Statsminister Gro Harlem Brundtland

Takk-for-maten-tale

VGs jubileumsfest, Oslo, 23. juni 1995

Kjære 50-årsjubilant,

Gratulerer med dagen.

Dagens jubilant er - som sjefredaktøren pekte på i sin tale - et ekte fredsbarn. Fredsvårens optimisme preget også VG's grunnleggere, som - i pakt med tidens ånd - hadde høye ambisjoner.

"Lenge har det vært mange gode menns store drøm å få et dagblad her i landet som var fritt og uavhengig i ordets videste og beste forstand - et blad som ikke var bundet hverken av partiprogrammer eller av kapitalinteresser, men med fritt slag til alle kanter - og med sannheten som sitt første bud, og hele folkets vel som mål. Nå er drømmen blitt virkelighet." Det var grunnleggernes programerklæring.

Dagens opplag tyder på at dere ikke bare har realisert mange gode menns store drøm, men greid å lage en avis som også kvinner finner verd å lese.

Programerklæringen munner forøvrig ut i følgende motto:

SAK FORAN PERSON - FOLK FORAN GRUPPE.

I denne programerklæringen må jeg innrømme at jeg ikke alltid kjenner meg igjen - gjennom de tyve årene jeg som politiker har vært gjenstand for VGs oppmerksomhet.

VG hadde da den kom ut for første gang, visse likhetspunkter med andre europeiske aviser som også hadde sine røtter i frigjøringskampen. I boken om VG's historie sammenlignes 1945-utgaven av avisen med aviser som Information og Le Monde - aviser som blant annet la stor vekt på utenriksstoff og kulturstoff. Alle de tre avisene lever i beste velgående 50 år etter- men VG nok aller best.

Det har ikke kommet av seg selv. De første årene var vanskelige - det er ikke så lett å nå de brede folkemasser med kresen satsing på utenriks- og kulturstoff. VG valgte den sjeldne veien fra å være morgenavis til å bli middagsavis. Men det var som tabliod-avis VG for alvor gikk foran og skapte det som blir karakterisert som løssalgsrevolusjonen i norsk presse.

En revolusjonen kan vi mene mye om, både på godt og vondt. Førstesiden som salgsplakat er ikke alltid det som tiltaler meg mest ved avisen. Når det på førstesiden forkynnes med krigstyper at "Høne verper pæreegg", så er det ikke som leser så lett å omstille seg til interessante og - ofte - intelligente kommentarer på side 2.

Eller den gang da avisen sprakk nyheten i april 1975 om at kronprinsesse Sonja var gravid, - en nyhet som skulle ha " sivet ut" under jubileumsfestligheter i Stavanger. Da oppslaget neste dag ble beklaget skjedde det langt mer diskret og nederst på siden. Meldingen medførte ikke riktighet.

Å presentere budskapet på en måte som skaper interesse, innsikt og forståelse - er noe pressefolk og politikere har som felles utfordring. Men for begge gjelder også at det som skal formidles må, som VGs grunnleggere uttrykte det, sannheten være det første bud. Det er det eneste som holder i det lange løp.

Mitt egentlige oppdrag er å skulle takke for maten. Menyen forvirrer litt for den begynner med sistesiden og avslutter med førsteutgaven. Men forvirringen ble heldigvis ikke så stor at den påvirket smaksorganene. Matmessig har vi fått alt servert i en riktig og velsmakende rekkefølge.

Fra normalt sikre kilder har jeg fått vite at VG med det første gir meg og resten av regjeringen sine årlige terningekast. Jeg tillater meg også å kaste terning og gir dette måltidet terningkast 5, i håp om at VG's politiske redaksjon er like generøs når den gjør sine kast.

Kalorimessig vet jeg ikke riktig hvordan jeg er kommet ut av denne kvelden. Jeg har en velbegrunnet mistanke om at denne dagen slik sett ikke har vært blant mine beste. Men jeg har mange magre dager bak meg, og jeg håper at Roar Hagen også snart får øye for det.

Takk for et måltid som var like velkomponert som avisen for det meste er.

---

Lagt inn 3 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen