Statsminister Gro Harlem Brundtland

Innlegg i Stortinget vedrørende Grønn skattekommisjon

Stortinget, 10. juni 1996

President,

SVs stortingsgruppe har stilt to spørsmål vedrørende Grønn skattekommisjon.

Det første spørsmålet omhandler departementenes representanter i kommisjonen.

I den kongelige resolusjonen om nedsettelse av Grønn skattekommisjon heter det: "Utvalget bør ha en bred sammensetning og en uavhengig leder. Norges Naturvernforbund og Framtiden i våre hender bør være med som representanter for miljøbevegelsen. Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon bør representere partene i arbeidslivet. I lys av merknaden om Norges rolle som stor produsent og eksportør av energi, bør også en representant for petroleumsmiljøet være med. Videre bør Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet delta. I tillegg bør noen uavhengige fagpersoner på områdene miljøøkonomi og skatteteori være med."

Det er departementene som er representert i kommisjonen, ikke representantene som enkeltpersoner. Fra regjeringens side legger en vekt på at de som deltar i slike utvalg både har bred erfaring og gode faglige kvalifikasjoner. Med sin bakgrunn bidrar departementenes representanter dessuten med faglige kunnskaper og erfaringer fra departementenes og regjeringsapparatets løpende virksomhet. Tilsvarende bidrar organisasjonene med perspektiver og erfaringer fra miljøbevegelsen og arbeidslivet.

Som Finansministeren sa i spørretimen og i sitt brev til SV, er det vanlig praksis at departementsrepresentanter i utvalgsarbeid holder departementets ledelse orientert om arbeidet og drøfter standpunkter med ledelsen. Jeg går ut fra at kommisjonens representanter fra LO, NHO og Naturvernforbundet har hatt tilsvarende kontakt internt i egen organisasjon.

På vanlig måte har det vært holdt kontakt mellom departementenes representanter i Grønn skattekommisjon og politisk ledelse i departementene.

Når det gjelder spørsmålet om behandlingen av en eventuell CO2-avgift, så er ikke departementenes representanter pålagt et spesielt syn for eller i mot, i tråd med det Finansministeren sa i sitt svar i spørretimen.

I Revidert nasjonalbudsjett 1995 sa Regjeringen at den "så det som naturlig at eventuelle endringer i struktur, grunnlag og/eller nivå på CO2-avgiften ses i sammenheng med arbeidet i Grønn skattekommisjon."

Regjeringen har altså avventet kommisjonens arbeid og har ikke selv foretatt en helhetlig og endelig gjennomgang av dette spørsmålet. På denne bakgrunn ville det være uriktig om deler av Regjeringen ved de fire departementene som er representert i Grønn skattekommisjon, tok endelig stilling til dette spørsmålet. En slik holdning har ikke vært til hinder for at representantene har bidratt aktivt med faglige innspill i arbeidet.

I kommisjonens omtale av CO2-avgifter viser departementenes representanter til at "det vil være nødvendig å styrke virkemiddelbruken for å begrense økningen av norsk utslipp av CO2". I omtalen av hvilket ambisjonsnivå Norge konkret bør velge i klimapolitikken legger de til grunn at dette er "et politisk valg som blant annet må vurderes i sammenheng med hva som skjer internasjonalt."

En slik tilnærming skaper ryddige forhold når Regjeringen og en rekke andre instanser nå skal følge opp og ta stilling til kommisjonens anbefalinger.

SV spør også om Regjeringen skal ha forsøkt å få utsatt en offentlig utredning i forhold til egne interesser.

På bakgrunn av at flere departementsrepresentanter drøftet avslutningen av kommisjonens arbeid med sin politiske ledelse, ønsket de berørte statsrådene å bli nærmere orientert om status for arbeidet i kommisjonen. Dette var bakgrunnen for den gjennomgang som fant sted på mitt kontor i midten av mai, også med kommisjonens deltakere fra Miljøverndepartementet og Finansdepartementet til stede.

I denne gjennomgangen ble det vist til at kommisjonen i sitt arbeid så langt hadde lagt Klimameldingen til grunn som retningsgivende for norsk klimapolitikk.

I tillegg til Klimameldingen har Regjeringen senere, etter nedsettelsen av Grønn skattekommisjon, lagt fram sine resonnementer om en del klimarelaterte spørsmål i stortingsmeldingen om Gasskraft i Norge. Meldingen omhandler bl.a. de avveininger vi står overfor når det gjelder eventuelle avgifter på eksport av norsk gasskraft i en situasjon der kraft produsert på kull i våre naboland ikke bare slipper slike avgifter, men i flere tilfeller nyter godt av rene subsidier.

I diskusjoner mellom regjeringensmedlemmer omkring ulike miljø- energi og næringsspørsmål så man det slik at også stortingsmeldingen om Gasskraft i Norge kunne være et viktig tilleggsmoment for de spørsmål som var til behandling i Grønn skattekommisjon.

Stortingsmeldingen om Gasskraft i Norge ble lagt fram 29. april. Det var vårt inntrykk at disse spørsmålene i begrenset grad var blitt gjennomdrøftet i kommisjonen. Det ble derfor drøftet om det ville være behov for å vurdere et tilleggsmandat for kommisjonens arbeid og gi den noe mer tid til å arbeide videre med disse spørsmål.

Som det fremgår av Finansministerens brev, tok kommisjonens nestleder, ekspedisjonssjef Thorvald Moe, kontakt med kommisjonens leder, ambassadør Bernt H. Lund, for å drøfte disse spørsmålene. Etter at NHO annonserte at de ville offentliggjøre kommisjonens konklusjoner, besluttet kommisjonens leder å holde fast ved dato for sluttføring av kommisjonens arbeid. Dette tok Regjeringen til etterretning.

President,

La meg avslutningsvis få understreke den vekt Regjeringen tillegger arbeidet i Grønn skattekommisjon. Denne meget omfattende rapporten behandler en rekke helt sentrale miljøspørsmål, og den vil være en viktig kilde i arbeidet med å utvikle virkemidler for å fremme en bærekraftig utvikling.

Klimatruslene er enestående i den forstand at alle land kan bli rammet uavhengig av hvor mye de har bidratt til problemet, og at skadene er uavhengig av hvor i verden utslippene forekommer. Vi har nå slitt med en nasjonal og internasjonal debatt om virkemiddelbruk helt siden arbeidet med St. meld. 46 for 1988-89 om miljø og utvikling. Dessverre har hittil ingen av de store industrilandene innført CO2-avgifter, mens vi har hatt dem i mange år, og innført dem også på sokkelen. Debatten om virkemidler vil måtte fortsette i en internasjonal ramme, der vi kan gi viktige bidrag gjennom den lange erfaring vi har og den helt spesielle situasjon vi er i. Grønn skattekommisjon styrker norsk kunnskap i denne sammenheng.

---

Lagt inn 19 juni 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjon