Statsminister Gro Harlem Brundtland

Designernes høstutstilling, FORM -96

Oslo, 22 august 1996

Kjære formgivere og venner av norsk design,
Industriproduksjonen former den verden vi lever i. Den uttrykker menneskenes, produksjonsmidlenes og materialenes muligheter. Gjennom tidene har også industriproduksjonen gitt kunsteriske uttrykk for det vi kan kalle tidsånden; Det kan være bygninger, bruer eller forbruksvarer. Gjenstander omkring oss kan uttrykke fremtidsoptimisme, nøysomhet, funksjonalisme, eller rett og slett glede.

Svært ofte vil vi si at det som virker etter sin hensikt, det som tilfredsstiller et behov på en god måte, det er også pent.

Brokonstruksjoner eller kringkastingsmaster kan vi se som seire over en utfordring.

Som statsminister møter jeg ofte industriell virksomhet og produksjon for hjemmemarked og eksport. Men det blir sjelden så håndfast som her: I det moderne industri-Norge er det mer typisk at vi lager noe som ikke er synlig i hverdagen, aluminiumsprofiler, kunsgjødsel, eller olje og gass.

Ofte kan selve produksjonsstedet, gjennom sin form, si oss noe viktig. Kraftverket på Vemork ble et av symbolene for industri-Norge og den nye tid. Oljeplattformene på samme måte, de uttrykker norsk industri i verdenstoppen.

Denne utstillingen forteller at vi har et levende miljø som er opptatt av at vi må bli flinkere til å foredle og utnytte det potensiale som ligger i energi og råvarer og halvfabrikata i virksomhet i eget land. Det er viktig at vi i større grad bruker våre rike naturressurser og vår kompetanse til å få mange hjul i gang - og til å bygge opp virksomheter av ulik størrelse og i alle deler av landet.

Nå er det ikke sikkert det skal være noe mål i seg selv å lage flere produkter. Den rike verden oversvømmes av mer eller mindre nødvendige varer. Det er vel Øystein Sunde som synger om det som er 'kjekt å ha'. Vi har vel alle latt oss friste til å handle ting som er på moten.

Men i en verden der begrepet 'økologisk balanse' og 'bærekraftig utvikling' er blodig alvor, der tålegrensen for forbruk av ikke-fornybare ressurser til unødvendig luksus er nådd, der forsøplingen og forurensing endrer jordens klimatiske balanse og truer vår evne til å videreutvikle gode samfunn, der skal vi ikke rope etter flere produkter og flere ting. Selv ikke på en dag som denne, når ny design står på dagsorden. Vi må i økende grad spørre oss selv om fornuften og bærekraften i dette stadig økende forbruket av ting.

Er det et motsetningsforhold her? Jeg tror ikke det.

For det vi trenger er bedre produkter, redskaper og hjelpemidler som tilfredstiller vår bruk på en mer økonomisk, mer hensiktsmessig og ansvarlig måte.

Vi trenger varer som holder hva de lover og som holder over tid, som svar på en stadig mer utbredt bruk-og-kast- mentalitet.

Vi trenger gjenstander som klarere gir et bilde av den kvalitet som vi ønsker å tufte morgendagens samfunn på, som gir oss mening og holdepunkt i en oppkavet hverdag.

Nettopp her er det produktdesign kan gi oss noe viktig: Når designeren kombinerer teknologisk nyskaping med sosial ansvarlighet og gir dette en form som kommuniserer med oss, da får vi viktige bidrag til utviklingen av samfunnet. Da snakker vi om en bærekraftig utvikling, der det materielle og det kulturelle kan forenes, og der vi stadig utfordres til å tenke nytt og radikalt om gamle problemstillinger og etablerte holdninger.

Er det noe vi vet om utfordringene for norsk næringsliv i årene framover, så er det at vi må satse på kvalitet. I et høykostland som vårt holder det ikke med kvantitet. Og aktiv bruk av design er kanskje det viktigste virkemiddel vi har for å tilkjennegi denne kvaliteten, gjøre den åpenbar for brukere her hjemme og ute.

Dere som er designere representerer derfor noe uhyre viktig for vår evne til å møte nye utfordringer. Det ligger i rollen en forpliktelse til å sprenge grensene for det tilvante - til å stille spørsmål og utfordre konvensjonene - for så med fantasi og overskudd, og gjennom intense studier av mulighetene, å finne nye løsninger.

I designerens arbeid møtes de to kulturer - den teknologiske og den kunstneriske - og dette møtet gir impulser ikke bare inn i tidens uttrykk, i kunsten og kulturen, men direkte inn i økonomisk virksomhet: Inn i møbelbedriftene på Sunnmøre og mekanisk industri i Groruddalen, i grafisk virksomhet og tekstilfabrikker og i offentlig og privat service i hver eneste kommune landet over.

Om designerne ikke kunne vise oss noen overraskende og visjonære svar på spørsmål vi ikke engang har hatt fantasi til å stille, da ville vi være ille ute. For skal vi møte utfordringer, enten det er i velferdsstaten eller i en verden i økologisk ulage, må vi våge å bruke fantasi og utfordre vedtatte sannheter. Vi må kombinere vitenskap og kunst, næring og kultur, markedsfornuft og sosial ansvarlighet. Vi må våge å ha mer enn en tanke i hodet om gangen.

Den utstillingen som åpner i dag er nettopp viet nytenkning, fantasi og kvalitet. De modellene og produktene som er vist her har passert nåløyet gjennom vurdering av en streng jury bestående av våre fremste designere. Hvor mye av dette som vil vekke nysgjerrighet og entusiasme hos de som skal produsere og selge, vet vi ikke. Men det er løfterikt at vi får se hva dere vil, hvilke utfordringer dere tar og hva dere former. Det er viktig at folk gjennom en slik utstilling blir eksponert for nye tanker og muligheter for framtidas forbruksvarer. Det engasjement som her er lagt for dagen lover godt - langt utenfor designkontorer og produksjonshaller.

De siste årene har vi merket en sterkt økende interesse for estetisk kvalitet og design. Det er åpenbart viktig for folk hvordan det ser ut rundt dem, hvorledes hverdagen er formet både i hjemmene i det offentlige rom. Det er viktig hvordan rådhus og skole er utformet og vedlikeholdt, hva slags rammer torget og parken gir for et sosialt liv. Det er viktig hvordan statens egen virksomhet gis et ansikt - i hus, langs veien og på offentlig papir.

Regjeringen vil være en pådriver i dette arbeidet, både ved å feie for egen dør og ved å gi impulser og gode rammebetingelser for en heving av kvalitet og en mer aktiv bruk av design. Dette arbeidet koordineres av et utvalg fra syv departementer, ledet av Kulturdepartementet. Initiativet fra Kulturministeren til opprettelsen av stiftelsen Norsk Form var et viktig tiltak i så måte. Sammen med Norsk Designråd, som finansieres gjennom Næringsdepartementet, er det her gitt nye muligheter for norsk design og for norsk næringsliv. Samspillet med designernes egne organisasjoner, som denne utstillingen er et eksempel på, er en viktig forutsetning for at slike initiativ skal bære frukter. Jeg har, som dere forstår, store forventninger til dette arbeidet.

Det er derfor med stor glede og forventning at jeg åpner designernes høstutstilling - Form 96.

---

Lagt inn 28 august 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjon