Svar på spørsmål fra Erik Solheim

Statsminister Gro Harlem Brundtland

Svar på spørsmål nr. 1 til spørretimen
Stortinget 15. mai 1996

Stortingets president fra representanten Erik Solheim

"Lund-kommisjonen avdekker massiv ulovlig overvåkning av norske borgere. Kommisjonen avdekker også at Regjeringen Brundtland i l98l svekket kontrollen med denne overvåkningen. Vil statsministeren på vegne av staten be de som har lidd urett om unnskyldning og bidra til at de får den nødvendige oppreisning?"

President,

Stortingets kontrollkommisjon for de hemmelige tjenester har foretatt en grundig, kritisk behandling av en virksomhet som har som formål å medvirke til vern av rikets sikkerhet. Denne spenner over hele etterkrigstiden og de omskiftelige forhold i den sikkerhetspolitiske situasjon vi har opplevd i hele denne perioden.

Ut fra sitt mandat er tyngdepunktet i kommisjonsrapporten en gjennomgang av de forhold ved virksomheten der tiltak kan ha vært gjennomført i strid med eller uten hjemmel i norsk lov, eller der det kan stilles spørsmål ved de reelle vurderinger og riktigheten av de tiltak som har vært iverksatt.

Det er samtidig grunn til å understreke at rapporten ikke gir noen fullstendig gjennomgang av tjenestenes helt regulære virksomhet i samsvar med regelverk og intensjoner. Heller ikke gir den noen oversikt over de forhold som tjenestene måtte ha avdekket av virksomhet rettet mot rikets sikkerhet.

Vi har behov for en overvåkingstjeneste til vern om vårt demokrati. Det forhold at det også i et demokrati vil være nødvendig med registrering og overvåking av hensyn til rikets sikkerhet, gir selvfølgelig ikke grunnlag for å forsvare ulovlig overvåking.

Det er en grunnleggende forutsetning for en rettsstat at de inngrep det offentlige foretar overfor enkeltindivider må finne sted innenfor rammen av gjeldende lover og regler. Lund-kommisjonens rapport viser at lover og regler i en rekke tilfeller ikke har vært fulgt. Den avdekker ulovlig overvåking og registrering av norske borgere under skiftende regjeringer. Dette er kritikkverdig og uakseptabelt. Dette vil jeg ta klart avstand fra.

At dette har kunnet pågå over mange år viser at kontrollen med de hemmelige tjenester ikke har vært god nok. Det synes også som domstolskontrollen med telefonavlytting ikke har fungert tilfredsstillende.

Det er derfor viktig at Stortinget nå får mulighet til en grundig og bred gjennomgang av alle de ulike faser i vår etterkrigshistorie og av de politiske myndigheters håndtering av lovgrunnlag, retningslinjer og kontroll med de hemmelige tjenestene.

Det er ikke slik at Regjeringen Brundtland i 1981 svekket kontrollen med overvåkningen. Allerede instruksen for overvåkningstjenesten fra 1977 slo fast at medlemsskap i lovlig politisk organisasjon eller lovlig politisk virksomhet ikke i seg selv kunne danne grunnlag for innhenting og registrering av opplysninger.

Likevel kan vi, bl.a. i lys av Lund-kommisjonens rapport se at instruksen har vært gjenstand for ulike tolkninger - både i og utenfor Stortinget, også i de etterfølgende årene.

Den nye instruksen fra 1994 er resultatet av et omfattende oppryddingsarbeid fra 1987 av, som førte til at det som måtte ha ligget igjen av uklarheter omkring tolkningen av forbudet mot overvåking av politiske organisasjoner iallfall da ble fjernet.

Oppgaven fremover blir å sørge for at de hemmelige tjenester kan ivareta sine legitime oppgaver innenfor klare rettslige rammer og under den nødvendige demokratiske kontroll. Det er helt grunnleggende at rettssikkerheten blir ivaretatt.

Med dette som utgangspunkt må vi igjen sørge for at tjenestenes organisering blir gjennomgått og at det regelverk som gjelder for de hemmelige tjenester og kontrollen med dem blir nøye vurdert.

Alle må i fremtiden kunne føle seg sikre på at vi har et troverdig overvåkingspoliti, som opererer innenfor rammen av norsk lov.

Både Stortinget og de vekslende regjeringer har hatt det politiske ansvar for de hemmelige tjenestene.

Det var Stortinget som satte ned Lund-kommisjonen, ga mandatet og nå har saken til behandling.

Jeg mener det ikke ville være riktig av Regjeringen å foregripe konklusjonene i en sak som Stortinget for få dager siden har fått til behandling, og som nå ligger i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. På et område som dette må det også være særlig viktig at vi kan skape en bredest mulig, felles plattform. Komiteens arbeid med innstillingen, som naturlig nok vil skje i et nært samarbeid med Regjeringen, vil gi oss det beste grunnlaget for mest mulig omforente holdninger, - også knyttet til de konkrete spørsmål representanten Solheim reiser.

Alle partier som har hatt regjeringsansvar, men også representanter fra de øvrige partier har et ansvar for å klarlegge holdninger og dra lærdom av erfaringer fra de ulike tidsepoker fra krigen og frem til dagens Norge. Det er nødvendig at vi har evne til å rydde opp, samtidig som vi verner om det norske samfunnets mulighet til å beskytte seg selv, med legitime midler.

Ad unnskyldning

Jeg viser til mitt svar; at her foreligger det forhold som er uakseptable. Jeg tror nok at det vil være på sin plass - det er tross alt slik at vi alle har gitt uttrykk for sterk avstandtagen overfor de ulovligheter som har vært avdekket. Likevel legger jeg stor vekt på at slike konklusjoner og ikke minst valg av ord, adressat og den øvrige sammenheng best kan utformes og avveies når Stortinget har hatt mulighet til en bred og grundig belysning av alle sider gjennom behandlingen av Lund-kommisjonens rapport.

(Hva staten Norge skal si og mene om 40- og 50-årene, i en sak som denne, der også spørsmål om oppreisning og erstatning har vært reist, må avgjøres av Stortinget.)

---

Lagt inn 21 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjon