Statsminister Gro Harlem Brundtland

Norges Bondelags 100 års-jubileum

Akershus festning, Oslo, 6. februar 1996

Deres Majestet,

Gjester og jubilerende.

Landbruket har en plass i hver nordmanns hjerte. Selv om et fåtall av oss er sysselsatt i jordbruket, har nesten alle noen i anegalleriet som er eller har vært bønder. Jordbrukeren, skogbrukeren og fiskeren representerer noe av det vi forbinder med det norske, jordnære og arbeidssomme.

Det er ikke sjelden at landbrukspolitisk engasjement kommer til syne hos dem du minst skulle vente det fra. Landbrukets interesser oppleves som legitime i brede lag av befolkningen.

Det har nok sammenheng med at landbruket forbindes med mye annet av det vi synes er viktig: Nærkontakt med naturen, omsorg for dyr og planter, familietradisjoner, spredt bosetting og - ja, hardt arbeid.

Også landbrukets politiske betydning er langt større enn de økonomiske tallene og antallet sysselsatte skulle tilsi. Delvis skyldes jo dette jubilanten, som på en utmerket måte har ivaretatt - og fått forståelse for - interessene til sine medlemmer.

Men det skyldes også landbrukets betydning for å oppnå andre politiske målsettinger som vi nesten tverrpolitisk slutter opp om i landet vårt.

Vi setter pris på det åpne kulturlandskapet selv om mange av oss ikke tenker over hvorfor det er slik og hvor lite som skal til før det ikke er slik lenger. Det er vanskelig å tenke seg levende og vakre bygder over hele landet uten jordbruket.

I bosettingspolitikken spiller landbruket en nøkkelrolle. Men også her ser vi hvordan denne rollen må ivaretas på nye og mer differensierte måter enn tidligere. Landbruket må lete etter andre produkter og nye markeder.

Å ha betydning for andre viktige politiske målsettinger gir næringen en spesiell tyngde. Men samtidig vil alle de funksjonene landbruket skal ivareta, stille enda strengere krav til utformingen av de politiske og økonomiske virkemidlene enn det som gjelder for mange andre deler av næringspolitikken.

Bondelagets jubileum og landbrukets historie representerer på mange måter et riss av Norges økonomiske og næringspolitiske historie. Landbruket har gjennomgått enorme endringer i løpet av disse 100 årene. Næringens plass i økonomien er mindre og bondeinteressenes betydning for det politiske systemet er annerledes.

Dere vet bedre enn de fleste hvordan nye internasjonale og nasjonale rammebetingelser og ny næringsstruktur etterhvert har rokket ved landbrukets dominerende næringspolitiske og økonomiske posisjon - her som andre steder på den nordlige halvkule.

Landbruket kan stå som et eksempel på evnen til fornying og omstilling og evnen til å tilpasse seg nye nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Selv om færre mennesker er direkte sysselsatte i næringen, produserer dere mer enn noen gang. Større deler av Norges areal er dyrket. Slik har landbruket til tross for - eller på grunn av - endrede betingelser klart å skape bedre produkter og mer robust produksjon. Det borger godt for framtida.

Ikke alle næringer har vært like flinke til å takle store forandringer på kort tid. Utfordringene har vært de samme for de fleste næringer, men endringene har kommet senere og dermed sterkere i landbruket. Dette er en erfaring vi alle skal ta med oss.

Rammebetingelsene for landbruket er i mindre grad enn tidligere utelukkende noe vi bestemmer over nasjonalt. Uruguay-runden i GATT inkluderte jordbruksvarer i et internasjonalt regelverk som i mange år har vært gjeldende for andre næringer.

Jeg trenger ikke å bruke tid på å utbrodere hvilke utfordringer dette stiller norsk landbruk overfor. Norges Bondelag har da også spilt en konstruktiv rolle som rådgiver og samtalepartner for Regjeringen i arbeidet for å legge om handels- og tollreglene slik at virkningene av GATT/WTO-avtalen blir mest mulig skånsom for det norske landbruket.

Men vi er på ingen måte ved veis ende. Handelen med landbruksvarer vil ikke bli mindre. Jordbruket og jordbruksproduktene står fremdeles i en særstilling i internasjonal handel og de fleste lands nasjonale næringspolitikk. Likevel kommer vi ikke unna at landbrukspolitikken har fått en ny dimensjon bare de siste par årene. Mer og mer må landbruket agere som en konkurranseutsatt næring.

Jordbruksavtalen og samspillet mellom Norges Bondelag og myndighetene representerer en type forhandlingsøkonomi som er unik i internasjonal - og i norsk - sammenheng. Dette har gitt Bondelaget en enestående mulighet til å utforme næringens egne rammebetingelser. Dette er til næringens fordel - så lenge vi innser behovet for fornying og offensiv tenking. I motsatt fall - hvis man heller benytter forhandlingssystemet til å skyve problemene foran seg - og det gjelder både næringen og politiske myndigheter - representerer det en større fare for næringens overlevelse på lengre sikt.

Myndigheter og næringens organisasjoner må til stadighet finne nye måter landbruket kan bli mer robust på. Hvis ikke, vil vi gjøre næringen en bjørnetjeneste. Det farligste av alt er å sitte stille - inntil demningen brister.

Verken Regjeringen eller Norges Bondelag kan love bøndene en framtid akkurat som i dag. Vår felles jobb er å sikre en gradvis utvikling av næringen slik at utøverne kan ha trygghet for inntekt og levebrød i ei tid med store endringer.

Vi ønsker å opprettholde landbruket - og vi ønsker å betale for det. Landbruket er noe mer enn de produktene det produserer.

Derfor er landbruket spesielt i manges øyne, men det kan aldri holdes utenom samfunnsdebatten og slik sett være politisk fredet.

Uten den omleggingen av landbrukspolitikken som vår nåværende landbruksminister har gått i spissen for, tror jeg det ville vært stilt langt flere spørsmål ved landbrukets - tross alt - helt spesielle stilling som næring.

Det er en livskraftig - noen ganger kanskje vel livskraftig - hundreåring vi feirer i dag. Og hundreåringen representerer en næring som absolutt ikke er mindre livskraftig.

Slik sett har vel de som møttes hjemme hos overlærer Landmark på Den Høyere Landbruksskole på Ås og stiftet Norsk Landmannsforbund i 1896, lyktes med sitt forsett, da de begrunnet forløperen for Norges Bondelag med: "den forhaandenværende Nødtilstand og Erkjendelsen av, at man gjennem sådan Sammenslutning delvis kan modarbeide denne".

Det produseres mer mat til lavere kostnader enn noen gang. Miljøvennlig produksjon er viet mer oppmerksomhet enn tidligere. Nye produkter kommer ut på markedet. Mange er meget flinke til å selge sine produkter også utenfor Norges grenser. Selvforsyningsevnen er god. Jorda holdes i hevd.

Vi har offensive, velutdannede og arbeidssomme bønder. Vi har et klima som gjør det vanskelig for oss i noen sammenhenger, men som i andre gir oss gode fortrinn. Norske produkter har et godt rykte på det norske og det internasjonale markedet.

Vi har store muligheter. La oss utnytte dem. La oss bruke 100-årsjubileet til også å se hvilke enorme omstillingsevner norsk landbruk har og til å se de felles interesser og utfordringer vi står foran.

Lykke til videre.

---

Lagt inn lagt inn 9 februar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen