Statsminister Gro Harlem Brundtland

Framfylkingens landsmøte

Samfunnssalen, Oslo, 28. juni 1996

Kjære landsmøte

"Det er bare fantasien som kan sette grenser for hvilken aktivitet som velges" sier dere i forslaget til handlingsprogram som dere skal vedta på dette landsmøtet her. Det er også slik jeg minnes Framfylkingen fra min egen barndom - det var lek og lærdom - sang og aktivitet som skapte fellesskap og kameratskap. Slik ble også våre holdninger formet - holdninger bygget på at vi ikke bare har ansvar for oss selv, men også for andre - for hverandre. Slik grunnfestes også solidaritetstanken hos nye mennesker.

Jeg har mange gode minner fra Framfylkingen - fra turer i skog og mark, fra landsleiren på Gjøvik, til den i Finland flere år senere. Opplevelser som også har vært med på å prege meg og andre som voksne mennesker. De lederne vi hadde, både i Sentrum Framlag, i Oslo krets og på landsbasis ble viktige forbilder i barne- og ungdomstiden. Mange av dere som er samlet til landsmøte her i Samfunnssalen i dag, har den samme rollen overfor tusener nye barn og unge. Det er en viktig rolle vi som samfunn trenger, og som vi er glade for at dere tar på dere.

Alle vet at norske barn har en annen hverdag i dag enn da jeg vokste opp. Men den viktigste rammen rundt barn og unge den er den samme - familien, skolen og fritidsaktivitetene. På alle disse områdene har det skjedd store forandringer.

Den største er knyttet til at kvinnene - mødrene- i de siste 20 årene har gjort sitt inntog i utdanning, politikk og arbeidsliv. Her har det nesten skjedd en revolusjon. Det stiller nye krav til hvordan vi organiserer samfunnet. Det forandrer barnas hverdag. Et tankevekkende bilde på dette er at barn som ser eller leser Pippi Langstrømpe i dag spør om mammaen til Anniken er syk siden hun er så mye hjemme.

Dagens barn og unge møter en omskiftelig verden mer direkte enn det vi gjorde. Gjennom TV, video og PC'ene tas verden på pulsen hjemme i stua eller på barnerommet på en helt annen måte. Og forandringene skjer raskt. Det stiller større krav til barna, men gir også større muligheter for mange. Det stiller også større krav til oss som foreldre, som besteforeldre og som samfunn. Det er ikke like enkelt å skape trygghet, stabilitet og gode holdninger som før. Den nære familien har færre voksne, og barna får færre voksne i sitt hjemmemiljø å identifisere seg med.

I det året her sa jeg min nyttårstale at vi trenger det som jeg siterte en annen og kalte "nabokjerringene". Vi trenger alle som bryr seg fordi de har et engasjement i andre mennesker. Det ble lagt merke til. Det skapte debatt. Men jeg sa også at vi må ta vare på organisasjonene. Uten innsatsen til de mange i foreningslivet ville oppgaven med å sette grenser for barn og unge i tide og på riktig måte og å skape trygghet vært mye tyngre både for foreldrene og for samfunnet som helhet.

Barne- og ungdomsorganisasjonene står i en særstilling. Det å gi gode impulser og holdninger som kan prege unge menneskers oppvekst er en oppgave av sentral betydning. De er viktige arenaer for medvirkning og opplæring i demokrati i bred forstand. De er talerør for barn og unges interesser. Alt dette er viktig. En rolle Framfylkingen er med å fylle.

Det er gledelig at oppslutningen om organisasjonene er så stor blant både gutter og jenter over hele landet. Likevel skal vi ta alvorlig at forskere peker på at oppslutningen har vært synkende fra 1980 og fram til i dag. Framfylkingen rapporterer også om synkende medlemstall. Til det vil jeg si: Vi trenger mer enn noen gang møtesteder for positive aktiviteter. Vi skal derfor ta på alvor alle signaler om sviktende oppslutning på en så viktig arena. Spørre hvorfor og hvordan dere fortsatt kan være et attraktivt tilbud i konkurranse med alt det andre barn og unge i dag fristes med, har mulighet til å velge mellom.

Framfylkingen er viktig for mange barn fordi den gir fellesskap og vennskap. Framfylkingen lærer barn og unge å engasjere seg - å engasjere seg i samfunnet rundt seg. Og det er mye å engasjere seg innenfor og utenfor Norges grenser.

I Bangladesh svarer barn som blir spurt om sine "drømmer" at de ønsker seg velstand - mat og drikke, et hjem og trær som bugner av frukt. Men de er seg også bevisst at de trenger utdanning for å kunne virkeliggjøre sine drømmer. Hos oss tar de fleste barn alt dette for gitt.

For barna i Bangladesh er heller ikke barnearbeid uvanlig. Barnearbeid er først og fremst et resultat av fattigdommen i verden som det var det i vårt land i tidligere tider. Det er fattige familier som tvinges til å sende barna ut i arbeid i stedet for til skolebenken. Det er både uverdig og uakseptabelt, som det en gang var det i vårt eget land.

Skal vi lykkes i kampen mot barnearbeid, må vi lykkes i kampen mot fattigdommen. Skolebenken og lekeplassen må bli åpnet for alle barn, i stedet for fabrikken, der små hender arbeider for luselønn. Norge kan spille en viktig rolle, hvis vi bruker bistanden til de fattige land på en riktig måte.

Gjennom handel og samarbeid kan vi påvirke andre land. Vi må være med på å forbedre den økonomiske situasjonen for de landene og de familiene det gjelder. Da setter vi dem bedre istand til å kunne tilby skole, ikke arbeid, til sine barn.

Fattigdom er likevel ingen unnskyldning for noe land til å godta barnearbeid. Barn som får skolegang vil også bidra mer til sine familier og til sine land enn de som taper mye av barndommen på fabrikkgulvet.

I første rekke er det utviklingslandene selv som må sikre barns rettigheter. Barn er selve framtiden. De må pleies, de må få utvikle seg. Barnearbeid er ikke bare en tragedie for barna og foreldrene. Det betyr tapte muligheter for samfunnet.

Vi i arbeiderbevegelsen har lange tradisjoner for internasjonal solidaritet og internasjonalt samarbeid - et samarbeid bygd på verdier om mer rettferdig fordeling og like rettigheter. Også LOs prosjekter mot barnearbeid føyer seg inn i denne rekken. Så er da også barnearbeid en viktig sak på dette landsmøtet.

Barndommen er ikke bare en tid der barn forbereder og kvalifiserer seg til et liv som voksne. Barn og unge må ha muligheter til å utvikle seg i fellesskap med sine jevnaldrende. Men de må også ha tid og rom til å drive med egne aktiviteter - ikke bare det som er styrt av oss voksne.

Vold og mobbing av barn er dessverre et problem også i vårt land. Mobbing foregår først og fremst i skolen. Det er altfor mange som sier at de blir mobbet, eller at de har mobbet andre. Regjeringen vil legge fram forslag til lovregler mot mobbing i skolen i den nye opplæringsloven som kommer til høsten. Det er selvsagt viktig - også for å markere holdninger. Men aller viktigst er det å utvikle holdninger mot mobbing og vold hos barna selv.

Barns egen innsats må her stå sentralt. Det er barna selv som er nærmest til å vite hvordan mobbing oppstår og hvordan det virker. Det er barna selv som ofte har ideer til hvordan den kan bekjempes - når de først blir spurt. Det viser hvor viktig det er å ha ordninger som betyr medbestemmelse - slik at barn hele tiden får gitt viktige innspill og korrektiv - og ikke minst får ta sin del av ansvaret for sitt eget skolemiljø.

Også medie- og IT-utviklingen går raskt. Mange ser problemene og betenkelighetene knyttet til dette. Men vi må ikke miste av syne de nye mulighetene til kommunikasjon, kontakt, kunnskap og læring som dette gir. Vår oppgave er å legge til rette for at barn og unge skal få nytte og glede av dette, samtidig som de vernes mot uheldige virkninger.

Vi vet at vold i mediene nører opp under voldelig og aggressiv adferd hos barn og unge som allerede har voldstendenser. Regjeringen ser svært alvorlig på økt vold i billedmediene og har lagt fram en egen handlingsplan for å bekjempe dette. Målet er at barn og unge skal bli stand til å gjøre bevisste valg når det gjelder bruk av media - og at foreldrene skal bli i stand til å veilede barna. Også her har Framfylkingen en viktig rolle - både gjennom å tilby andre aktiviteter enn disse timene foran TV, video eller PC'en, og ved å skape holdninger som setter barn og unge i stand til å gjøre mer selvstendige og bevisste valg.

Når vi skal forme framtidas samfunn må barna høres. Jeg mottar daglig brev fra barn og unge som mener noe om samfunnet. Mange er opptatt av miljøspørsmålene. Det er jeg glad for og det lover godt for framtida. Men også i mer konkrete saker som angår barns oppvekstmiljø må barna høres og gis medbestemmelse. Det vil både øke treffsikkerheten i de vedtakene som gjøres, og være et viktig ledd i opplæringen i demokrati. Det foregår mye spennende utviklingsarbeid på dette området rundt om i vårt land som også Framfylkingen deltar i. Barne- og ungdomshøringer, barne-og ungdomsråd, barnas kommunestyre og styrking av elevrådets innflytelse er noen eksempler på dette.

Jeg synes det handlingsprogrammet dere skal vedta på dette landsmøtet legger et fint grunnlag for Framfylkingens arbeid framover. Det gjelder å videreføre en organisasjon der arbeiderbevegelsens verdier, kultur og sosiale tradisjon blir satt i fokus. Vi trenger det like mye som før. Vi trenger en organisasjon som til stadighet minner oss om det gode slagordet "barn først".

Fortsatt godt landsmøte.

---

Lagt inn 8 juli 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjon