Statsminister Gro Harlem Brundtland

Middagstale i forbindelse med årsmøtet i Norges Banks representantskap

Gamle Logen, Oslo, 23. februar 1995

Kjære vertskap, representantskapets leder, sentralbanksjef, ærede forsamling.

La meg begynne med å fortelle en historie:

Det var en gang en bjørn som lå og slappet av ute i skogen.
Så kom en snegle hastende forbi. i den grad en snegle kan haste avgårde.
"Hvorfor har du det så travelt ?", spurte bjørnen.
"Jeg prøver å komme meg unna kemneren", sa sneglen.
"Men, har du noen grunn til å være redd for kemneren ,da ?",
spurte bjørnen.
"Jo, skjønner du", sa sneglen," det har seg slik at jeg bor i eget hus,- kona mi bor i eget hus, og alle barna mine bor i sine egne hus". Og dermed hastet sneglen videre.
Bjørnen ble liggende og fundere en stund, men plutselig spratt den opp og løp av gårde, det forteste den kunne.
Etter å ha løpt en stund, passerte den en hest.
"Hva er det du har slikt hastverk med da ?", spurte hesten.
"Jo, kemneren kommer etter meg, så jeg må skynde meg avgårde", svarte bjørnen.
"Men har du noen grunn til å være redd for kemneren,da ?" spurte hesten.
"Jo", svarte bjørnen," det har seg slik at jeg har pels, kona mi har sin egen pels, og alla barna mine har pelser," Og dermed for bjørnen avgårde, det forteste den kunne.
Hesten ble stående og tenke en stund, men plutselig satte den også avgårde, i fullt firsprang. Etter å ha løpt en stund, stanset den brått og sa til seg selv.
"Hvorfor er det jeg løper for å komme meg unna kemneren. Jeg er jo blakk, kona mi er blakk, og alle barna mine er blakke."
.........

Vår nasjonale økonomi minner for tiden mer om sneglens og bjørnens enn om hestens situasjon. Vi er langt fra blakke i dette landet.

Prognosene for våre olje- og gassreserver skrives opp. Det viser seg å være større reserver under Nordsjøens bunn enn vi tidligere har regnet med. Vi får stadig bedre teknologi og bedre kunnskaper om hvordan vi skal få opp disse ressursene. Dette gjør oss rikere - og det skal vi ikke gråte over. Men vi må samtidig vite å holde tunga bent i munnen- noe Klondyke skal vi ikke ha.Vi må holde orden i vår økonomi om vi skal greie å møte de utfordringene fremtiden stiller oss overfor.

Som sentralbanksjefen sa i sin tale: "Det vi har lært de siste årene, er at kimen til økende arbeidsledighet legges i oppgangstider." Og jeg merket meg hans råd om at en fornuftig og langsiktig politikk i oppgangstider er den beste strategien for å unngå nye tilbakeslag.

Sentralbanken er en av de viktigste institusjonene i landets økonomiske liv, som rådgiver for Regjeringen og som utøver av virkemidler i penge- og valutapolitikken. I tillegg har banken en særlig rolle i forhold til offentligheten.

Sentralbanksjefens årstale er derfor en av de begivenhetene vi imøteser med forventning. Også i år har vi hatt en grundig og helhetlig gjennomgang av situasjonen i norsk og internasjonal økonomi og de utfordringene vi står foran. Som institusjon er årstalen utviklet under mange sentralbanksjefer, og årets tale føyer seg fint inn i denne tradisjonen.

Norges Bank har gradvis fått en mer selvstendig stilling. Dette skyldes ikke minst de endringene som er skjedd i norsk og internasjonal økonomi. På 1950- og 60-tallet var de finansielle markedene lite utviklet, og de finansielle båndene mellom landene begrensede. Den gangen var det mulig å regulere kreditt og renter uten at dette påvirket kursen på norske kroner.

I dagens verden, med store kapitalbevegelser mellom landene, kan ikke renter og valutakurs fastsettes uavhengig av hverandre. En fast valutakurs bestemmer langt på vei hva renten må være. I en slik situasjon står Norges Bank langt mer sentralt enn tidligere i gjennomføringen av pengepolitikken, og når det gjelder å påvirke rentenivået. Samtidig har sammenknytningen av nasjonale markeder gjort det mer krevende enn tidligere å gjennomføre pengepolitikken. Ikke minst i tiden etter valutakrisen sommeren 1992 har Norges Banks kompetanse her kommet til uttrykk. Det vil alltid være en nær sammenheng mellom de utøvende og de rådgivende funksjonene som banken har. Gjennom de utøvende funksjonene i penge-, kreditt- og valutapolitikken skaffer banken seg den kyndighet som gir det faglige grunnlaget for rådgivningen. Også sentralbankens internasjonale kontaktnett, i en tid med økende internasjonal integrasjon, gjør at sentralbanken har en naturlig rolle som regjeringens rådgiver i slike spørsmål.

Finansdepartementet bruker Norges Bank flittig som høringsinstans i alle saker med tilknytning til penge- og finansmarkedene. Det er også etablert som praksis at Norges Bank gir råd på et mye bredere felt, og at disse kan omfatte alle delene av den økonomiske politikken.

Det gjennomslaget sentralbanken får avhenger først og fremst av kvaliteten av de råd den gir. Jo bedre rådene er, desto mer naturlig vil det være for regjeringen å følge rådene, og desto sterkere blir tillitsforholdet mellom regjeringen og sentralbanken. I praksis vil sentralbankens råd selvfølgelig alltid veie tungt, selv om en regjering alltid må ta bredere hensyn enn de rent økonomisk-faglige.

Vårt vertskap i dag er Norges Banks representantskap, som har et særlig ansvar for bankens budsjett og økonomistyring. Representantskapet fastsetter også årsregnskapet, som jeg har hatt gleden av å lese før vi satte oss til bords.

Jeg har merket meg at banken i fjor hadde et underskudd. Det er det første underskuddet på mange år. Men i dette tilfellet er det på mange måter et godt tegn. Det er ofte slik at banken går godt når det er problemer i landets økonomi. Det ble store renteinntekter for Norges Bank da kredittveksten var særlig sterk på midten av 1980-tallet. Når rentenivået stiger, øker også inntektene i Norges Bank. For ikke å snakke om ved devalueringer.

Det er mye å glede seg over i norsk økonomi nå. Sysselsettingen øker, rentene er forholdsvis lave og prisstigningen er fortsatt lav. Etter noen år med underskudd på statsbudsjettet, kan vi fra neste år få overskudd. Økonomer har ry på seg for alltid å se problemer. Er situasjonen i dag vanskelig, så er dét problemet. Er situasjonen god, er problemet at den nok blir vanskeligere om noen år. Utfordringen for oss politikere er å styre slik at vi unngår at norsk økonomi igjen havner opp i store problemer. Men for å lykkes, er vi avhengige av positiv medvirkning fra alle andre som tar beslutninger eller som har muligheter til å påvirke beslutninger i norsk samfunnsliv. Og de er svært godt representert i denne forsamlingen. Mye ligger til rette for fortsatte bedringer i norsk økonomi. Men fortsatt er det over 110 000 som er uten arbeid. Det betyr at det er langt igjen til vi kan si oss fornøyd med situasjonen.

Samtidig må vi, slik sentralbanksjefen var inne på i sin årstale, unngå å falle for lettsindigheter. Vi må forvalte oljeressursene slik at fordelene også kommer våre etterkommere til gode, og vi må innrette oss slik at vi som samfunn kan møte de økte pensjonsforpliktelsene inn i neste hundreår. Selv om samfunnets og statens inntekter fra olje og gass nå blir høye noen år, må vi aldri glemme at det det er inntekter fra en begrenset ressurs som bare kan utvinnes én gang.

Så til det som er det viktigste oppdraget jeg har fått, å takke for maten. Det er en stor glede. George Bernhard Shaw skrev engang "There is no sincerer love than the love of food." Selv om mange av oss kan ha vært inne på slike tanker, ville vi vel neppe si det så sterkt som Shaw.

Da er det mer norsk beskjedent å si det som Arnulf Øverland: "For man blir pietetsfull av god og megen mat."

Jeg vil få takke representantskapet for denne utsøkte, velkomponerte middagen . Riktig sunn og nærende var den også - men litt for rikelig, la jeg merke til. Alle er servert - og har fått mat. Det skjer ikke alltid her i losjen.

Med dette vil jeg be dere være med meg i en skål for Norges Bank.

---

Lagt inn 3 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen