Statsminister Gro Harlem Brundtland

Norges plass i det internasjonale samarbeid med vekt på samspill mellom stat og regioner

Internasjonal regionkonferanse,
Oslo Rådhus, 23. januar 1996

Her i Norge har vi nå hatt en sterkt økende oppmerksomhet omkring samarbeid på globalt plan og med fjerntliggende land og regioner. Det henger bl.a. sammen med den nye verdens handelsorganisasjon - WTO - og den sterke økonomiske vekst i Sør-Øst-Asia. Det er viktig at vi er åpne og pågående overfor alle disse nye mulighetene, slik at Norge kan gi positive bidrag til utviklingen.

Men fortsatt er Europa vår desidert vikigste internasjonale arbeidsplass. Og som vi sa etter folkeavstemningen; Vi må arbeide enda mer målrettet for å ivareta våre interesser, når vi ikke er medlem av EU. Og aller minst må vi glemme nærområdene våre. Her kan også de mellomstore og mindre enheter, firmaer, institusjoner - både private og offentlige finne seg "nisjer" - som det heter - eller arbeidsfelt som gir gode utviklingsmuligheter.

WTO-avtalen og EØS-avtalen gjelder selvfølgelig også i den regionen som denne konferansen handler om. Og fortsatt er det slik - at selv om moderne kommunikasjoner har gjort det mye enklere enn før å ha med fjernere regioner å gjøre, så vil nærhet ofte være en fordel. Det er bare her i Norden og våre nærmeste områder hvor vi som en liten kulturkrets kan arbeide internasjonalt på vårt eget språk, og med grunnlag i en felles historie og kulturarv.

I en verden der betydningen av nasjonale grenser stadig reduseres, er det påkrevet med samarbeid på alle nivåer - lokalt, nasjonalt og globalt - for å kunne møte de utfordringer vi står overfor.

Det er på denne bakgrunn en glede for meg å kunne ønske dere alle velkommen hit til Oslo for å utveksle erfaringer og stimulere til kontakt mellom Østlandssamarbeidet og tilsvarende samarbeidsregioner i Sverige, Danmark og Schleswig-Holstein.

Båndene mellom regionene som er representert her i dag strekker seg tilbake til vikingtiden og har omfattet et mangfold av politiske, nærings- messige og kulturelle forbindelser - endog riksfellesskap. Det er således dype historiske røtter som ligger til grunn for det samarbeid som vi i dag kan utvikle videre. Som kommunalministeren ytterligere vil utdype viser historien tydelig at det gir større mening å beskrive internasjonale impulsers påvirkning på regioner i Norge, enn på nasjonal-staten Norge.

Vi har i Norden også lange tradisjoner for samarbeid over landegrensene. Det moderne nordiske samarbeid - med nordisk passunion som ble opprettet allerede på 50-tallet, lå i forkant av utviklingen internasjonalt. Nære og løpende kontakter på områder som helse, miljø, arbeidsmarked og utdanning har bidratt til felles problemforståelse og felles løsninger til beste for innbyggerne i alle de nordiske land.

Landene i Norden har imidlertid aldri samarbeidet nærmere med hverandre enn hva tilfellet er i dag. Gjennom EØS-avtalen er vi alle blitt likeverdige medlemmer i det samme marked - et marked som omfatter det meste av Europa. EØS-avtalen åpner også for full deltakelse i EUs programmer for forskning, utdanning, kultur, turisme og miljø-samarbeid. Når det gjelder grenseregionalt samarbeid, deltar Norge i INTERREG-programmet og vi arbeider med sikte på å komme med i såkalte artikkel 10-pilotprosjekter, noe Kommunalministeren vil komme nærmere inn på.

Det forhold at EUs grense går tvers gjennom Norden, utgjør da heller ingen praktisk hindring for norsk deltakelse i det europeiske samarbeid. Tvert imot foreligger det nå større muligheter enn noen gang ved at EU er rykket oss nærmere. Ikke minst gjelder dette for grenseområdene. Mens det tradisjonelt har vært en ulempe å ligge i utkanten med grensen som en mur mot naboen, skaper nedbygging av grensene helt nye muligheter som det nå gjelder at vi kan utnytte.

Den ulike tilknytningsform til EU skaper likevel en rekke utfordringer, noe Schengen-problematikken er et illustrerende eksempel på. Det er heldigvis de færreste som ønsker at den frie ferdsel i verdens mest åpne region nå skal begrenses, og vi arbeider derfor for å etablere en særlig norsk tilknytning til Schengen-samarbeidet. Slik kan den nordiske passunion opprettholdes, og vi har god tro på at dette vil lykkes.

Det finnes i dag over femti regionale samarbeidsordninger på tvers av grensene i Europa der Barentssamarbeidet og Østersjøsamarbeidet er blant de best utviklede. Felles for de aller fleste er at fylkene spiller en sentral rolle, idet det er på lokalt nivå at man har best oversikt over mulighetene til utnyttelse av komparative fortrinn og spesialiteter over landegrensene.

Skal vi lykkes med det interregionale samarbeidet, er det viktig å ha en klar oppfatning av hva man ønsker å oppnå. Da skal vi aldri glemme at det bare er når samarbeidet er basert på genuine felles interesser at vi kan regne med at det utvikler seg positivt.

De regioner som her er representert er alle dynamiske og råder over betydelige menneskelige og finansielle ressurser. Det er derfor all grunn til å tro at dere vil erfare at dere kan oppnå mer gjennom samarbeid enn hver for dere.

Lykke til med konferansen.

---

Lagt inn 25 januar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen