidligere Jugoslavia. Og vi skal sikre at Norden forblir en åpen region.

Ingen av oss er tjent med nye grenseformaliteteter - hverken for varer eller personer. Det skal fortsatt være like enkelt å reise fra Oslo til Helsingfors som fra Oslo til Bergen. Det er et samlet Norden som sender signal til Schengen-landene om at vi slår ring rundt den nordiske passunionen. Det er på mange måter Schengen-landene som kommer etter oss - ikke omvendt. Vi har hatt passfrihet i 40 år. Slik vil vi at det fortsatt skal være, og det er vi - hver på vår måte - rede til å bidra til i de forhandlinger vi skal ha med Schengen-landene senere i år.

Kjære Paavo,

Før valget i Finland viste du til at det var enkelte likhetstrekk mellom deg selv og Moses. Moses var en tålmodig mann. Det skal ha tatt ham 40 år å føre folket til det lovede land. Du har kanskje ikke fullt ut samme horisont for din egen regjeringstid. Men store ambisjoner har vi i allefall for forholdet mellom Norge og Finland - enten det handler om vår nære politiske dialog, om vår samhandel, om utsiktene for et nordisk energimarked - eller for kampen om medaljer i hoppbakken og langrennssporet.

Jeg vil utbringe en skål for Finlands statsminister og for det finsk-norske samarbeidet.

---

Lagt inn 23 juni 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen