Statsminister Gro Harlem Brundtland

Husbankens 50-års jubileum

Oslo Plaza, 1. mars 1996

De siste femti år har vi gjort en lang reise i Bolig-Norge:

• fra betydelig bolignød
• til forsvarlig og god boligstandard for de aller fleste.

Samfunnet har på bred front gått inn for å fjerne uverdige boforhold. Derfor feirer vi i dag en sentral kvalitet ved det norske velferdssamfunnet: den gode og jevnt fordelte standarden i boforholdene. Det er et godt grunnlag for all levekårspolitikk. Målet om en god bolig i et godt bomiljø for alle skal stå like fast i framtida som til nå.

I de fleste land i verden er det ikke vanskelig å få øye på hvor velstanden er samlet - forskjellene i boligstandard avslører det. Bildet i Norge er betydelig annerledes. Fremdeles finnes det boforhold som må forbedres, først og fremst i våre større byer. Men det er ikke dårlige boforhold som er mønsteret i Norge. Jevnt over har vi en høy og svært lik boligstandard. Dette er ved siden av en jevn inntektsfordeling og gode velferdsordninger, det som gjør at vi med rette kan hevde at Norge er et godt land å bo i for alle.

I Fellesprogrammet fra 1945 ga de politiske partiene ikke bare løfter om å gjeninnføre de sivile og politiske rettighetene Norge hadde kjempet for under krigen. Vi skulle også skape en ny og bedre hverdag - sosialt og økonomisk. Gjenreising av Finnmark og andre steder herjet av krigens ødeleggelser hadde første prioritet. Den verste bolignøden måtte løses med regulering, rekvirering og rasjonering. Husbanken spilte en viktig rolle. Men Husbanken ble et viktig redskap også etter gjenreisningen. Husbanken er en del av vår blandingsøkonomi. Slik vil det også være i framtida.

Johan Hoffmann var i 1945 sekretær hos statsminister Gerhardsen. Han ble satt til å lede Husbanken og gjennom hele etterkrigstida fikk han en sentral rolle i utformingen av boligpolitikken.

I 1957 skriver han at hensikten med husbank-systemet "er å oppnå at de boliger som produseres, har en tilfredsstillende standard med hensyn til utstyr og størrelse på noe lengre sikt.

Det kan bare oppnås ved at det store flertall av befolkningen i vanlige økonomiske kår kan greie å overta de nye husene og sitte med dem.

Ved prismessige inngrep søker en altså å påvirke produksjonen og forbruket av boliger.

Det er dette som har fått uttrykk i slagordet om en sosialt forsvarlig husleie for en sosialt forsvarlig bolig."

Her har vi i klartekst både et ideologisk og økonomisk fundament for femti års vellykket boligpolitikk.

- Boligpolitikk er noe langt mer enn bygging av boliger. Det er en viktig del både av velferdspolitikken i vid forstand, men også av den økonomiske politikken og arbeidsmarkedspolitikken. Boligbygging og boligutbedring har vært en del av konjunkturpolitikken. Hvor mange boliger vi skal bygge må ses i sammenheng også med andre prioriteringer.

I 1946 gikk Regjeringen Gerhardsen inn for at det skulle bygges 100 000 boliger på fire år. Ambisjonene var store, men i virkeligheten gikk det tregere. Seinere ble boligbyggingen et sentralt tema på Arbeiderpartiets valgplakater. Vi skapte et bredt samarbeidsmønster der stat - kommune - boligsamvirket og andre private hadde en god rollefordeling seg imellom. Også for kommunalminister Helge Seip og den borgerlige regjeringen som overtok ansvaret i 1965, var dette samarbeidet nøkkel til videre framgang.

I dag er bolignøden avskaffet i Norge, men den skriker imot oss i mange andre land. Jeg var nylig på besøk i Sør-Afrika, et besøk som har gitt mange minner. Et av de sterke er minnene fra Crossroads. Det er en "township" i utkanten av Cape Town. Der måtte de svarte bo under apartheid - og der bor de forsatt i sin fattigdom. Boligstandarden er elendig - vi kan knapt forestille oss den. Folk bor i knøttsmå skur av bølgeblikk og plast. Det er iskaldt om vinteren - glovarmt om sommeren.

Også regjeringen i Sør-Afrika har høye ambisjoner: Å bygge en million boliger i løpet av fem år. Det er stor interesse for den norske modellen med boligsamvirket og Husbanken. Det er fint om vi i Norge kan bistå dem eller andre land i den tredje verden med våre erfaringer.

Samtidig må vi huske en viktig forutsetning for vår bolighistorie:

Vi har bygd boliger for et folk med økonomisk trygghet. Hele utviklingen av den norske velferdsstaten har vært basert på sikring av arbeid og inntekt. Det har gitt folk flest trygghet til å bygge eller kjøpe egen bolig. Fortsatt er en politikk som sikrer arbeid og økonomisk stabilitet en av de viktigste forutsetningene for gode og sikre boligforhold.

Vi kan gjøre opp en god status i dag.

Er så jobben gjort?

Det er min overbevisning at vi fortsatt har behov for en aktiv boligpolitikk. Samfunnet endrer seg, og både Husbanken og andre av velferdsstatens institusjoner må være endringsdyktige.

Husbankens rolle har alltid vært til debatt. Noen mener vi satser for lite på Husbanken - at den burde kunne gi boliglån til flere. Andre mener vi ikke lenger har behov for banken. Det private finansieringsmarked kan ta seg av hele boligmarkedet, sier de. Regjeringens syn er klart: Vi trenger en offentlig boligbank. Lavkonjunkturen vi var igjennom i begynnelsen av dette ti-året, da det knapt fantes privatfinansiering av boliger, viste oss igjen at det fortsatt er nødvendig med offentlig boligfinansiering. Uten dette, ville vi i dag hatt både større mangel på boliger, mangel på kvalifisert arbeidskraft og større ledighet.

Regjeringen vil at Husbanken skal bidra til å stimulere god kvalitet i den vanlige boligbyggingen, å løse sosiale oppgaver og bidra til gode bomiljø og til byfornyelse. Rimelig kreditt er viktig, men også rådgiving, informasjon og arbeid for å sette normer for utviklingen. Et fritt boligmarked kan gi boforhold vi ikke vil godta i et velferdssamfunn. Det gjelder både boligtilbudet til den enkelte og utviklingen av våre boligstrøk. Vi gir Husbanken et viktig ansvar på felter der andre kredittinstitusjoner ikke kan gjøre hele jobben.

Boliginvesteringer er langsiktige. Vi må ta miljøhensyn når vi bygger og fornyer boliger og byer. Husbankens regler for nøktern ressursbruk og god kvalitet er i seg selv en bærekraftig ide. Vi må legge større vekt på estetikk og lokal kultur- og byggeskikk. Min oppfordring er at Husbanken må spille en aktiv rolle i utviklingen av prinsipper og praksis for økologisk forsvarlig bygging og drift av boliger. Dette er et viktig moment, for vi snakker om en betydelig del av nasjonens økonomi.

En annen utfordring er like stor: Husbanken må fortsatt bidra til en rettferdig fordeling av gode boforhold. Vi trenger en institusjon som kan samarbeide med kommunene, boligsamvirket og andre om løsningen av sentrale oppgaver. Eksempler på dette er omsorgsboliger for eldre, boliger for ungdom og funksjonshemmede, flyktninger eller andre som stiller svakt på boligmarkedet. Det er store oppgaver i byfornyelsen. Bolig- og miljøfornyelsen i drabantbyene har startet. Der kan vi videreutvikle det Husbanken selv i sin tid var med og skapte. På disse krevende feltene trenger vi Husbankens faglige tyngde og initiativ overfor kommuner, boligbyggelag og byggebransje. Husbanken skal representere både kostnadsbevissthet og kvalitetskrav. Dette er en stor og positiv rolle også for åra framover.

Vi har alltid ønsket mer i boligpolitikken enn å skaffe folk tak over hodet: "La det bli landet med de velinnredede boligene, de trivelige hjemmene. På bedre grunn kan ingen mennesker, ingen stat bygge", skrev Einar Gerhardsen i Bonytt. Femti år etter kan vi slå fast at Einar Gerhardsens visjon er realisert. Få andre folkeferd legger ned mer penger, omtanke og kjærlighet i hjemmet sitt enn nordmenn. Vi er verdensmestre i hjemmebruk. vi tilbringer over to tredeler av døgnet hjemme, og årlig bruker vi nær 5 milliarder til innredning.

En forklaring på nordmenns hjemmekjærhet er selvfølgelig at kulde og mørke jager oss innendørs. Nordmenn er opptatt av sjølråderett, og tradisjonen fra bondesamfunnet er at vi skal være herre i eget hus. Vi ønsker at hjemmet skal uttrykke vår personlighet, vår bakgrunn og tilhørighet i et miljø, våre interesser og verdier, kanskje også våre drømmer og fantasier om hvem vi gjerne ville være, har forskeren Kjetil Rolness sagt i forbindelse med sin utstilling "Vi innreder landet" i Norsk Forms lokaler sist høst.

Gjennom Husbanken har vi - og skal vi - gi alle mulighet til å skape sitt hjem i en god bolig i et godt bomiljø.

Til lykke med utfordringene! - Til lykke med dagen.

---

Lagt inn lagt inn 5 mars 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen