Statsminister Gro Harlem Brundtland

Åpning av Oslo Kammermusikk Festival

Gamle Logen, 9. august 1996

Kjære musikkvenner, utøvere og publikum.
Kammermusikkfestivalen er blitt en årlig foreteelse her i hovedstaden og setter farge på ettersommeren her i byen. Jeg vil berømme de som står bak.Ildsjelene. Mange har bidratt, men Arve Tellefsen står i en særstilling.

Du har bidratt til at flere våger å lytte. En musikkform som mange før trodde var for et lite fåtall musikkjennere trekker nå et bredt publikum. Det måtte kanskje en trønder til, mesterfiolinisten som tør å si både "Viva Vivaldi" og Milde Mozart".

Musikken kan røre ved alle. Den hører hjemme ved fest og høytid, men også, så absolutt, i hverdagen. Den trenger inn i våre sinn, kanskje sterkere enn noen annen form for kunst. Og vi opplever også fellesskap med andre mennesker. På tvers av landegrenser, språk, og alder skaper musikken nye muligheter for innlevelse og glede.

Denne festivalen bidrar sterkt til bredden i norsk musikkliv. Jazzen, rocken og folkemusikken har sine festivaler. Nå også kammermusikken. Og vi ser ringvirkninger i andre deler av landet. Også kammermusikk er for folk flest. Det er ikke som mange har trodd et utslag av finkultur for noen få, men noe hele folket kan eie.

Kammermusikkfestivalen i Oslo utmerker seg også ved at den tar steget utenfor den tradisjonelle kammermusikken, og trekker inn andre musikkformer som bidra til en spennende og anderledes profilering.

Hvert år setter Festivalen søkelys på et utvalgt lands musikk og musikere, og jeg er spesielt glad for at man i år har satset på Sør-Afrika.

Da jeg besøkte landet tidligere i år opplevde jeg hvor sterkt musikken har medvirket til å holde motet oppe og menneskene sammen om drømmer og fremtidshåp.

Det gjorde et dypt inntrykk å få besøke et bydelssenter i utkanten av Johannesburg og se og høre et barnekor. Der sto de, omgitt av fattigdom, men med håp og verdighet. De sang om fremtiden, og de sang ut drømmen om morgendagen om et liv som skulle bli bedre enn det de har idag.

Over hele verden ble sangen som uttrykte håpet "Free Nelson Mandela". til vårt felleseie. Og også idag er det sangen og musikken som rammer inn den fredelige revolusjonen i Sør-Afrika.

Den kunsteriske ansvarlige for festivalen, fiolinisten som er like mye hjemme i konserthuset som på Lerkendal, er sikkert enig i at det sør-afrikanske OL-gull i maraton kanskje kan ha en betydning på linje med musikken, som samlende element for et land som bygger en ny framtid. Symbolsk, også, at det ble maraton. Veien fram var lang og tung.

Det gleder oss at sør-afrikanske musikere, hvite og svarte, vil presentere sin musikk i løpet av festivalen. Jeg ser det som et bidrag til å bygge ut båndene mellom Norge og Sør-Afrika, også på kulturens område.

Oslo Kammermusikkfestival setter ikke så strenge grenser for hva som er kammermusikk - heldigvis. Slik gir rammen plass for flere av oss - både utøvere og publikum.

Vi kan glede oss til å oppleve Ungsomssymfonikernes konserter med 100 av våre beste unge norske musikere. Og vi får oppleve kommende musikere, unge elever fra landets kommunale musikkskoler - i år fra Ringsaker Kommunale Musikkskole - noe som understreker at festivalen også henvender seg til barn og unge.

Jeg vil også fremheve at det daglig gis en operaforestilling for og med barn, og at festivalen har gjort Barnas Musikkdag til en tradisjon. Også på den måten blir festivalen et felleseie med barn og unge som engasjeres på nye og spennende måter.

Musikk har alltid engasjert og begeistret, i alle land og til alle tider. De som står bak Oslo Kammermusikfestival fortjener all honnør for at denne musikken gjøres bredt tilgjengelig for oss alle. Publikumsoppslutningen om festivalen viser at ideen har truffet noe i tiden, et behov vi alle har for inntrykk som virkelig rører oss.

Med dette har jeg gleden av å erklære årets Oslo Kammermusikk Festival for åpnet.

---

Lagt inn 14 august 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjon